Hvor mye du får i alderspensjon fra folketrygden, avhenger av hva du har tjent gjennom livet og når du begynner å ta den ut. For deg som er født i 1963 eller senere, står reglene i folketrygdloven kapittel 20. Årskullene 1954–1962 får pensjon etter en blanding av gamle og nye regler. Det er mange valg å ta: når du skal starte uttaket, om du skal ta ut hel eller gradert pensjon, og om du skal fortsette å jobbe. Valgene får betydning for pensjonen resten av livet.
Pensjonen din kommer som regel fra flere kilder:
Denne artikkelen handler først og fremst om alderspensjonen fra folketrygden.
Hvert år legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten opp til 7,1 G til i en pensjonsbeholdning. Ved uttak blir beholdningen omregnet til en årlig pensjon (folketrygdloven § 20-14). Har du hatt lav eller ingen inntekt, sikres du en garantipensjon.
Du kan også få pensjonsopptjening uten lønnsinntekt i noen perioder, for eksempel ved omsorg for små barn (folketrygdloven § 20-8), førstegangstjeneste (folketrygdloven § 20-6) og når du mottar dagpenger (folketrygdloven § 20-7). Pensjonsbeholdningen reguleres hvert år i takt med lønnsveksten (folketrygdloven § 20-18).
Garantipensjonen er et minstenivå for dem som har hatt lav eller ingen inntekt. Den har en ordinær og en høy sats, avhengig av om du bor sammen med en ektefelle med pensjon eller inntekt (folketrygdloven § 20-9). Full garantipensjon krever 40 års trygdetid (folketrygdloven § 20-10).
Du kan ta ut alderspensjon fra 62 år, hel eller gradert, så lenge pensjonen du har opptjent er høy nok. Summen av inntektspensjon og garantipensjon må minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid ved 67 år (folketrygdloven § 20-15).
Pensjonsbeholdningen deles på et delingstall når du tar ut pensjonen (folketrygdloven § 20-13). Delingstallet avhenger av forventet levealder for ditt årskull og alderen ved uttak. Jo tidligere du tar ut, desto høyere delingstall, og desto lavere årlig pensjon. Stiger levealderen, må hvert årskull jobbe litt lenger for å få samme årlige pensjon.
Du kan endre uttaksgraden underveis, for eksempel fra 50 til 100 prosent (folketrygdloven § 20-16). Det er visse begrensninger på hvor ofte du kan endre. Gradert uttak kan være smart hvis du ønsker å trappe ned gradvis, eller hvis du vil la mer av beholdningen stå og vokse.
Er du født i 1954–1962, får du pensjon beregnet delvis etter gamle regler og delvis etter nye regler. Andelen etter de nye reglene øker med en tidel for hvert årskull (folketrygdloven § 20-19). Det finnes også en garanti for rettigheter opptjent før 2010 (folketrygdloven § 20-20). Bruk NAVs kalkulator for å se hva som gjelder for deg.
AFP i privat sektor er et livsvarig tillegg til alderspensjonen for arbeidstakere i virksomheter med tariffavtale som har AFP-ordning. Vilkårene er strenge, blant annet om hvor lenge du har vært ansatt i en AFP-bedrift før uttak. I offentlig sektor er reglene annerledes. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg, og den kan ha egne regler for uttaksalder. Sjekk vilkårene i god tid før du slutter i jobben, fordi et jobbskifte kort tid før pensjonsalder kan føre til at du mister AFP.
Stortinget har vedtatt endringer i pensjonssystemet som blant annet innebærer at aldersgrensene for tidligste uttak og for garantipensjon gradvis skal heves for yngre årskull, i takt med økt levealder. Endringene gjelder ikke alle årskull likt. Sjekk derfor hva som gjelder for ditt årskull på nav.no før du planlegger uttak.
Er du gjenlevende ektefelle, kan du i noen tilfeller ha rett til tillegg i alderspensjonen basert på avdødes opptjening, etter regler som avhenger av når dere er født og hvor lenge dere var gift. For yngre årskull er disse rettighetene i stor grad faset ut. Spør NAV hvis du har mistet ektefellen.
Alderspensjon skattlegges som pensjonsinntekt. Det gis et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt, slik at skatten på lave pensjoner blir lavere. Kombinerer du pensjon og arbeid, kan skatten bli høyere fordi inntektene legges sammen. Husk å bestille nytt skattekort når du starter uttak av pensjon.
Kari (62) vil trappe ned. Hun tar ut 40 prosent pensjon og jobber 60 prosent. Hun får fortsatt opptjening av lønnen, og den gjenværende beholdningen vokser.
Ola (67) jobber fullt og har høy lønn. Han venter med å ta ut pensjon til 70 år. Da får han høyere årlig pensjon fordi beholdningen fordeles på færre forventede leveår.
Fatima (64) har bodd i Norge i 25 år. Garantipensjonen hennes blir avkortet for manglende trygdetid. Hun undersøker om hun har opptjening i hjemlandet som kan gi pensjon etter trygdeavtale.
Uføretrygd går over til alderspensjon ved 67 år. Opptjening under uføretrygd regnes med.
Du får lavere årlig pensjon, men over flere år (folketrygdloven § 20-12).
Arbeid i EØS-land og land Norge har trygdeavtale med, kan gi pensjon fra det landet, og trygdetid kan legges sammen.
Alderspensjon er ikke arv. Gjenlevende kan ha rett til egne ytelser.
Ja. Du kan endre uttaksgraden, også til null, innenfor visse regler. Den delen du ikke tar ut, blir stående i beholdningen.
Ja, alderspensjon er skattepliktig inntekt, men det gis et eget skattefradrag for pensjonsinntekt.
Bruk pensjonskalkulatoren på nav.no for å se hvordan valgene slår ut for deg.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis