Arbeidstakere som er syke, har et særlig vern mot oppsigelse de første 12 månedene. Men vernet er ikke absolutt: du kan sies opp av andre grunner enn sykdommen. Reglene skal gi deg trygghet for at du ikke mister jobben fordi du blir syk, og samtidig gjøre det mulig for arbeidsgiveren å gjennomføre nødvendige endringer. Her forklarer vi hvordan vernet fungerer, hva som gjelder etter 12 måneder, hvilke frister du må passe på, og hva du gjør hvis du mener oppsigelsen er urettmessig.
Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av sykdom eller ulykke, kan ikke av den grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte (arbeidsmiljøloven § 15-8). Sies du opp i denne perioden, anses oppsigelsen å skyldes sykdommen, med mindre arbeidsgiveren gjør noe annet overveiende sannsynlig.
Etter 12 måneder kan langvarig sykdom i noen tilfeller være saklig grunn, men arbeidsgiveren må ha vurdert tilrettelegging og annet passende arbeid (arbeidsmiljøloven § 15-7).
Vernet gjelder både helt og delvis sykmeldte, og både fast og midlertidig ansatte. Det gjelder fra første fraværsdag, enten fraværet er dokumentert med egenmelding eller sykmelding. Er du delvis sykmeldt og jobber resten av tiden, er du likevel vernet.
Perioden på 12 måneder regnes fra den dagen arbeidsuførheten inntrådte. Hvordan gjentatte sykefravær med korte mellomrom skal regnes, kan være et vurderingsspørsmål. Spør tillitsvalgt eller advokat hvis du har hatt flere fravær og er usikker på når vernetiden startet.
Normalt er det arbeidstakeren som må vise at oppsigelsen er usaklig. I vernetiden er det omvendt: Arbeidsgiveren må sannsynliggjøre at oppsigelsen skyldes andre forhold enn sykdommen. Det gjør vernet sterkt i praksis.
Vernet gjelder bare oppsigelse på grunn av sykdom. Du kan sies opp under sykmelding hvis det er saklig grunn som ikke har med sykdommen å gjøre, for eksempel:
Sies du opp i vernetiden, kan du kreve at arbeidsgiveren oppgir hvilke omstendigheter som begrunner oppsigelsen.
Etter 12 måneder bortfaller det særlige vernet, men det generelle kravet om saklig grunn gjelder fortsatt. Langvarig sykdom kan være saklig grunn hvis du ikke kan forventes tilbake i arbeid innen rimelig tid. Arbeidsgiveren må ha:
Domstolene stiller strenge krav til arbeidsgiverens tilrettelegging, særlig i store virksomheter.
Hanne har vært sykmeldt i fire måneder med en skulderskade. Arbeidsgiveren sier henne opp med begrunnelsen at «stillingen må fylles». Oppsigelsen er gitt i vernetiden, og arbeidsgiveren må vise at den skyldes andre forhold enn sykdommen. Det vil være vanskelig her.
Geir jobber i en bedrift som skal kutte 20 stillinger. Han er sykmeldt. Utvelgelsen skjer etter ansiennitet, og Geir har kortest ansiennitet i avdelingen. Oppsigelsen kan være saklig selv om han er sykmeldt, fordi den skyldes nedbemanningen og utvelgelsen følger saklige kriterier.
Sara har vært sykmeldt i 16 måneder. Arbeidsgiveren har prøvd gradert sykmelding, endrede oppgaver og redusert stilling uten at hun har kommet tilbake. Legen kan ikke si når hun blir frisk. Etter drøfting kan oppsigelse være saklig.
Oppsigelsen må være skriftlig og levert personlig eller sendt rekommandert (arbeidsmiljøloven § 15-4). Den skal blant annet opplyse om retten til å kreve forhandlinger, retten til å reise søksmål og fristene for dette. Mangler oppsigelsen dette, kan den bli kjent ugyldig hvis du går til søksmål innen fire måneder (arbeidsmiljøloven § 15-5).
Er du syk når fristene løper, kan du ha rett til forlengelse av søksmålsfristen (arbeidsmiljøloven § 17-5).
Arbeidsgiveren har plikt til å følge opp sykmeldte. Det skal lages en oppfølgingsplan innen fire uker og holdes dialogmøte innen sju uker, med mindre det åpenbart er unødvendig (arbeidsmiljøloven § 4-6). NAV skal holde dialogmøte senest etter 26 uker. Hvordan oppfølgingen har vært gjennomført, får stor betydning hvis det senere blir spørsmål om oppsigelse. En arbeidsgiver som ikke har fulgt opp, vil ha vanskeligere for å vise at oppsigelsen er saklig.
Også du som arbeidstaker har plikter. Du skal medvirke til å lage og gjennomføre oppfølgingsplanen, delta i dialogmøter og gi opplysninger om hva du kan og ikke kan gjøre. Du trenger ikke oppgi diagnosen.
Noen arbeidsgivere tilbyr sluttavtale til sykmeldte, med for eksempel etterlønn mot at du sier opp selv. En sluttavtale er frivillig. Den kan være gunstig, men du gir ofte fra deg retten til å få prøvd om en oppsigelse ville vært saklig. Les avtalen nøye og sjekk hva den betyr for sykepenger, dagpenger, pensjon og forsikringer. Be om betenkningstid, og få råd fra tillitsvalgt eller advokat før du signerer.
Ikke de første 12 månedene (arbeidsmiljøloven § 15-8).
Ja, så langt det er praktisk mulig (arbeidsmiljøloven § 15-1), og oppsigelsen må være skriftlig (arbeidsmiljøloven § 15-4).
Den kan kjennes ugyldig, og du kan kreve erstatning (arbeidsmiljøloven § 15-12). Vil du bestride oppsigelsen, må du kreve forhandlinger skriftlig innen to uker (arbeidsmiljøloven § 17-3). Søksmålsfristen er åtte uker, eller seks måneder hvis du bare krever erstatning (arbeidsmiljøloven § 17-4).
Ja, du kan ha rett til sykepenger fra NAV etter at arbeidsforholdet er slutt, så lenge vilkårene er oppfylt.
Arbeidsgiveren kan innkalle til drøftingsmøte, men møtet bør tilpasses helsen din. Du kan ha med deg tillitsvalgt.
Arbeidsgiveren kan be om opplysninger om funksjonsevnen din for å vurdere tilrettelegging, men har ikke krav på diagnose.
Mange kollektive forsikringer og pensjonsordninger opphører når arbeidsforholdet slutter. Spør arbeidsgiveren om fripolise og om du kan videreføre forsikringer privat.
Vernet mot oppsigelse ved sykdom gjelder også i prøvetiden. Oppsigelse i prøvetiden må ellers være begrunnet i manglende tilpasning, faglig dyktighet eller pålitelighet.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Se hvor lang oppsigelsesfristen din er, og siste dag i oppsigelsestiden.
Åpne kalkulatoren →Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis