Å sitte i styret i et aksjeselskap gir ansvar. Som hovedregel hefter du ikke for selskapets gjeld, men du kan bli personlig erstatningsansvarlig hvis du gjør feil. Mange takker ja til styreverv i et familieselskap, et oppstartsselskap eller hos en venn uten å kjenne pliktene. Denne artikkelen forklarer hva styret skal gjøre, når du kan bli personlig ansvarlig, og hvordan du beskytter deg.
Et aksjeselskap skal ha et styre (aksjeloven § 6-1). Styret velges av generalforsamlingen (aksjeloven § 6-3), og har som hovedregel en tjenestetid på to år (aksjeloven § 6-6). I større selskaper har de ansatte rett til å velge styremedlemmer (aksjeloven § 6-4). Har selskapet daglig leder (aksjeloven § 6-2), står daglig leder for den daglige ledelsen og skal følge styrets retningslinjer (aksjeloven § 6-14).
Er egenkapitalen lavere enn forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og redegjøre for den økonomiske stillingen og foreslå tiltak. Har styret ikke grunnlag for å foreslå tiltak, eller kan tiltakene ikke gjennomføres, skal styret foreslå at selskapet oppløses. Å fortsette driften uten å gjøre noe, er en vanlig årsak til styreansvar.
Et styremedlem kan ikke delta i behandlingen av saker der han eller hun har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse (aksjeloven § 6-27). Et typisk eksempel er avtaler mellom selskapet og et selskap styremedlemmet eier. Styret må heller ikke treffe beslutninger som gir visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på bekostning av andre (aksjeloven § 6-28).
Styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige for skade de forsettlig eller uaktsomt har voldt selskapet, aksjeeierne eller andre (aksjeloven § 17-1). Typiske eksempler:
Utbytte kan bare deles ut innenfor de rammene loven setter (aksjeloven § 8-1), og lån til aksjeeiere er bare tillatt innenfor midler som kunne vært delt ut som utbytte, og mot betryggende sikkerhet (aksjeloven § 8-7).
Erstatningsansvaret kan lempes hvis det blir urimelig tungt ut fra blant annet graden av skyld og skadens størrelse (aksjeloven § 17-2). Det er likevel ingen garanti for lempning.
Overtredelse av aksjeloven kan også straffes (aksjeloven § 19-1). I tillegg kan for eksempel regnskapsovertredelser, skattesvik og grov uforsvarlig drift før konkurs gi straffansvar etter annen lovgivning.
Går selskapet konkurs, og det er skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold eller uforsvarlig forretningsførsel, kan tingretten ilegge konkurskarantene (konkursloven § 142, konkursloven § 143). Da kan du i en periode ikke stifte eller lede selskaper.
Konkurskarantene gjelder for en begrenset periode, som regel to år, og registreres i konkursregisteret (konkursloven § 144). Det er ikke nødvendig at du er straffedømt. Det er nok at du med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen, eller at det må antas at du på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte eller lede et selskap. Retten skal også vurdere om det er rimelig å ilegge karantene.
Styreleder skal sørge for at styret behandler aktuelle saker (aksjeloven § 6-20), og at sakene er tilstrekkelig forberedt (aksjeloven § 6-21). Styremedlemmer og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av medlemmene er til stede (aksjeloven § 6-24). Det er lurt å ha en styreinstruks som gir regler om styrets arbeid og saksbehandling (aksjeloven § 6-23).
Erstatningskrav kan komme fra selskapet selv, for eksempel ved et nytt styre eller et konkursbo, fra aksjeeiere, og fra kreditorer eller andre som har lidt tap. I konkurser er det ofte bostyreren som vurderer om det skal reises krav mot styret. Kravet må bygge på at styret har handlet uaktsomt, at det har oppstått et tap, og at tapet skyldes styrets handlinger eller unnlatelser.
Kari satt i styret i svogerens byggefirma uten å få regnskapsrapporter. Firmaet gikk konkurs med store skyldige skatter og avgifter. Bostyreren mente styret burde ha fulgt med og stanset driften tidligere. Kari kan bli erstatningsansvarlig for kreditorenes tap fordi hun ikke oppfylte tilsynsplikten.
Ole var styreleder i en restaurant som tapte penger i et halvt år. Han innkalte generalforsamlingen, la frem tallene og foreslo kapitalforhøyelse. Da kapitalen ikke kom inn, foreslo han oppløsning. Han hadde oppfylt handleplikten og er godt beskyttet mot ansvar.
Anita satt i styret i et selskap der daglig leder tok ut store beløp som lån til seg selv. Anita stemte mot og fikk uenigheten protokollert. Det styrker hennes stilling hvis det senere blir reist ansvarskrav.
Nei, ikke som styremedlem. Ansvaret er erstatningsansvar for egne feil.
Les sakspapirene, still spørsmål, få uenighet protokollert, og vurder styreansvarsforsikring.
At du har en særlig personlig eller økonomisk interesse i en sak. Da skal du ikke delta i behandlingen.
Plikten til å behandle saken straks, innkalle generalforsamlingen og foreslå tiltak eller oppløsning når egenkapitalen ikke er forsvarlig.
Ja. Du kan tre tilbake før tjenestetiden er ute, men bør gi rimelig varsel. Sørg for at utmeldingen registreres i Foretaksregisteret.
Nei. Forsikringen har unntak, for eksempel for forsettlige handlinger og bøter. Les vilkårene.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis