Styringsretten er arbeidsgiverens rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet. Den står ikke i noen enkelt lovparagraf, men er en grunnleggende del av arbeidsforholdet. Den har viktige grenser i lov og arbeidsavtale. Styringsretten er arbeidsgiverens verktøy for å drive virksomheten effektivt. Samtidig skal den utøves saklig og i tråd med arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og arbeidsavtalen. Mange konflikter på arbeidsplassen handler om hvor grensen går.
Innenfor arbeidsavtalen kan arbeidsgiveren som hovedregel bestemme hvordan arbeidet skal organiseres: hvilke oppgaver du skal gjøre, hvilke rutiner som gjelder, hvor på arbeidsstedet du skal jobbe og hvilket utstyr som brukes.
Typiske eksempler på forhold som ligger innenfor styringsretten:
Hvor langt styringsretten rekker, avhenger av hvor vid stillingsbeskrivelsen er. Er du ansatt som «konsulent» i en stor avdeling, kan arbeidsgiveren fordele mange ulike oppgaver til deg. Er du ansatt som «regnskapsfører», kan du ikke uten videre pålegges å jobbe i resepsjonen hver dag. Domstolene ser på om endringen er så omfattende at stillingen har fått et vesentlig annet innhold. Er svaret ja, er det en endringsoppsigelse, og da gjelder reglene om saklig grunn og formkrav.
Arbeidsgiveren kan som regel bestemme når på døgnet arbeidet skal utføres innenfor avtalen og loven. Arbeidstidsordninger skal likevel ikke utsette deg for uheldige fysiske eller psykiske belastninger (arbeidsmiljøloven § 10-2). Overgang fra dagtid til turnus eller nattarbeid vil ofte være en så stor endring at det krever avtale. Søndagsarbeid er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig (arbeidsmiljøloven § 10-10).
Kontrolltiltak skal drøftes med de tillitsvalgte før de innføres, og arbeidstakerne skal informeres om formål, praktiske konsekvenser og varighet (arbeidsmiljøloven § 9-2). Innsyn i e-postkassen din er bare tillatt i særlige tilfeller, og du har som hovedregel rett til å være til stede (arbeidsmiljøloven § 9-5).
Arbeidsgiveren kan ikke bruke styringsretten til å forskjellsbehandle på grunn av for eksempel politisk syn, medlemskap i fagforening eller alder (arbeidsmiljøloven § 13-1). Kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse og andre grunnlag er beskyttet i likestillings- og diskrimineringsloven.
Ved omorganisering kan arbeidsgiveren gjøre mange endringer i medhold av styringsretten. Arbeidstakerne skal holdes informert og medvirke ved endringer som har betydning for arbeidssituasjonen (arbeidsmiljøloven § 4-2). I virksomheter med tariffavtale har de tillitsvalgte rett til informasjon og drøfting etter Hovedavtalen. Endringene må fortsatt være saklige og ikke ramme enkeltpersoner urimelig.
Vesentlige endringer som ligger utenfor styringsretten, må gjennomføres ved avtale med den ansatte eller ved endringsoppsigelse. En endringsoppsigelse er en oppsigelse av den gamle avtalen med tilbud om en ny. Den krever saklig grunn (arbeidsmiljøloven § 15-7) og må være skriftlig (arbeidsmiljøloven § 15-4).
I mange virksomheter er styringsretten også begrenset av tariffavtaler. Hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet gir de tillitsvalgte rett til informasjon og drøfting om viktige endringer, og tariffavtalen kan inneholde regler om arbeidstid, overtidsbetaling og fordeling av vakter. Interne personalhåndbøker og reglementer kan også begrense hva arbeidsgiveren kan gjøre, særlig når arbeidsgiveren har lovet de ansatte bestemte ordninger.
Arbeidsgiveren kan ikke bruke styringsretten til å stoppe lovlige ytringer fra ansatte. Du har rett til å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, og arbeidsgiveren kan ikke straffe deg for forsvarlig varsling. Lojalitetsplikten innebærer likevel at du ikke skal skade arbeidsgiverens interesser unødig, for eksempel ved å spre uriktige påstander. Grensen mellom lojalitet og ytringsfrihet er en konkret vurdering.
Styringsretten gjelder arbeidet, ikke privatlivet ditt. Arbeidsgiveren kan som hovedregel ikke bestemme hva du gjør i fritiden. Unntak kan gjelde når fritidsaktiviteter er direkte i konflikt med arbeidsgiverens interesser, for eksempel at du driver en konkurrerende virksomhet, eller når det gjelder sikkerhetsstillinger med egne krav, som krav til rusfrihet før arbeid.
Kari er ansatt som saksbehandler i en offentlig etat. Lederen bestemmer at hun skal overføres til en annen seksjon i samme bygg, med lignende oppgaver. Dette ligger normalt innenfor styringsretten.
Per er ansatt som lagerarbeider på dagtid. Arbeidsgiveren vil plassere ham i fast nattskift. Overgangen er så vesentlig at den krever avtale eller endringsoppsigelse med saklig grunn.
Linn er butikkansatt. Arbeidsgiveren vil installere kameraer i personalrommet. Det er et kontrolltiltak som krever saklig grunn og må drøftes med tillitsvalgte. Kameraovervåking av et pauserom vil sjelden være forholdsmessig.
Omar får beskjed om å jobbe overtid hver kveld i flere måneder for å ta igjen etterslep. Overtid krever et særlig og tidsavgrenset behov, og det er grenser for hvor mye overtid som kan pålegges.
Ja, innenfor rammen av stillingen. Vesentlige endringer som gjør at du i realiteten får en annen jobb, kan ikke gjøres ensidig.
Nei. Organisasjonsfriheten er grunnlovsfestet (grunnloven § 101).
Ta det opp skriftlig, involver tillitsvalgt eller verneombud, og kontakt Arbeidstilsynet ved brudd på arbeidsmiljøloven.
Ja. Fordeling av oppgaver og prosjekter er en kjerne i styringsretten, så lenge fordelingen er saklig.
Det avhenger av hva som er avtalt om arbeidssted. Flytting til et annet sted langt unna krever normalt avtale.
Arbeidsgiveren fastsetter tidspunktet etter drøfting med deg, men ferieloven gir deg rett til hovedferie i sommerperioden.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis