Det tar normalt bare noen dager å stifte et aksjeselskap (AS) i Norge. Her er stegene, kravene og de vanligste fellene. Reglene står i aksjeloven kapittel 2 og 3. Aksjeselskap er den mest brukte selskapsformen for små og mellomstore bedrifter, fordi eierne ikke hefter personlig for selskapets gjeld. Samtidig følger det plikter med: regnskap, styre, generalforsamling og forsvarlig egenkapital.
Vurder om aksjeselskap er riktig selskapsform. Alternativene er blant annet:
Aksjeselskap passer ofte når virksomheten har en viss risiko, når det er flere eiere, eller når du vil skille privatøkonomien fra virksomheten.
1. Bestem navn, formål og eiere. Selskapet kan ha én eller flere aksjeeiere, og både personer og selskaper kan være stiftere.
2. Sett av aksjekapitalen. Minstekravet er 30 000 kroner (aksjeloven § 3-1). Kapitalen settes inn på en egen konto i selskapets navn eller betales som tingsinnskudd.
3. Skriv stiftelsesdokumentet. Det skal inneholde vedtektene og blant annet stifternes navn, antall aksjer hver tegner, beløpet per aksje og hvem som skal sitte i styret (aksjeloven § 2-1, aksjeloven § 2-3). Vedtektene skal minst angi foretaksnavn, kommune for forretningskontor, virksomheten og aksjekapitalen (aksjeloven § 2-2).
4. Signer. Alle stiftere signerer stiftelsesdokumentet. Det gjøres i dag digitalt i Altinn.
5. Meld selskapet til Foretaksregisteret innen tre måneder etter signering. Aksjeinnskuddet må være innbetalt før meldingen (aksjeloven § 2-18). Banken eller en revisor bekrefter innbetalingen.
6. Registrering. Når selskapet er registrert i Foretaksregisteret, er det et eget rettssubjekt og eierne hefter ikke personlig for selskapets gjeld.
Foretaksnavnet må inneholde «AS» og må skille seg tydelig fra andre registrerte navn. Sjekk i Brønnøysundregistrene og varemerkeregisteret at navnet er ledig. Et navn som ligner for mye på en annen bedrift, kan føre til konflikt.
Aksjekapitalen kan betales med andre eiendeler enn penger, for eksempel utstyr, en bil eller en eksisterende virksomhet. Da må det utarbeides en redegjørelse for innskuddet, bekreftet av revisor (aksjeloven § 2-6). Det er mer arbeid enn kontantinnskudd.
Avtaler som inngås på vegne av selskapet før det er registrert, kan få særlige virkninger. De som handler på vegne av selskapet, kan bli personlig ansvarlige for forpliktelser som oppstår før registrering (aksjeloven § 2-20). Vent derfor helst med store avtaler til selskapet er registrert.
Selskapet skal ha et styre (aksjeloven § 6-1), føre regnskap og sende inn årsregnskap. Det skal til enhver tid ha forsvarlig egenkapital og likviditet (aksjeloven § 3-4). Utbytte kan bare deles ut innenfor rammene i aksjeloven § 8-1.
Er dere flere eiere, bør dere skrive en aksjonæravtale. Den regulerer forhold som ikke står i vedtektene, for eksempel:
En aksjonæravtale kan hindre mange konflikter. Den er en privat avtale mellom eierne og må ikke registreres.
Generalforsamlingen er selskapets øverste organ (aksjeloven § 5-1). Den velger styret, godkjenner årsregnskapet og beslutter utbytte. Styret har ansvaret for forvaltningen av selskapet (aksjeloven § 6-12). Selv i et enkeltpersonselskap, der du er eneste eier og styremedlem, skal det holdes generalforsamling og føres protokoll. Det er viktig for å dokumentere at beslutningene er tatt riktig.
Kari er grafisk designer og vil starte for seg selv. Hun stifter et AS med 30 000 kroner i aksjekapital. Hun er eneste eier og styremedlem. Hun registrerer selskapet i Merverdiavgiftsregisteret når omsetningen passerer grensen.
Ole og Per starter et snekkerfirma sammen. De eier halvparten hver og skriver en aksjonæravtale som regulerer hva som skjer hvis en av dem vil selge seg ut.
Lise vil skyte inn verktøy og en varebil som aksjekapital. Hun trenger en revisorbekreftet redegjørelse for tingsinnskuddet.
30 000 kroner (aksjeloven § 3-1).
Ja. Én person kan stifte og eie hele selskapet og være eneste styremedlem.
I et AS hefter eierne bare med innskuddet. I et ansvarlig selskap (ANS) hefter deltakerne personlig for selskapets gjeld.
Generalforsamlingen beslutter med minst to tredeler av både de avgitte stemmene og aksjekapitalen som er representert (aksjeloven § 5-18).
Ja. Stiftere med utenlandsk statsborgerskap trenger norsk fødselsnummer eller D-nummer for å signere digitalt.
Nei, det er ikke lovpålagt, men mange velger det.
Ja, men sjekk arbeidsavtalen din for regler om bierverv og konkurranse med arbeidsgiveren.
Styret må handle når egenkapitalen ikke lenger er forsvarlig. Er selskapet insolvent, kan det være plikt til å begjære oppbud.
Det er et registreringsgebyr i Foretaksregisteret, i tillegg til aksjekapitalen. Gebyret fastsettes av myndighetene.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis