«Ne bis in idem» betyr at ingen skal straffes eller straffeforfølges to ganger for samme handling. Prinsippet beskytter mot at staten kan prøve igjen og igjen. Det er et av de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene i strafferetten, sammen med retten til en rettferdig rettergang og uskyldspresumsjonen. Prinsippet skal gi den enkelte trygghet for at en avsluttet sak faktisk er avsluttet.
I denne artikkelen ser vi på hvor forbudet står, hva som regnes som «samme handling» og «straff», hvordan forholdet er til administrative sanksjoner som tilleggsskatt, og når en straffesak likevel kan gjenåpnes.
Forbudet mot dobbeltstraff knytter seg til endelige avgjørelser. En dom er endelig når den er rettskraftig. Ankefristen i straffesaker er som hovedregel to uker (straffeprosessloven § 310). Anker du eller påtalemyndigheten innen fristen, er saken ikke avsluttet, og ankebehandlingen er ikke en ny straffeforfølgning. Det er altså ikke dobbeltstraff at en sak behandles i lagmannsretten etter tingretten.
Også et vedtatt forelegg har virkning som en rettskraftig dom. Vedtar du et forelegg, kan du som hovedregel ikke senere straffes på nytt for det samme forholdet.
Forbudet gjelder samme faktiske forhold, ikke samme lovbestemmelse. Påtalemyndigheten kan ikke omgå forbudet ved å bruke en annen straffebestemmelse om den samme hendelsen. Er du frifunnet for tyveri, kan du ikke senere tiltales for heleri av de samme gjenstandene basert på det samme hendelsesforløpet.
Har du derimot begått flere forskjellige handlinger, kan hver av dem straffes. At du ble dømt for én promillekjøring, hindrer ikke straff for en annen promillekjøring en uke senere.
Også administrative reaksjoner kan regnes som straff etter EMK, for eksempel høy tilleggsskatt. Da kan det være i strid med forbudet å både ilegge tilleggsskatt og straffe for samme forhold, med mindre sakene henger tett nok sammen i tid og innhold. Dette er utviklet i rettspraksis.
Hvorvidt en reaksjon er straff etter EMK, avgjøres ikke av hva den kalles i norsk rett, men av en vurdering av reaksjonens formål, art og alvor. Reaksjoner som primært skal straffe og avskrekke, og som er av en viss størrelse, kan regnes som straff. Eksempler som er vurdert i praksis, er:
Andre reaksjoner regnes normalt ikke som straff, selv om de oppleves inngripende. Tilbakekreving av feilutbetalt trygd, inndragning av fortjeneste og administrative vedtak som skal beskytte samfunnet, er eksempler på reaksjoner som ofte ikke regnes som straff i denne sammenhengen.
Myndighetene kan i noen tilfeller behandle en sak både administrativt og strafferettslig, så lenge sakene er tilstrekkelig samordnet. Det vil typisk si at de går parallelt, at bevisene brukes i begge, og at den samlede reaksjonen er forholdsmessig. Får du både et vedtak om tilleggsskatt og en straffesak for samme forhold, bør du be en advokat vurdere om sakene er samordnet nok.
Forbudet hindrer ikke at en sak gjenåpnes etter reglene for dette, for eksempel ved nye bevis til gunst for den domfelte (straffeprosessloven § 389). Gjenåpning til ugunst er sterkt begrenset.
En domfelt kan kreve gjenåpning blant annet når det er kommet frem nye bevis eller nye omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse eller en vesentlig mildere dom (straffeprosessloven § 391). Det kan også skje når særlige forhold gjør det tvilsomt om dommen er riktig (straffeprosessloven § 392).
Påtalemyndigheten kan bare kreve gjenåpning til skade for siktede i snevre tilfeller (straffeprosessloven § 393). Det gjelder blant annet når siktede senere har tilstått, eller når det kommer frem nye bevis som tyder på at siktede er skyldig i et alvorlig lovbrudd. Terskelen er høy for å ivareta hensynet til den som er frifunnet.
Begjæring om gjenåpning sendes til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (straffeprosessloven § 394). Kommisjonen er uavhengig og skal veilede den som begjærer gjenåpning (straffeprosessloven § 397). Det koster ingenting å sende begjæring.
Kari ble frifunnet for underslag i tingretten, og påtalemyndigheten anket ikke. Et år senere finner politiet nye dokumenter i en annen sak. Saken kan ikke uten videre tas opp igjen. Påtalemyndigheten må i så fall få gjenåpning til ugunst, og vilkårene for det er strenge.
Per fikk tilleggsskatt for å ha holdt inntekter utenfor skattemeldingen. Senere ble han tiltalt for skattesvik for det samme. Fordi skattesaken og straffesaken gikk parallelt og var samordnet, var det ikke i strid med forbudet. Hadde straffesaken startet flere år etter at tilleggsskatten var endelig, kunne vurderingen blitt en annen.
Lise vedtok et forelegg for butikktyveri. Butikken ønsket senere at hun skulle tiltales. Fordi forelegget er vedtatt, har det samme virkning som en dom, og hun kan ikke straffes på nytt for samme tyveri. Butikken kan likevel kreve erstatning for tapet sitt.
Har du fått både en administrativ sanksjon og en straffesak, bør forsvareren vurdere hvordan sakene har gått parallelt, hvor lang tid som er gått, og om den samlede reaksjonen er forholdsmessig.
Nei, ikke for samme handling, bortsett fra i helt særlige gjenåpningstilfeller.
Det avhenger av om sakene er tilstrekkelig samordnet. Få råd fra advokat.
Bare hvis påtalemyndigheten får gjenåpning til ugunst. Det er sjelden, og vilkårene er strenge.
Da er saken ikke endelig avgjort, og den kan behandles på nytt. Det er ikke dobbeltstraff.
Ja. Fristen er som hovedregel to uker. Etter at dommen er rettskraftig, er gjenåpning eneste vei.
Rettskraft betyr at dommen er endelig og bindende. Forbudet mot dobbeltstraff er en følge av dette og gjelder også administrative reaksjoner som regnes som straff.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis