← Alle artikler
Borettslag og sameie

Husordensregler i borettslag — hva er bindende og hva er ikke?

📅 8. februar 2026 ⏱ 9 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Husordensregler bestemmer hvordan beboerne i et borettslag eller sameie skal bruke boligen og fellesarealene: ro om natten, bruk av vaskeri og sykkelbod, grilling på balkongen, avfall og parkering. Men ikke alt som står i et oppslag i oppgangen, er bindende. Reglene må være vedtatt av riktig organ, de må holde seg innenfor loven, og de kan ikke gripe inn i det som er din private rett som eier. Her forklarer vi hvem som kan fastsette husordensregler, hva de kan og ikke kan bestemme, og hva som skjer hvis noen bryter dem.

Hvem kan fastsette husordensregler?

Svaret er forskjellig for borettslag og eierseksjonssameier:

Borettslag Eierseksjonssameie
Hvem fastsetter ordensreglene Styret Årsmøtet
Hjemmel burettslagslova § 5-11 fjerde ledd eierseksjonsloven § 28
Kan overstyres av Generalforsamlingen Årsmøtet selv, med vanlig flertall
Vedtekter endres av Generalforsamlingen, normalt med to tredjedels flertall Årsmøtet, med to tredjedels flertall

I et borettslag kan styret fastsette «vanlege ordensreglar for eigedommen» (burettslagslova § 5-11). Generalforsamlingen har likevel den øverste myndigheten i laget (burettslagslova § 7-1) og kan endre eller oppheve reglene styret har gitt.

I et eierseksjonssameie er det årsmøtet som kan fastsette vanlige ordensregler (eierseksjonsloven § 28). Styret kan ikke på egen hånd innføre nye ordensregler i et sameie. Beslutningen tas med vanlig flertall av de avgitte stemmene, med mindre loven krever noe annet (eierseksjonsloven § 49).

Husordensreglene er noe annet enn vedtektene. Vedtektene er sameiets eller borettslagets «grunnlov» og regulerer for eksempel styrets størrelse, fordeling av kostnader og eventuelle begrensninger i utleie. I et sameie kan vedtektene bare fastsettes eller endres av årsmøtet, som hovedregel med minst to tredjedels flertall (eierseksjonsloven § 27).

Hva kan husordensregler bestemme?

Loven sier «vanlige ordensregler». Det betyr praktiske regler om hvordan eiendommen skal brukes, slik at beboerne kan bo sammen uten unødige plager. Typiske og gyldige regler er:

  • Ro i boligen fra for eksempel kl. 23 til kl. 07, og mer hensyn ved arbeid med støyende verktøy i helger og helligdager
  • Fellesarealer: at trapper og ganger holdes fri for sko, barnevogner og sykler av hensyn til rømningsveier
  • Vaskeri og bod: booking, rengjøring etter bruk og hva som kan lagres i fellesboder
  • Avfall: kildesortering og at grovavfall ikke settes i søppelrommet
  • Grilling: for eksempel forbud mot kullgrill på balkong, men tillatelse til elektrisk grill
  • Parkering: hvor gjester kan parkere og at fellesarealer ikke brukes til langtidslagring av biler
  • Røyking i fellesarealer, og i noen tilfeller på balkonger nær naboens vindu

Reglene må være saklige og like for alle. De bør være skriftlige og gjøres kjent for alle beboere, også leietakere, for eksempel i oppgangen eller på nettsiden til laget.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Hva kan husordensregler ikke bestemme?

Ordensregler er ment for det praktiske. De kan ikke brukes til å innskrenke rettigheter som loven eller vedtektene gir deg. Noen eksempler:

  • Utleie: Retten til å leie ut boligen er regulert i loven og eventuelt vedtektene, ikke i husordensreglene. Et forbud mot utleie i en husordensregel er ikke bindende.
  • Bruk av egen bolig: Du har enerett til å bruke din egen bruksenhet (eierseksjonsloven § 25). Ordensregler kan regulere støy og sikkerhet, men ikke hvordan du innreder eller bruker leiligheten innenfor husets vegger.
  • Kostnader: Hvordan felleskostnadene fordeles, følger av loven og vedtektene (eierseksjonsloven § 29). Ordensreglene kan ikke pålegge enkeltbeboere nye avgifter.
  • «Bøter»: Et borettslag eller sameie kan ikke ilegge beboerne bøter eller gebyrer for brudd på husordensreglene, med mindre det følger av lov eller er avtalt. Laget kan derimot kreve erstatning for tap og bruke reglene om advarsel og salgspålegg, se nedenfor.
  • Diskriminering: Regler som rammer bestemte grupper uten saklig grunn, er ikke gyldige.

Et særlig tema er dyrehold. Både borettslag og sameier kan forby dyr, men selv om det er forbud, kan du holde dyr hvis gode grunner taler for det og dyret ikke er til ulempe for de andre (burettslagslova § 5-11, eierseksjonsloven § 28). En førerhund eller et dyr som er viktig for helsen til et barn, er typiske eksempler på gode grunner. I sameier er dyrehold i utgangspunktet tillatt, og et forbud må stå i vedtektene eller ordensreglene.

Den generelle plikten til å ta hensyn

Selv om det ikke står noe i husordensreglene, gjelder lovens hovedregel: Bruken av boligen og fellesarealene må ikke på en urimelig eller unødvendig måte være til skade eller ulempe for de andre (burettslagslova § 5-11, eierseksjonsloven § 25). Det betyr at også atferd som ikke er nevnt i reglene, kan være et brudd, for eksempel gjentatt bråk på natten, sterk lukt eller at du sperrer naboens tilgang til boden.

Husordensreglene kan presisere hva som er akseptabelt, men de kan ikke gjøre noe lovlig til et vesentlig mislighold bare ved å kalle det et brudd.

Hva skjer hvis noen bryter husordensreglene?

Reaksjonene følger en trapp:

  1. Muntlig eller skriftlig påminnelse fra styret. De fleste saker løses her.
  2. Skriftlig advarsel. Advarselen skal opplyse om at vesentlig mislighold gir laget eller sameiet rett til å kreve boligen solgt (burettslagslova § 5-22, eierseksjonsloven § 38).
  3. Pålegg om salg. Fortsetter det vesentlige misligholdet etter advarselen, kan laget eller styret pålegge eieren å selge. I borettslag skal fristen for å selge være minst tre måneder, og pålegget skal opplyse om at andelen ellers kan bli tvangssolgt (burettslagslova § 5-22).
  4. Fravikelse (utkastelse). Ved oppførsel som gir fare for ødeleggelse av eiendommen eller er til alvorlig plage for de andre, kan laget kreve fravikelse gjennom tingretten (burettslagslova § 5-23, eierseksjonsloven § 39). Dette er en svært inngripende reaksjon som bare brukes i alvorlige saker.

Terskelen for salgspålegg er høy. Det kreves vesentlig mislighold, og det må normalt ha gått en skriftlig advarsel først. Enkelttilfeller av høy musikk, en sykkel i oppgangen eller en grillfest som varte for lenge, er ikke nok.

Leier du ut boligen, er det du som eier som er ansvarlig overfor laget for at leietakeren følger reglene. Gjør leietakeren vesentlige brudd, kan det være grunnlag for å si opp eller heve leieavtalen etter husleieloven.

Hvis du mener en regel er ugyldig

  • Spør styret hvem som har vedtatt regelen, og når. Be om protokollen fra møtet. I borettslag skal protokollen fra generalforsamlingen holdes tilgjengelig for andelseierne (burettslagslova § 7-9).
  • Fremm forslag til generalforsamlingen eller årsmøtet om å endre eller oppheve regelen. Fristen for å sende inn saker står i vedtektene eller innkallingen.
  • Gå til domstolene hvis et vedtak er ugyldig og saken er viktig nok. Reager raskt, og ta gjerne kontakt med en rådgiver tidlig.

Det er ofte lurt å følge regelen mens du arbeider for å få den endret. Da unngår du advarsler som kan brukes mot deg senere.

Slik lager styret gode husordensregler

  • Hold reglene korte og konkrete, med klokkeslett og eksempler.
  • Forklar hvorfor regelen finnes, for eksempel brannsikkerhet i trappene.
  • Sjekk at regelen er vedtatt av riktig organ: styret i borettslag, årsmøtet i sameie.
  • Ikke ta inn regler om utleie, kostnader eller bøter.
  • Gå gjennom reglene hvert år og fjern det som er utdatert.
  • Del ut reglene til nye eiere og beboere, og heng dem opp i oppgangen.

Eksempler

Ingrid bor i et borettslag der styret har vedtatt at det skal være ro fra kl. 23. Naboen har fester til kl. 03 flere helger på rad. Styret sender først en påminnelse, så en skriftlig advarsel som viser til at vesentlig mislighold kan gi grunnlag for salgspålegg. Festene stopper.

Sameiet Solsiden fikk et oppslag fra styret om at det var forbudt å leie ut leilighetene på Airbnb. Regelen var ikke vedtatt av årsmøtet og sto ikke i vedtektene. Den var derfor ikke bindende som husordensregel. Sameiet måtte behandle saken på årsmøtet som et forslag til vedtektsendring.

Ali har en hund som hjelper datteren hans med angst. Borettslaget har forbud mot dyrehold. Fordi det er gode grunner for dyreholdet og hunden ikke er til ulempe for andre, kan han likevel ha den.

Ofte stilte spørsmål

Er husordensregler juridisk bindende?

Ja, når de er vedtatt av riktig organ og holder seg innenfor «vanlige ordensregler». I borettslag fastsettes de av styret, i sameier av årsmøtet. Regler som går ut over dette, for eksempel forbud mot utleie, er ikke bindende som ordensregler.

Kan borettslaget gi meg bot for å bryte husordensreglene?

Nei, ikke uten særskilt grunnlag. Laget kan gi advarsel, kreve erstatning for skade og i alvorlige tilfeller pålegge salg. Det kan ikke ilegge bøter på egen hånd.

Kan jeg bli kastet ut for å bryte husordensreglene?

Bare ved vesentlig mislighold etter skriftlig advarsel kan du få pålegg om å selge. Fravikelse krever oppførsel som gir fare for ødeleggelse eller er til alvorlig plage for andre, og må gå via tingretten (burettslagslova §§ 5-22 og 5-23, eierseksjonsloven §§ 38 og 39).

Kan styret i et sameie lage husordensregler alene?

Nei. I eierseksjonssameier er det årsmøtet som fastsetter ordensreglene (eierseksjonsloven § 28). I borettslag kan styret gjøre det (burettslagslova § 5-11).

Kan husordensreglene forby grilling på balkongen?

Ja, det er en vanlig og gyldig ordensregel, særlig av brannhensyn. Mange tillater elektrisk grill eller gassgrill og forbyr kullgrill.

Gjelder husordensreglene for leietakere?

Ja. Eieren skal sørge for at leietakeren kjenner reglene og følger dem, og er ansvarlig overfor laget for brudd.

Hvordan endrer vi husordensreglene?

I borettslag kan styret endre dem, og generalforsamlingen kan overstyre. I sameier må endringen vedtas av årsmøtet. Send inn forslaget innen fristen for saker til møtet.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis