Har du ikke tilstrekkelige norskkunnskaper, har du rett til tolk når du møter i retten og i mange saker hos det offentlige. Reglene står i domstolloven og tolkeloven. Tolk er avgjørende for at du skal forstå hva som skjer, kunne forklare deg og ivareta interessene dine. Uten tolk kan en sak avgjøres på et feil grunnlag. Her forklarer vi når du har krav på tolk, hvem som betaler, hvilke krav som stilles til tolken, og hva du gjør hvis tolkingen ikke fungerer.
Skal noen som ikke kan norsk delta i forhandlingene, skal det brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent (domstolloven § 135). Prosesskriv skal være på norsk eller ha oversettelse, og det samme gjelder dokumentbevis på fremmede språk, med mindre retten gjør unntak (domstolloven § 136). I straffesaker dekker staten tolk for siktede.
Er en part eller et vitne døv eller stum, kan forklaringen gis gjennom skriftlige spørsmål og svar eller gjennom tolk (domstolloven § 137). I praksis brukes tegnspråktolk.
I straffesaker er retten til tolk særlig viktig, og den følger også av menneskerettighetene. Den som er mistenkt eller siktet, skal få vite hva saken gjelder, på et språk han eller hun forstår. Tolk skal brukes i politiavhør, i rettsmøter og i samtaler med forsvareren når det er nødvendig. Staten betaler tolken. Siktede har også rett til forsvarer (straffeprosessloven § 94), og offentlig oppnevnt forsvarer får godtgjørelse av staten (straffeprosessloven § 107).
I sivile saker, for eksempel om arv, kontrakter eller barnefordeling, oppnevner retten tolk når en part eller et vitne ikke behersker norsk. Hvem som til slutt betaler for tolken, kan avhenge av sakens utfall og reglene om sakskostnader. Har du fri sakførsel, dekkes utgiftene etter reglene for denne. Spør retten om kostnadene før saken starter.
Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av lov, og ellers når det er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjenester (tolkeloven § 6). Da skal det brukes kvalifisert tolk (tolkeloven § 7). Barn skal ikke brukes som tolk, unntatt i nødssituasjoner (tolkeloven § 4). Tolking kan skje ved oppmøte eller på video og telefon (tolkeloven § 8). Offentlige organer har også alminnelig veiledningsplikt (forvaltningsloven § 11).
Tolkeloven gjelder for offentlige organer, domstolene og påtalemyndigheten, og for private som utfører oppgaver på vegne av det offentlige (tolkeloven § 2). Det offentlige organet bestiller og betaler tolken når det har plikt til å bruke tolk.
Tolken skal være kvalifisert. Det betyr at tolken er oppført i Nasjonalt tolkeregister med dokumentert kompetanse. Tolken skal følge god tolkeskikk (tolkeloven § 14), det vil si tolke alt som blir sagt, upartisk og nøyaktig, uten å legge til eller utelate noe. Tolken har taushetsplikt (tolkeloven § 15) og må i mange tilfeller legge frem politiattest (tolkeloven § 10).
Tolken skal ikke gi råd, uttrykke egne meninger eller ta parti. Har tolken en personlig tilknytning til deg eller motparten, kan tolken være inhabil.
Tolking gjelder muntlig kommunikasjon. Skriftlige dokumenter, som vedtak, tiltaler og dommer, oversettes ikke alltid automatisk. I straffesaker har siktede rett til oversettelse av de viktigste dokumentene i saken, og i mange forvaltningssaker skal vedtak og viktige brev forklares på et språk du forstår. Be om oversettelse eller muntlig gjennomgang med tolk hvis du ikke forstår et dokument som er viktig for saken din.
Mye tolking skjer i dag på video eller telefon. Det kan fungere godt i korte samtaler, men kan være vanskelig i lange møter, ved mange deltakere eller når saken er følelsesmessig krevende. Offentlige organer skal vurdere om fjerntolking er forsvarlig i den konkrete situasjonen (tolkeloven § 8). Si fra hvis du mener tolk ved oppmøte er nødvendig.
Ahmed er siktet for tyveri og snakker arabisk. Han får tolk i politiavhøret og i rettssaken, og staten betaler. Han får også oversatt de viktigste delene av tiltalen.
Maria har en barnevernssak og snakker polsk. Barnevernstjenesten bruker kvalifisert tolk i alle møter. Hennes 12 år gamle datter skal ikke brukes som tolk.
Li har en sivil sak om arv mot sine søsken. Hun forstår norsk i hverdagen, men ikke juridiske uttrykk. Hun ber retten om tolk, og retten oppnevner en kvalifisert tolk.
Den som ikke behersker norsk godt nok til å ivareta sine interesser, typisk i straffesaker, barnevernssaker, utlendingssaker og helsetjenester.
Tolken overfører muntlig tale. Oversetteren oversetter skriftlige dokumenter.
Si fra til retten eller etaten så tidlig som mulig hvilket språk du trenger. Det er organet som bestiller tolken.
Nei, organet velger. Du kan si fra hvis du mener tolken er inhabil eller ikke gjør jobben godt nok. Tolken har taushetsplikt (tolkeloven § 15).
Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk, betaler organet. I straffesaker betaler staten for siktede. I sivile saker kan kostnadene inngå i sakskostnadene.
Ja. Tegnspråktolk og skrivetolk kan brukes i retten og hos det offentlige. NAV dekker tolk for døve i mange situasjoner i dagliglivet.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis