Hvem eier en oppfinnelse du gjør på jobben? Hovedregelen er at du som arbeidstaker har samme rett til oppfinnelsene dine som andre oppfinnere (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 3). Men arbeidsgiveren kan ha rett til å overta dem. Reglene står i arbeidstakeroppfinnelsesloven. Spørsmålet blir stadig viktigere i en tid der mange arbeider med teknologi, forskning og produktutvikling, og der en enkelt oppfinnelse kan være verdt mye penger. Her forklarer vi hvilke oppfinnelser loven gjelder, når arbeidsgiveren kan overta, hva du har krav på i vederlag, og hva som gjelder for programvare og andre åndsverk.
Loven gjelder patenterbare oppfinnelser gjort av arbeidstakere i offentlig eller privat tjeneste (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 1). En oppfinnelse er patenterbar når den er ny, har oppfinnelseshøyde og kan utnyttes industrielt. Ideer, forretningsmodeller og ren programkode er som regel ikke patenterbare. For slike resultater gjelder andre regler, blant annet åndsverkloven og avtalen med arbeidsgiveren.
Loven kommer bare til anvendelse når ikke noe annet er avtalt (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 2). Mange arbeidsavtaler har derfor egne bestemmelser om immaterielle rettigheter. Visse regler i loven kan likevel ikke fravikes, blant annet retten til rimelig vederlag og begrensningen for avtaler om fremtidige oppfinnelser etter at du har sluttet.
Har du forsknings- eller oppfinnervirksomhet som en vesentlig del av jobben, og oppfinnelsen er resultat av arbeidet, kan arbeidsgiveren kreve rett til å utnytte den. Det samme kan gjelde andre oppfinnelser som faller innenfor virksomhetens område (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 4).
Det er nyttig å skille mellom tre situasjoner:
Mens arbeidsgiveren vurderer saken, har du som regel ikke lov til å offentliggjøre oppfinnelsen på en måte som kan skade arbeidsgiverens mulighet til å søke patent. Brudd på taushetsplikten om andres oppfinnelser kan være straffbart (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 11).
Meldingen bør beskrive oppfinnelsen så presist at arbeidsgiveren kan vurdere den. Den bør inneholde en teknisk beskrivelse, hvordan oppfinnelsen ble til, og hvem som har bidratt. Er dere flere oppfinnere, bør det fremgå hvem som har gjort hva.
Overtar arbeidsgiveren oppfinnelsen, har du krav på rimelig vederlag. Retten kan ikke avtales bort på forhånd (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7). Vederlaget skal fastsettes ut fra:
Er du ansatt nettopp for å finne opp ting, og lønnen gjenspeiler dette, kan vederlaget være lavt eller i noen tilfeller ikke gå ut over lønnen. Viser oppfinnelsen seg senere å være mye mer verdifull enn forutsatt, kan vederlaget endres (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 10).
Avtaler som begrenser retten din til oppfinnelser du gjør mer enn ett år etter at du sluttet, er ikke bindende (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 9). Søker du patent innen seks måneder etter at du sluttet på en oppfinnelse innenfor den tidligere arbeidsgiverens område, kan den i visse tilfeller regnes som gjort i arbeidsforholdet (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 8). Regelen skal hindre at ansatte venter med å melde oppfinnelser til de har sluttet.
Tvister kan bringes inn for en meklingsnemnd (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 12). Nemnda skal forsøke å få til en minnelig ordning og kan fungere som voldgiftsrett hvis partene er enige (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 13). Utgiftene til nemnda dekkes av det offentlige. Domstolene kan også avgjøre tvister.
Opphavsrett til datamaskinprogrammer som en arbeidstaker lager som del av jobben, går over til arbeidsgiveren (åndsverkloven § 71). For andre åndsverk, som tekster og bilder, avhenger det av avtalen og hva som er nødvendig for arbeidsgiverens virksomhet.
I praksis legger domstolene til grunn at arbeidsgiveren får de rettighetene som er nødvendige for å bruke resultatet av arbeidet i sin vanlige virksomhet, selv om det ikke er avtalt uttrykkelig. Vil du beholde rettigheter til egne tekster, foto eller design, bør det avtales skriftlig.
Arbeidsgiveren har rett til å få melding om oppfinnelser og til å overta oppfinnelser som faller inn under loven, mot vederlag. Samtidig har arbeidsgiveren plikter:
Mange arbeidsgivere har egne retningslinjer for immaterielle rettigheter og bonusordninger for oppfinnelser. Les retningslinjene, men husk at de ikke kan frata deg retten til rimelig vederlag.
Selv om du eier en oppfinnelse, kan du ikke bruke arbeidsgiverens forretningshemmeligheter for å utvikle eller utnytte den. Lojalitetsplikten i arbeidsforholdet og reglene om forretningshemmeligheter setter grenser. Har du brukt arbeidsgiverens utstyr, data eller kunnskap, kan det få betydning både for hvem som har rett til oppfinnelsen og for vederlaget.
Ingrid er ingeniør i en bedrift som lager pumper. Hun utvikler en ny ventil som en del av arbeidsoppgavene. Hun melder oppfinnelsen skriftlig. Arbeidsgiveren gir beskjed innen fire måneder om at den vil overta. Ingrid har krav på rimelig vederlag ut fra ventilens verdi.
Thomas jobber i en bank, men har som hobby å konstruere fiskeutstyr. Han oppfinner et nytt snelle-system på fritiden. Oppfinnelsen har ingen tilknytning til bankens virksomhet, og Thomas eier den selv.
Lise er programmerer og har utviklet et nytt dataprogram som en del av jobben. Opphavsretten går over til arbeidsgiveren etter åndsverkloven. Er programmet også en del av en patenterbar oppfinnelse, kan arbeidstakeroppfinnelsesloven komme i tillegg.
Nei. Du eier oppfinnelsen i utgangspunktet. Arbeidsgiveren kan overta etter reglene over, mot vederlag.
Det avhenger av oppfinnelsens verdi og betydningen av din stilling og arbeidsgiverens innsats (arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7).
Har de ingen tilknytning til arbeidsgiverens virksomhet, eier du dem selv. Faller de innenfor virksomhetens område, kan arbeidsgiveren ha krav.
Dere kan bringe saken inn for meklingsnemnda eller domstolene.
Er du i tvil om oppfinnelsen faller inn under loven, er det tryggest å melde fra. Da får arbeidsgiveren ta stilling, og du unngår senere tvist om at du har holdt noe tilbake.
Loven gjelder arbeidstakere. For ansatte ved universiteter og høyskoler gjelder egne regler for forskningsresultater, blant annet i universitets- og høyskolelovgivningen.
Bare i begrensede tilfeller. Avtaler om oppfinnelser gjort mer enn ett år etter at du sluttet, er ikke bindende.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis