ID-tyveri betyr at noen bruker identiteten din uten lov, for eksempel til å ta opp lån, bestille varer eller opprette kontoer i ditt navn. Det er straffbart, og du har rettigheter både overfor politiet, banken og dem som har registrert opplysninger om deg. Mange oppdager ID-tyveri først når de får inkassokrav for varer de aldri har bestilt, eller blir avvist for lån på grunn av betalingsanmerkninger. Jo raskere du handler, desto lettere er det å begrense skaden.
Den som uberettiget tar en annens identitetsbevis eller opptrer med en annens identitet for å oppnå en vinning eller påføre tap, kan straffes for identitetskrenkelse (straffeloven § 202). Brukes identiteten til å lure noen til å betale eller utlevere noe, er det ofte også bedrageri (straffeloven § 371).
Er det belastet en betalingskonto eller et kort uten at du har godkjent det, er banken som hovedregel ansvarlig for tapet. Du kan måtte betale en egenandel på inntil 450 kroner, og mer bare ved grov uaktsomhet eller forsett (finansavtaleloven § 4-30). Meld fra til banken straks.
Personvernforordningen gjelder som norsk lov (personopplysningsloven § 1). Den gir deg rett til innsyn i hva virksomheter har registrert om deg (artikkel 15), og til å få feil rettet (artikkel 16) og slettet (artikkel 17).
Bestrider du at du har godkjent en betalingstransaksjon, skal banken som hovedregel tilbakeføre beløpet straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen (finansavtaleloven § 4-32). Banken kan deretter undersøke saken og eventuelt kreve beløpet tilbake hvis den kan vise at du er ansvarlig.
Ofte henger ID-tyveri sammen med andre lovbrudd, som dokumentfalsk (straffeloven § 361), innbrudd i datasystemer (straffeloven § 204) og uberettiget befatning med passord og tilgangsdata (straffeloven § 201). Anmeld alle forholdene samlet.
Du har rett til å motsette deg at opplysninger om deg utleveres fra kredittopplysningsbyråene (kredittopplysningsloven § 16). En kredittsperre gjør det vanskelig for andre å ta opp kreditt i ditt navn, fordi långivere ikke får kredittvurdert deg. Sperren er gratis og kan oppheves når du selv vil søke lån. Du har også rett til innsyn i hva som er registrert om deg og hvem som har hentet opplysninger (kredittopplysningsloven § 17), og du får gjenpartsbrev når noen tar en kredittsjekk av deg (kredittopplysningsloven § 18).
Har ID-tyveriet ført til betalingsanmerkninger, skal de slettes når det er klart at kravet ikke er ditt. Kontakt kreditor og kredittopplysningsbyrået, og legg ved anmeldelsen. Uriktige opplysninger skal rettes (kredittopplysningsloven § 20).
Banker og offentlige etater ber aldri om BankID-koder på telefon eller e-post.
Har det gått lang tid før du oppdaget misbruket, kan det være flere krav og betalingsanmerkninger å rydde i. Lag en liste over alle kreditorer og krav, send skriftlig bestridelse til hver av dem, og hold oversikt over svarene. Be kredittopplysningsbyråene om innsyn for å se om det er registrert noe mer. Ta vare på all korrespondanse, fordi du kan trenge den hvis saken går videre.
Politiet etterforsker ID-tyveri og bedrageri. En anmeldelse gir deg dokumentasjon som du trenger overfor banker, kreditorer og kredittopplysningsbyråer. Mange saker blir henlagt fordi gjerningspersonen ikke blir funnet, men anmeldelsen er likevel viktig. Blir gjerningspersonen tiltalt, kan du kreve erstatning i straffesaken.
Kari fikk et gjenpartsbrev om en kredittsjekk fra et finansselskap hun aldri hadde vært i kontakt med. Hun kontaktet selskapet, fikk vite at noen hadde søkt om forbrukslån i hennes navn, anmeldte forholdet og bestilte kredittsperre.
Ole ga BankID-koden sin til en person som ringte og utga seg for å være fra banken. Det ble tatt opp lån i hans navn. Fordi han selv ga fra seg koden, kan han risikere en høyere egenandel, men det avhenger av en konkret vurdering av hvor aktsom han var.
Å bruke en annens identitet uten lov, straffbart etter straffeloven § 202.
Ikke del BankID-koder, vær varsom med kopier av pass, og vurder kredittsperre.
Ved misbruk av betalingskort og konto dekker banken som hovedregel tapet utover egenandelen. Ellers kan du kreve erstatning fra gjerningspersonen, ofte i straffesaken.
Det skal i utgangspunktet ikke være mulig, fordi långivere skal kontrollere identiteten. Men svindlere bruker ofte stjålne eller falske dokumenter. Kredittsperre gir ekstra beskyttelse.
Meld fra til plattformen og be om at profilen fjernes. Anmeld forholdet hvis profilen brukes til svindel eller trakassering.
Til banken først, og deretter til Finansklagenemnda, som behandler slike saker gratis.
Nei. Bestrid kravet skriftlig og vis til anmeldelsen. Et omtvistet krav skal ikke føre til betalingsanmerkning så lenge innsigelsen ikke er åpenbart grunnløs.
Det varierer. Noen saker løses på få uker, mens andre tar måneder, særlig hvis det er mange kreditorer involvert.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis