← Alle artikler
Eiendomsrett

Hva er et skjøte?

📅 28. januar 2026 ⏱ 7 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Et skjøte er dokumentet som overfører eiendomsretten til en fast eiendom fra selgeren til kjøperen. Når skjøtet blir tinglyst, registreres kjøperen som eier i grunnboken, det offentlige registeret over fast eiendom som Kartverket fører. Mange tror at skjøtet er selve kjøpekontrakten. Det er det ikke. Kjøpekontrakten er avtalen om salget, mens skjøtet er dokumentet som gjennomfører eierskiftet i grunnboken. Her forklarer vi hva et skjøte er, hva det må inneholde, hvem som signerer, hva det koster å tinglyse, og hva som kan gå galt.

Skjøte, kjøpekontrakt og hjemmel

Ved et boligkjøp skjer det tre ting:

  1. Kjøpekontrakten inngås. Den regulerer pris, overtakelse, betaling og hvilken stand eiendommen skal være i. For salg av bolig gjelder avhendingslova.
  2. Skjøtet utstedes av selgeren. Det sier at eiendommen er overdratt til kjøperen.
  3. Tinglysingen registrerer skjøtet i grunnboken. Kjøperen får da grunnbokshjemmel, det vil si at kjøperen står oppført som eier.

Kjøperen kan kreve skjøte av selgeren når kjøperen har oppfylt sine plikter etter avtalen, i praksis når kjøpesummen er betalt (avhendingslova § 2-3).

Hvem signerer skjøtet?

Skjøtet signeres av selgeren, som er den som overdrar eiendommen. Er det flere eiere, må alle signere. Et dokument som gir uttrykk for en rettshandel, kan bare tinglyses når den som utsteder det, har grunnbokshjemmel eller samtykke fra hjemmelshaveren (tinglysingsloven § 13). Selger noen en eiendom de ikke står som eier av, for eksempel en arving før skiftet er gjennomført, må hjemmelen ordnes først.

Kjøperen signerer normalt ikke selve skjøtet, men må ofte fylle ut og signere en egenerklæring om konsesjonsfrihet. Den bekrefter at kjøpet ikke krever konsesjon, slik det er for vanlige boligtomter og bebygde boligeiendommer under visse arealgrenser (konsesjonsloven § 4).

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Hva skjøtet inneholder

Kartverket har en fast blankett for skjøte, som også kan sendes elektronisk. Den inneholder blant annet:

  • eiendommens matrikkelnummer (gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og seksjonsnummer) og kommune
  • hvem som overdrar, og hvem som overtar, med fødselsnummer eller organisasjonsnummer
  • kjøpesum og eiendommens salgsverdi, som brukes til å beregne dokumentavgiften
  • hvilken andel som overdras, for eksempel halvparten hver hvis to kjøper sammen
  • selgerens underskrift

Skjøtet beskriver ikke grenser, areal, heftelser eller betalingsvilkår. Det står i kjøpekontrakten, i matrikkelen og i grunnboken. Hvilke servitutter og rettigheter som følger eiendommen, ser du i grunnboksutskriften.

Hvorfor tinglysing er så viktig

Tinglysing gir rettsvern. Et registrert dokument går foran rettigheter som ikke er registrert samtidig eller tidligere (tinglysingsloven § 20). Selger en uærlig selger samme bolig to ganger, vinner den kjøperen som først får tinglyst skjøtet sitt, så sant han var i god tro. En eldre rettighet går likevel foran hvis den som tinglyser kjente eller burde kjent til den (tinglysingsloven § 21).

Tinglysing beskytter også mot selgerens kreditorer. Får selgeren utlegg i eiendommen før skjøtet er tinglyst, kan kreditoren gå foran kjøperen. Derfor bruker meglere et sikringsdokument (skjøte eller pantedokument som sikkerhet) som tinglyses straks etter kontraktsignering, og som sperrer for at andre kan få rettsvern før det endelige skjøtet tinglyses.

Bare dokumenter som gjelder rettigheter i fast eiendom, kan tinglyses i grunnboken (tinglysingsloven § 12).

Hva det koster

  • Dokumentavgift: 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi, minst 250 kroner, i 2026 (stortingsvedtak om dokumentavgift for 2026 § 1). Kjøper du en bolig for 4 millioner kroner, blir avgiften 100 000 kroner. Det er erververen som er ansvarlig for at avgiften blir betalt (dokumentavgiftsloven § 6). Avgiften beregnes av salgsverdien av eiendommen, også når den overdras som gave eller billig til familie (dokumentavgiftsloven § 7).
  • Tinglysingsgebyr: et fast gebyr til Kartverket for hvert dokument som tinglyses. Det kommer i tillegg for skjøtet og for hvert pantedokument.

Ved arv og skifte mellom ektefeller gjelder egne regler, og noen overføringer er fritatt for dokumentavgift, for eksempel når en sameier overtar sin egen andel ved oppløsning av et sameie (stortingsvedtak om dokumentavgift for 2026 § 2).

Borettslag og aksjeleilighet: ikke skjøte

Kjøper du en andel i et borettslag, kjøper du ikke fast eiendom, men en andel i laget. Det utstedes derfor ikke skjøte, og det betales ikke dokumentavgift. Andelen registreres i borettsregisteret. Det samme gjelder aksjeleiligheter. Eierseksjoner og selveiende boliger overdras derimot med skjøte.

Når du trenger skjøte uten megler

Ikke alle eiendomsoverdragelser skjer med megler:

  • Salg i familien, for eksempel når foreldre selger hytta til et barn
  • Gave av en eiendom
  • Skilsmisse og samlivsbrudd, når den ene overtar den andres andel
  • Arv, der arvingene overtar etter et skifte (da brukes skifteattest og eventuelt hjemmelsoverføring)

Du kan fylle ut skjøtet selv med Kartverkets blankett. Pass på riktige matrikkeldata, at alle hjemmelshavere signerer, og at det betales riktig dokumentavgift. Er det pant i eiendommen, må banken samtykke eller pantet slettes. Ved overdragelse til et barn eller mellom samboere kan det i tillegg ha betydning for arv, skatt og fremtidig salg. Få gjerne hjelp hvis eiendommen er verdifull eller det er flere parter.

Hva kan gå galt?

  • Skjøtet blir ikke tinglyst. Kjøperen er da eier etter avtalen, men har ikke rettsvern mot selgerens kreditorer eller nye kjøpere.
  • Feil matrikkelnummer eller manglende underskrift. Kartverket nekter tinglysing, og dokumentet må rettes.
  • Pant som ikke er slettet. Banken må samtykke før eiendommen overdras uten at pantet følger med.
  • Selgeren mangler hjemmel. Eiendommen er for eksempel fortsatt registrert på en avdød forelder. Da må arveoppgjøret tinglyses først.
  • For lav salgsverdi oppgis for å spare dokumentavgift. Kartverket kan kreve opplysninger om verdien, og for lite betalt avgift kan bli etterberegnet.

Eksempler

Kari og Ole kjøper en enebolig for 6 millioner kroner gjennom megler. Megleren tinglyser et sikringsdokument dagen etter kontraktsignering. Når kjøpesummen er betalt ved overtakelsen, tinglyses skjøtet. De betaler 150 000 kroner i dokumentavgift og blir registrert som eiere med halvparten hver.

Erik overtar foreldrenes hytte som gave. Foreldrene fyller ut og signerer skjøtet, og Erik signerer egenerklæringen om konsesjonsfrihet. Selv om han ikke betaler noe, beregnes dokumentavgiften av hyttas salgsverdi.

Lise kjøper en leilighet i et borettslag. Hun får ikke noe skjøte og betaler ikke dokumentavgift. Overdragelsen registreres i borettsregisteret.

Ofte stilte spørsmål

Hva er et skjøte?

Et skjøte er dokumentet som overfører eiendomsretten til en fast eiendom fra selgeren til kjøperen. Når det tinglyses, blir kjøperen registrert som eier i grunnboken.

Hvem signerer skjøtet?

Selgeren, som er hjemmelshaveren. Er det flere eiere, må alle signere. Kjøperen signerer som regel en egenerklæring om konsesjonsfrihet.

Hva koster det å tinglyse et skjøte?

Dokumentavgiften er 2,5 prosent av salgsverdien i 2026, minst 250 kroner. I tillegg kommer Kartverkets tinglysingsgebyr.

Får jeg skjøte når jeg kjøper i borettslag?

Nei. Andeler i borettslag er ikke fast eiendom. Det utstedes ikke skjøte og betales ikke dokumentavgift.

Hva er forskjellen på skjøte og kjøpekontrakt?

Kjøpekontrakten er avtalen om kjøpet, med pris og vilkår. Skjøtet er dokumentet som overfører eiendomsretten og registreres i grunnboken.

Kan jeg lage skjøte selv?

Ja. Kartverket har en blankett som kan fylles ut av partene selv. Det krever riktige opplysninger om eiendommen og underskrift fra alle hjemmelshavere.

Når kan jeg kreve skjøte?

Når du har oppfylt dine plikter etter kjøpekontrakten, normalt når hele kjøpesummen er betalt (avhendingslova § 2-3).

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Les også: Hjemmel og tinglysing

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis