← Alle artikler
Arbeidsrett

Har du rett til hjemmekontor?

📅 9. mai 2025 ⏱ 9 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Det finnes ingen generell lovfestet rett til hjemmekontor i Norge. Om du kan jobbe hjemmefra, avhenger av arbeidsavtalen og av hva du og arbeidsgiveren blir enige om. Etter pandemien har mange arbeidsplasser innført faste ordninger med en eller flere hjemmekontordager i uken, mens andre vil ha alle tilbake på kontoret. Her forklarer vi hva loven sier, hva arbeidsgiveren kan bestemme, og hva du bør avtale.

Hva menes med hjemmekontor?

Det er nyttig å skille mellom tre situasjoner:

  • Fast hjemmekontor: Du arbeider hjemme hele eller store deler av tiden etter avtale. Her gjelder egne forskriftsregler.
  • Fleksibelt hjemmekontor: Du jobber hjemme enkelte dager, for eksempel én eller to dager i uken. Dette reguleres som regel av interne retningslinjer.
  • Kortvarig og uregelmessig hjemmearbeid: Du tar med deg jobb hjem en ettermiddag eller jobber hjemme når barnet er sykt. Det regnes vanligvis ikke som hjemmekontor i forskriftens forstand.

Arbeidsgiverens plikter

Arbeidsavtalen skal blant annet opplyse om arbeidsplassen (arbeidsmiljøloven § 14-6). Vesentlige endringer, som å flytte arbeidsstedet hjem permanent, krever normalt avtale, og arbeidsgiveren skal oppdatere avtalen (arbeidsmiljøloven § 14-8).

Jobber du hjemmefra, gjelder arbeidsmiljøloven fortsatt. Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig (arbeidsmiljøloven § 4-1), og arbeidsgiveren har ansvaret for at loven følges (arbeidsmiljøloven § 2-1). Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem har egne regler, blant annet om skriftlig avtale og arbeidstid ved fast hjemmekontor.

Arbeidsgiveren skal også inkludere hjemmekontoret i det systematiske HMS-arbeidet (arbeidsmiljøloven § 3-1). Det betyr blant annet å vurdere risiko knyttet til ergonomi, belysning, isolasjon og arbeidsbelastning. Arbeidsgiveren har likevel begrenset adgang til å kontrollere hjemmet ditt, og må respektere privatlivet. I praksis gjøres kartleggingen ofte med egenerklæring eller sjekkliste.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Arbeidstakerens rettigheter

Du kan be om hjemmekontor, men arbeidsgiveren kan si nei innenfor styringsretten. Har du særlige behov, for eksempel en funksjonsnedsettelse, kan retten til tilrettelegging tale for hjemmekontor i en periode. Arbeidstiden skal ordnes slik at du ikke utsettes for uheldige belastninger (arbeidsmiljøloven § 10-2).

Tilrettelegging ved sykdom og funksjonsnedsettelse

Har du fått redusert arbeidsevne, skal arbeidsgiveren så langt mulig sette i verk tiltak slik at du kan beholde passende arbeid (arbeidsmiljøloven § 4-6). Arbeidstakere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging, så lenge det ikke er en uforholdsmessig byrde for arbeidsgiveren (likestillings- og diskrimineringsloven § 22). Hjemmekontor kan være et slikt tiltak, men arbeidsgiveren kan også velge andre løsninger som løser behovet.

Arbeidstid

Arbeidstidsreglene gjelder også hjemme. Den alminnelige arbeidstiden kan ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (arbeidsmiljøloven § 10-4). Du har krav på hviletid mellom arbeidsøktene (arbeidsmiljøloven § 10-8). Mange som jobber hjemme, opplever at grensen mellom jobb og fritid blir uklar. Avtal derfor når du skal være tilgjengelig, og når du ikke skal svare på e-post eller telefon.

Medvirkning

Arbeidstakerne skal holdes informert og medvirke ved utforming av systemer for planlegging og gjennomføring av arbeidet (arbeidsmiljøloven § 4-2). Innføres en ny hjemmekontorpolicy, bør den drøftes med tillitsvalgte og verneombud.

Styringsretten og arbeidsstedet

Arbeidsgiveren har styringsrett. Det betyr retten til å organisere, lede og fordele arbeidet innenfor rammene av arbeidsavtalen og loven. Om arbeidsgiveren kan bestemme at du skal jobbe hjemme eller på kontoret, avhenger derfor av hva som er avtalt om arbeidssted.

  • Står det i avtalen at arbeidsstedet er kontoret, kan arbeidsgiveren kreve at du møter der. Arbeidsgiveren kan som regel også gi deg lov til å jobbe hjemme enkelte dager uten at avtalen endres.
  • Er hjemmekontor avtalt som en del av arbeidsavtalen, kan arbeidsgiveren ikke ensidig ta det bort. Det krever enighet, eller en endringsoppsigelse som må være saklig begrunnet.
  • Er ordningen innført som en generell policy, for eksempel to hjemmekontordager i uken, kan arbeidsgiveren som regel endre policyen etter drøfting med de ansatte, men bør gi rimelig varsel.

Langvarig praksis kan i noen tilfeller få betydning for hva som anses avtalt. Har du jobbet hjemme i mange år uten at noen har innvendt noe, kan det være et argument for at ordningen har blitt en del av arbeidsforholdet. Dette er likevel en konkret vurdering, og det er tryggest å få avtalen skriftlig.

Psykososialt arbeidsmiljø

Arbeid hjemme kan gi frihet og ro, men også ensomhet og mindre kontakt med kolleger og leder. Arbeidsgiveren skal legge til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø, og arbeidstakeren skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden (arbeidsmiljøloven § 4-3). Det gjelder også på digitale flater som chat og videomøter. Arbeidsgiveren bør sørge for jevnlig kontakt, tydelige forventninger og muligheter for å møtes fysisk.

Personvern og kontroll

Arbeidsgiveren kan ikke overvåke deg fritt fordi du jobber hjemme. Kontrolltiltak må ha et saklig grunnlag og ikke være uforholdsmessig belastende. Systematisk overvåking av tastetrykk, skjermbilder eller webkamera vil som regel være i strid med personvernreglene. Arbeidsgiveren har heller ikke fri adgang til å se i e-postkassen din. Tiltak skal drøftes med tillitsvalgte, og de ansatte skal informeres på forhånd.

Skatt og utgifter

Arbeidsgiveren kan dekke utstyr som PC, skjerm og mobiltelefon. Noe av dette kan være skattepliktig for deg hvis det kan brukes privat. Fradrag for hjemmekontor i egen bolig gis bare i særlige tilfeller, og reglene er strenge. Sjekk Skatteetatens veiledning før du krever fradrag.

Hva bør en hjemmekontoravtale inneholde?

Ved fast hjemmekontor skal avtalen være skriftlig. Også ved fleksible ordninger er det lurt å skrive ned:

  1. Omfang: hvilke dager eller hvor stor del av uken du kan jobbe hjemme.
  2. Arbeidstid og tilgjengelighet: når du skal kunne nås.
  3. Utstyr: hvem som betaler for PC, skjerm, kontorstol, internett og telefon.
  4. Sikkerhet og personvern: hvordan dokumenter og kundedata skal oppbevares.
  5. Varighet og oppsigelse: hvor lenge ordningen gjelder, og hvordan den kan avsluttes.
  6. Oppmøte: når du likevel må være på kontoret, for eksempel på møter og kurs.

Eksempler

Ingrid har jobbet hjemme tre dager i uken siden 2020, men arbeidsavtalen sier at arbeidsstedet er kontoret i Oslo. Når arbeidsgiveren innfører krav om fire dager på kontoret, har hun i utgangspunktet ikke rett til å fortsette som før. Arbeidsgiveren bør likevel drøfte endringen og gi en rimelig overgangstid.

Ahmed har kronisk ryggsykdom og har behov for å kunne legge seg ned i løpet av dagen. Han ber om to faste hjemmekontordager som tilrettelegging. Arbeidsgiveren må vurdere søknaden konkret og kan bare avslå hvis tiltaket er uforholdsmessig eller andre tiltak løser behovet.

Camilla er ansatt med fast hjemmekontor i Tromsø for et firma i Bergen. Avtalen er skriftlig og regulerer arbeidstid, utstyr og reiser til hovedkontoret. Når firmaet vil at hun skal flytte til Bergen, er det en vesentlig endring som krever ny avtale eller endringsoppsigelse.

Slik går du frem hvis du ønsker hjemmekontor

  1. Les arbeidsavtalen og eventuelle interne retningslinjer om hjemmekontor.
  2. Beskriv behovet konkret. Forklar hvorfor hjemmekontor er nyttig, for eksempel lang pendlevei, konsentrasjonsarbeid eller helsemessige forhold.
  3. Foreslå en ordning. Angi hvor mange dager, hvordan du skal være tilgjengelig, og hvordan arbeidet følges opp.
  4. Ta det opp skriftlig med nærmeste leder, gjerne etter en samtale.
  5. Be om en skriftlig avtale hvis du får ja, og avtal en evaluering etter noen måneder.
  6. Kontakt tillitsvalgt hvis du får nei og mener du har krav på tilrettelegging.

Gjelder det endringer fra arbeidsgiverens side, for eksempel at hjemmekontor skal avvikles, bør du be om å få begrunnelsen skriftlig og om drøfting. Mener du at endringen går utover styringsretten fordi hjemmekontor er en del av arbeidsavtalen, si fra skriftlig før endringen trer i kraft.

Vanlige feil

  • Å ikke ha noe skriftlig. Uformelle ordninger er lette å endre og vanskelige å bevise.
  • Å jobbe for mye. Lange dager uten pauser kan bryte arbeidstidsreglene og gi helseplager.
  • Dårlig ergonomi. Langvarig arbeid ved kjøkkenbordet gir ofte smerter i nakke og rygg. Be om utstyr.
  • Uklar informasjonssikkerhet. Følg arbeidsgiverens rutiner for passord, skjerming og deling.
  • Å anta at forsikringen dekker alt. Sjekk hva som gjelder for skader på hjemmekontoret.

Yrkesskade og forsikring

Arbeidstakere er yrkesskadedekket i folketrygden for skader som skjer mens de er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden (folketrygdloven § 13-6). Om en skade på hjemmekontoret omfattes, avhenger av om du faktisk utførte arbeid da skaden skjedde. Arbeidsgiverens lovpålagte yrkesskadeforsikring kan også gjelde. Meld fra til arbeidsgiveren straks hvis du skader deg mens du jobber hjemme.

Hvor får du hjelp?

  • Tillitsvalgt og verneombud: kan hjelpe deg med å ta opp saken og drøfte ordninger.
  • Arbeidstilsynet: veileder om arbeidsmiljø og arbeidstid og fører tilsyn med arbeidsgiverne.
  • Fagforeningen: kan gi juridisk bistand ved tvist.
  • Diskrimineringsnemnda: kan behandle saker om manglende individuell tilrettelegging.

Ofte stilte spørsmål

Kan arbeidsgiveren kreve at jeg jobber hjemmefra?

Ikke uten videre hvis arbeidsavtalen sier at arbeidsstedet er på kontoret. Varig endring krever normalt avtale.

Hva hvis jeg ikke ønsker å jobbe hjemmefra?

Tilsvarende: arbeidsstedet følger av avtalen. Midlertidige ordninger kan likevel ligge innenfor styringsretten.

Kan jeg kreve hjemmekontor?

Ikke som hovedregel. Avtal ordningen skriftlig hvis du får det.

Hva hvis jeg blir syk eller skadet hjemme?

Sykefravær håndteres som ellers, med egenmelding eller sykmelding. Om yrkesskadedekning gjelder for skader på hjemmekontoret, avhenger av om skaden skjedde i arbeidet. Sjekk med arbeidsgiveren og forsikringen.

Hvem betaler for utstyret?

Det bør avtales. Mange arbeidsgivere dekker PC, skjerm og kontorstol. Loven gir ingen generell rett til å få dekket internett eller strøm hjemme.

Kan arbeidsgiveren avslutte en hjemmekontorordning?

Det avhenger av avtalen. Er ordningen frivillig og uten fast avtale, kan den som regel avsluttes med rimelig varsel. Er hjemmekontor en del av arbeidsavtalen, kreves enighet eller endringsoppsigelse.

Kan jeg jobbe fra hytta eller utlandet?

Det krever avtale med arbeidsgiveren. Arbeid fra utlandet kan få betydning for skatt, trygd og informasjonssikkerhet.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis