Et skjøte er dokumentet som overfører eiendomsretten til en fast eiendom fra selgeren til kjøperen. Når skjøtet blir tinglyst, registreres kjøperen som eier i grunnboken, det offentlige registeret over fast eiendom som Kartverket fører. Mange tror at skjøtet er selve kjøpekontrakten. Det er det ikke. Kjøpekontrakten er avtalen om salget, mens skjøtet er dokumentet som gjennomfører eierskiftet i grunnboken. Her forklarer vi hva et skjøte er, hva det må inneholde, hvem som signerer, hva det koster å tinglyse, og hva som kan gå galt.
Ved et boligkjøp skjer det tre ting:
Kjøperen kan kreve skjøte av selgeren når kjøperen har oppfylt sine plikter etter avtalen, i praksis når kjøpesummen er betalt (avhendingslova § 2-3).
Skjøtet signeres av selgeren, som er den som overdrar eiendommen. Er det flere eiere, må alle signere. Et dokument som gir uttrykk for en rettshandel, kan bare tinglyses når den som utsteder det, har grunnbokshjemmel eller samtykke fra hjemmelshaveren (tinglysingsloven § 13). Selger noen en eiendom de ikke står som eier av, for eksempel en arving før skiftet er gjennomført, må hjemmelen ordnes først.
Kjøperen signerer normalt ikke selve skjøtet, men må ofte fylle ut og signere en egenerklæring om konsesjonsfrihet. Den bekrefter at kjøpet ikke krever konsesjon, slik det er for vanlige boligtomter og bebygde boligeiendommer under visse arealgrenser (konsesjonsloven § 4).
Kartverket har en fast blankett for skjøte, som også kan sendes elektronisk. Den inneholder blant annet:
Skjøtet beskriver ikke grenser, areal, heftelser eller betalingsvilkår. Det står i kjøpekontrakten, i matrikkelen og i grunnboken. Hvilke servitutter og rettigheter som følger eiendommen, ser du i grunnboksutskriften.
Tinglysing gir rettsvern. Et registrert dokument går foran rettigheter som ikke er registrert samtidig eller tidligere (tinglysingsloven § 20). Selger en uærlig selger samme bolig to ganger, vinner den kjøperen som først får tinglyst skjøtet sitt, så sant han var i god tro. En eldre rettighet går likevel foran hvis den som tinglyser kjente eller burde kjent til den (tinglysingsloven § 21).
Tinglysing beskytter også mot selgerens kreditorer. Får selgeren utlegg i eiendommen før skjøtet er tinglyst, kan kreditoren gå foran kjøperen. Derfor bruker meglere et sikringsdokument (skjøte eller pantedokument som sikkerhet) som tinglyses straks etter kontraktsignering, og som sperrer for at andre kan få rettsvern før det endelige skjøtet tinglyses.
Bare dokumenter som gjelder rettigheter i fast eiendom, kan tinglyses i grunnboken (tinglysingsloven § 12).
Ved arv og skifte mellom ektefeller gjelder egne regler, og noen overføringer er fritatt for dokumentavgift, for eksempel når en sameier overtar sin egen andel ved oppløsning av et sameie (stortingsvedtak om dokumentavgift for 2026 § 2).
Kjøper du en andel i et borettslag, kjøper du ikke fast eiendom, men en andel i laget. Det utstedes derfor ikke skjøte, og det betales ikke dokumentavgift. Andelen registreres i borettsregisteret. Det samme gjelder aksjeleiligheter. Eierseksjoner og selveiende boliger overdras derimot med skjøte.
Ikke alle eiendomsoverdragelser skjer med megler:
Du kan fylle ut skjøtet selv med Kartverkets blankett. Pass på riktige matrikkeldata, at alle hjemmelshavere signerer, og at det betales riktig dokumentavgift. Er det pant i eiendommen, må banken samtykke eller pantet slettes. Ved overdragelse til et barn eller mellom samboere kan det i tillegg ha betydning for arv, skatt og fremtidig salg. Få gjerne hjelp hvis eiendommen er verdifull eller det er flere parter.
Kari og Ole kjøper en enebolig for 6 millioner kroner gjennom megler. Megleren tinglyser et sikringsdokument dagen etter kontraktsignering. Når kjøpesummen er betalt ved overtakelsen, tinglyses skjøtet. De betaler 150 000 kroner i dokumentavgift og blir registrert som eiere med halvparten hver.
Erik overtar foreldrenes hytte som gave. Foreldrene fyller ut og signerer skjøtet, og Erik signerer egenerklæringen om konsesjonsfrihet. Selv om han ikke betaler noe, beregnes dokumentavgiften av hyttas salgsverdi.
Lise kjøper en leilighet i et borettslag. Hun får ikke noe skjøte og betaler ikke dokumentavgift. Overdragelsen registreres i borettsregisteret.
Et skjøte er dokumentet som overfører eiendomsretten til en fast eiendom fra selgeren til kjøperen. Når det tinglyses, blir kjøperen registrert som eier i grunnboken.
Selgeren, som er hjemmelshaveren. Er det flere eiere, må alle signere. Kjøperen signerer som regel en egenerklæring om konsesjonsfrihet.
Dokumentavgiften er 2,5 prosent av salgsverdien i 2026, minst 250 kroner. I tillegg kommer Kartverkets tinglysingsgebyr.
Nei. Andeler i borettslag er ikke fast eiendom. Det utstedes ikke skjøte og betales ikke dokumentavgift.
Kjøpekontrakten er avtalen om kjøpet, med pris og vilkår. Skjøtet er dokumentet som overfører eiendomsretten og registreres i grunnboken.
Ja. Kartverket har en blankett som kan fylles ut av partene selv. Det krever riktige opplysninger om eiendommen og underskrift fra alle hjemmelshavere.
Når du har oppfylt dine plikter etter kjøpekontrakten, normalt når hele kjøpesummen er betalt (avhendingslova § 2-3).
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Les også: Hjemmel og tinglysing
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis