← Alle artikler
Generelt

Hva er fri rettshjelp og hvem kan søke?

📅 30. oktober 2025 ⏱ 8 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som skal sikre juridisk hjelp til dem som ikke har råd til advokat (rettshjelploven § 1). Den gis som fritt rettsråd (advokathjelp utenfor domstolen) og fri sakførsel (advokat og gebyr i rettssaker). Ordningen skal sikre at viktige personlige saker ikke avgjøres av hvem som har råd til å betale for juridisk hjelp. Den dekker ikke alle saker, og i mange saker må du ha lav inntekt og formue for å få støtte.

I denne artikkelen forklarer vi hvilke saker som omfattes, hvem som kvalifiserer, hvordan du søker, og hva du kan gjøre hvis du får avslag.

Hvem kan søke?

Fri rettshjelp gis til fysiske personer, og unntaksvis til ideelle organisasjoner (rettshjelploven § 4). Det er to veier:

Uten behovsprøving. I noen sakstyper får du hjelp uansett inntekt, blant annet i saker om tvangsinngrep og i en del barnevernssaker og utlendingssaker (rettshjelploven § 11, rettshjelploven § 16).

Med behovsprøving. I andre saker, for eksempel om barnefordeling, oppsigelse fra bolig, oppsigelse fra jobb og erstatning ved personskade, må du ha inntekt og formue under grensene fastsatt i forskrift (rettshjelploven § 11). Saken må dessuten være viktig for deg personlig.

Fritt rettsråd og fri sakførsel

  • Fritt rettsråd er advokathjelp utenfor domstolene, for eksempel råd, brevskriving, forhandlinger og bistand i forvaltningssaker (rettshjelploven § 14). Behandling for forliksrådet regnes også som fritt rettsråd (rettshjelploven § 10).
  • Fri sakførsel gjelder saker for domstolene, for eksempel tingretten og lagmannsretten. Vilkårene står i egne regler (rettshjelploven § 16), og fri sakførsel omfatter blant annet advokat, rettsgebyr og utgifter til nødvendige bevis (rettshjelploven § 22).

Hvilke saker er prioritert?

Med behovsprøving er det særlig disse sakstypene som kan få fri rettshjelp:

  • foreldreansvar, bosted og samvær for barn
  • ekteskapssaker, blant annet separasjon, skilsmisse og deling av felleseie
  • oppsigelse eller utkastelse fra egen bolig
  • oppsigelse eller avskjed fra arbeid
  • erstatning for personskade
  • klager over vedtak om trygd og pensjon i noen tilfeller

Saker om næringsvirksomhet, alminnelige forbrukerkjøp og de fleste kontraktstvister faller vanligvis utenfor.

Subsidiær ordning

Fri rettshjelp er subsidiær. Det betyr at du ikke får fri rettshjelp hvis du kan få dekket utgiftene på annen måte, for eksempel gjennom forsikring, fagforening eller en motpart som skal betale saksomkostninger (rettshjelploven § 5). Mange innbo- og husforsikringer har rettshjelpsdekning for tvister, og det må sjekkes først.

Hvordan søker du?

De fleste søker gjennom en advokat. Advokaten kan i mange saker selv innvilge fritt rettsråd, og ellers sender advokaten søknaden til statsforvalteren (rettshjelploven § 13). Legg ved skattemelding eller skatteoppgjør og opplysninger om saken.

Fritt rettsråd dekker nødvendige utgifter til rådgivning og bistand fra advokat (rettshjelploven § 14). Behandling for forliksrådet regnes som fritt rettsråd (rettshjelploven § 10).

Steg for steg

  1. Finn ut om saken er av en type som kan få fri rettshjelp. Advokaten eller statsforvalteren kan svare.
  2. Sjekk forsikringene dine for rettshjelpsdekning.
  3. Kontakt en advokat som tar saker med fri rettshjelp. Spør om dette før du avtaler første møte.
  4. Fyll ut søknaden sammen med advokaten. Søknadsskjemaet finnes hos statsforvalteren og domstolene.
  5. Dokumenter inntekt og formue med siste skatteoppgjør, og forsørgeransvar hvis du har det.
  6. Vent på vedtak. Får du innvilget, dekker staten advokatens salær etter offentlig sats, fratrukket eventuell egenandel.

Hvem avgjør?

Søknad om fritt rettsråd avgjøres av statsforvalteren, men advokaten kan i noen saker innvilge selv. Fri sakførsel innvilges av statsforvalteren eller av retten (rettshjelploven § 19). I noen familiesaker oppnevner retten prosessfullmektig (rettshjelploven § 20).

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Hva dekkes, og hva dekkes ikke?

Fri rettshjelp dekker advokatens arbeid etter offentlig salærsats. Ved fritt rettsråd er det fastsatt et stykkpris- eller timeantall for mange sakstyper, og advokaten må søke om utvidelse hvis saken krever mer arbeid. Ved fri sakførsel dekkes advokat, rettsgebyr og nødvendige utgifter til bevisførsel, som sakkyndige og vitner.

Fri rettshjelp dekker som hovedregel ikke:

  • motpartens saksomkostninger hvis du taper saken
  • advokatarbeid ut over det som er innvilget
  • saker som ikke er omfattet av ordningen, selv om de er viktige for deg
  • tid advokaten bruker på forhold som ikke er nødvendige for saken

Får du økonomisk gevinst av saken, for eksempel et stort erstatningsbeløp eller en stor andel ved et skifte, kan det offentlige kreve utgiftene refundert (rettshjelploven § 8).

Inntekts- og formuesgrensene

Grensene for inntekt og formue er fastsatt i forskrift og justeres fra tid til annen. Det er bruttoinntekt og nettoformue som legges til grunn, og grensene er høyere for par og for personer med forsørgeransvar. Ligger du litt over grensene, kan du likevel få innvilget fri rettshjelp i særlige tilfeller, for eksempel når saken er spesielt viktig eller utgiftene er store. Sjekk gjeldende grenser hos statsforvalteren eller på regjeringens nettsider før du søker.

Egenandel

Får du fri rettshjelp etter behovsprøving, må du som regel betale en egenandel (rettshjelploven § 9). Egenandelen avhenger av inntekten din. Har du lav inntekt, kan du slippe egenandel. Ved fri rettshjelp uten behovsprøving er det ingen egenandel.

Eksempler

Maria er alenemor med lav inntekt. Faren til barnet vil ha barnet boende fast hos seg og har gått til tingretten. Saken gjelder bosted for barn, og Marias inntekt er under grensen. Hun får fri sakførsel og betaler en lav egenandel.

Tor har fått oppsigelse fra leiligheten han leier. Han mener oppsigelsen er usaklig. Saken gjelder oppsigelse fra egen bolig, og han får fritt rettsråd til å skrive protest og forhandle med utleieren.

Ali har klaget på et vedtak fra UDI om utvisning. Han har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker der loven gir slik rett.

Lene har en tvist med en håndverker om et bad til 200 000 kroner. Slike saker faller som regel utenfor ordningen. Hun sjekker innboforsikringen og finner at den har rettshjelpsdekning med egenandel.

Vanlige feil

  • Å anta at man ikke kvalifiserer. Sjekk grensene. Mange med lav eller middels inntekt kan få støtte.
  • Å glemme forsikringen. Har du rettshjelpsforsikring, må den brukes først.
  • Å søke for sent. Fri rettshjelp kan i noen tilfeller gis etter at saken er ferdig (rettshjelploven § 6), men det er tryggest å søke før advokaten starter arbeidet.
  • Å oppgi feil opplysninger. Feil opplysninger kan føre til at bevillingen trekkes tilbake, og at du må betale tilbake (rettshjelploven § 8).
  • Å ikke spørre advokaten. Ikke alle advokater tar saker med fri rettshjelp. Spør før du starter.

Gratis rettshjelp utenom ordningen

Selv om du ikke kvalifiserer, finnes det gratis hjelp:

  • Studentdrevne rettshjelptiltak som Juss-Buss, Jussformidlingen, Jushjelpa og JURK gir gratis råd i mange sakstyper.
  • Advokatvakter i flere byer gir kort gratis veiledning.
  • Fri rettshjelp-kontorer og kommunale tilbud finnes enkelte steder.
  • Fagforeninger gir ofte juridisk bistand til medlemmer i arbeidsrettssaker.
  • Forbrukerrådet og Husleietvistutvalget gir veiledning og behandler saker til lav kostnad.

Klage på avslag

Avslag på søknad om fri rettshjelp kan påklages (rettshjelploven § 26). Klagen sendes til statsforvalteren, som oversender den til Statens sivilrettsforvaltning hvis vedtaket opprettholdes. Avgjørelser fra domstolen om fri sakførsel kan ankes (rettshjelploven § 27). Les vedtaket nøye, og forklar i klagen hvorfor saken er viktig for deg og hvorfor du mener vilkårene er oppfylt.

Ofte stilte spørsmål

Hva er kravene?

Saktypen og, i mange saker, inntekt og formue under fastsatte grenser.

Hvem gir rettshjelpen?

Privatpraktiserende advokater eller offentlige advokatkontorer (rettshjelploven § 2).

Må jeg betale egenandel?

Ofte ja, avhengig av inntekt. Uten behovsprøving er det ingen egenandel.

Hva hvis jeg ikke får fri rettshjelp?

Sjekk om du har rettshjelpsforsikring i innbo- eller husforsikringen. Studentdrevne rettshjelpstiltak og advokatvakter gir også gratis hjelp. Avslag kan påklages.

Hvilken dokumentasjon trenger jeg?

Siste skatteoppgjør eller skattemelding, opplysninger om forsørgeransvar og en kort beskrivelse av saken. Advokaten hjelper deg med resten.

Hvor lang tid tar det å få svar?

Innvilger advokaten selv, går det raskt. Søknader som sendes til statsforvalteren, kan ta noen uker. Haster saken, bør advokaten be om rask behandling.

Kan jeg velge advokat selv?

Ja, som hovedregel kan du velge advokat, forutsatt at advokaten tar saker med fri rettshjelp.

Dekker fri rettshjelp motpartens saksomkostninger hvis jeg taper?

Fri sakførsel dekker dine egne utgifter. Hvis du taper saken, kan du bli pålagt å dekke motpartens saksomkostninger. Retten kan ta hensyn til at du har fri sakførsel.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis