← Alle artikler
Studentrettigheter

Eksamen og tilrettelegging — hva kan du kreve?

📅 30. mars 2026 ⏱ 6 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Har du en funksjonsnedsettelse eller andre særskilte behov, har du rett til tilrettelegging på eksamen. For studenter står reglene i universitets- og høyskoleloven, og retten følger også av likestillings- og diskrimineringsloven. Formålet er at eksamen skal måle kunnskapene og ferdighetene dine, ikke funksjonsnedsettelsen. Tilrettelegging gir deg ikke en fordel fremfor andre, men like muligheter. Her forklarer vi hvem som har rett, hvilke tiltak som er vanlige, hvordan du søker, og hva du kan gjøre hvis du får avslag.

Rett til tilrettelegging

Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen, så lenge det ikke er en uforholdsmessig byrde for institusjonen (universitets- og høyskoleloven § 10-5). Det samme følger av likestillings- og diskrimineringsloven § 21, som også gjelder elever.

Vanlige tiltak er utvidet tid, eget rom, pauser, PC med hjelpeprogrammer, opplest oppgave eller muntlig i stedet for skriftlig. Tilretteleggingen skal ikke senke de faglige kravene.

Gravide studenter har egne rettigheter, blant annet til utsatt eksamen nær termin (universitets- og høyskoleloven § 10-6, likestillings- og diskrimineringsloven § 23).

Hvem kan få tilrettelegging?

Retten gjelder studenter med blant annet:

  • lese- og skrivevansker, som dysleksi
  • ADHD, autisme og andre nevrologiske tilstander
  • syns- og hørselshemminger
  • kroniske sykdommer, som diabetes, epilepsi eller revmatisme
  • psykiske lidelser, som angst og depresjon
  • midlertidige skader, som brukket arm
  • graviditet og amming

Det er behovet, ikke diagnosen, som er avgjørende. Midlertidige behov kan også gi rett til tilrettelegging.

Hva er en uforholdsmessig byrde?

Studiestedet kan avslå tilrettelegging som er en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen legges det vekt på effekten av tilretteleggingen, kostnadene og studiestedets ressurser. De fleste vanlige tiltak, som ekstra tid og eget rom, er ikke uforholdsmessig byrdefulle.

Slik søker du

Søk skriftlig til studiestedet innen fristen de har satt, og legg ved dokumentasjon, for eksempel legeerklæring eller sakkyndig vurdering. Avslag er et vedtak du kan klage på.

Steg for steg

  1. Finn fristen. Mange studiesteder har en søknadsfrist hvert semester.
  2. Skaff dokumentasjon fra lege, psykolog eller annen fagperson som beskriver behovet.
  3. Beskriv hvilke tiltak du trenger, og hvorfor de hjelper.
  4. Søk skriftlig gjennom studiestedets system.
  5. Sjekk vedtaket og om tiltakene gjelder alle eksamener eller bare enkelte.
  6. Klag hvis du får avslag eller for lite tilrettelegging.

Akutt behov

Oppstår behovet etter fristen, for eksempel ved en skade kort tid før eksamen, kan du likevel søke. Studiestedet skal vurdere søknaden, selv om fristen er ute.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Læringsmiljø og universell utforming

Universiteter og høyskoler har ansvar for at læringsmiljøet er fullt forsvarlig (universitets- og høyskoleloven § 10-1), og for at lokaler, digitale systemer og undervisning så langt mulig er universelt utformet (universitets- og høyskoleloven § 10-2). Universell utforming betyr at løsningene skal kunne brukes av alle, uten at det trengs individuell tilrettelegging. Når universell utforming ikke er nok, kommer retten til individuell tilrettelegging inn.

Tilrettelegging i praksis

Mange studier har praksisperioder, for eksempel i helse- og lærerutdanningene. Retten til tilrettelegging gjelder også i praksis. Det kan for eksempel være tilpasset arbeidstid, hjelpemidler eller ekstra veiledning. Praksisstedet og studiestedet må samarbeide om tilretteleggingen. De faglige kravene som skal vurderes, kan likevel ikke senkes.

Tilrettelegging i videregående skole

I videregående skole søker du om tilrettelegging til skolen. Vanlige tiltak er utvidet tid, bruk av PC med retteprogram, opplesing av oppgaver, eget rom og muntlig i stedet for skriftlig prøving. Elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring kan ha egne rettigheter knyttet til vurdering. Søknadsfristene varierer mellom fylkeskommunene, så sjekk fristen tidlig i skoleåret.

Personvern

Opplysninger om helse og funksjonsnedsettelse er sensitive. Studiestedet skal bare bruke opplysningene til å behandle søknaden og gjennomføre tilretteleggingen. Sensorer får som hovedregel ikke vite hvem som har fått tilrettelegging. Du bestemmer selv om du vil fortelle medstudenter eller forelesere om behovet.

Sykdom på eksamensdagen

Blir du syk på eksamensdagen, eller under eksamen, har mange studiesteder ordninger med utsatt eksamen eller ny eksamen. Du må som regel levere legeerklæring innen en kort frist. Sjekk reglene i studiestedets eksamensforskrift. Har du en kronisk sykdom som kan gi akutte utfordringer, kan det være lurt å søke tilrettelegging på forhånd, for eksempel med mulighet for pauser eller tilgang til mat og medisiner.

Andre rettigheter knyttet til eksamen

Du har rett til å få begrunnelse for karakteren hvis du ber om det innen én uke etter at sensuren er kunngjort (universitets- og høyskoleloven § 11-8). Begrunnelsen kan være nyttig hvis du vurderer å klage. Har du hatt fravær på grunn av sykdom, har mange studiesteder ordninger med utsatt eller ny eksamen. Du kan også ha rett til permisjon fra studiene i visse situasjoner (universitets- og høyskoleloven § 10-7).

Eksempler

Emma har dysleksi og studerer sykepleie. Hun får 25 prosent ekstra tid og mulighet til å bruke talesyntese på skriftlige eksamener.

Jonas brakk armen to uker før eksamen. Han søker om tilrettelegging etter fristen og får skrive med en sekretær.

Sara er gravid med termin dagen etter en eksamen. Hun har rett til utsatt eksamen og søker om det.

Vanlige feil

  • Å glemme søknadsfristen.
  • For lite dokumentasjon.
  • Å ikke beskrive konkrete tiltak.
  • Å tro at tilrettelegging senker kravene. Det gjør det ikke.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder dette i videregående skole?

Ja, elever har rett til individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven § 21, og opplæringsloven har egne regler om tilrettelegging ved eksamen.

Hva hvis tilretteleggingen ikke ble gitt?

Du kan klage på formelle feil ved eksamen innen tre uker etter at du ble eller burde ha blitt kjent med feilen (universitets- og høyskoleloven § 11-9). Er du uenig i karakteren, kan du klage innen tre uker etter at resultatet er kunngjort (universitets- og høyskoleloven § 11-10).

Hva kan jeg gjøre hvis jeg føler meg diskriminert?

Manglende tilrettelegging regnes som diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven § 12). Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis veiledning, og saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven § 8).

Gjelder retten også på hjemmeeksamen og muntlig eksamen?

Ja. Tilrettelegging kan gis for alle eksamensformer, for eksempel ekstra tid på hjemmeeksamen eller pauser under muntlig eksamen.

Kan jeg få tilrettelegging for psykiske plager?

Ja. Angst, depresjon og andre psykiske lidelser kan gi rett til tilrettelegging, for eksempel eget rom eller pauser.

Hvor lang tid tar det å få svar?

Det varierer. Søk så tidlig som mulig, helst ved semesterstart.

Står det på vitnemålet at jeg har hatt tilrettelegging?

Nei. Tilrettelegging fremgår ikke av vitnemålet.

Må jeg søke på nytt hvert semester?

Det avhenger av studiestedet. Ved varige behov kan vedtaket gjelde for hele studieløpet.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis