Hvem som kan arbeide i Norge, avhenger av hvor du kommer fra. EØS-borgere trenger ikke tillatelse, mens borgere fra land utenfor EØS må ha oppholdstillatelse for arbeid. Reglene står i utlendingsloven, mens mange av detaljkravene, som krav til lønn og kvalifikasjoner, står i utlendingsforskriften. Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknadene.
Denne artikkelen forklarer de viktigste ordningene, hvilke krav som stilles, hvordan du søker, og hva du kan gjøre hvis du får avslag.
I dagligtale snakker mange om «arbeidstillatelse». Etter loven er det en oppholdstillatelse som gir rett til å arbeide. Utlendinger som skal ta arbeid i Norge, må som hovedregel ha oppholdstillatelse (utlendingsloven § 55). Tillatelsen gis for et bestemt formål, for eksempel arbeid for en bestemt arbeidsgiver, og kan være knyttet til en bestemt stilling. Hvor lenge tillatelsen varer, og hva den gir rett til, følger av vedtaket (utlendingsloven § 60).
Det er derfor to spørsmål du må stille deg:
EØS-borgere har oppholdsrett som arbeidstakere og trenger ikke arbeidstillatelse (utlendingsloven § 112). De kan oppholde seg her i inntil tre måneder uten registrering (utlendingsloven § 111). Skal de være her mer enn tre måneder, må de registrere seg, og fristen er tre måneder fra innreisen (utlendingsloven § 117). Ved registrering kan det kreves gyldig pass eller ID-kort og bekreftelse fra arbeidsgiver på ansettelsen.
Etter fem års sammenhengende lovlig opphold kan EØS-borgere få varig oppholdsrett (utlendingsloven § 115). Familiemedlemmer har egne regler, avhengig av om de selv er EØS-borgere eller ikke.
Sveits og EFTA-landene er omfattet av de samme reglene. Borgere fra Storbritannia som ikke var bosatt i Norge før brexit, følger i hovedsak reglene for land utenfor EØS.
Det kan gis oppholdstillatelse for arbeid for en arbeidsgiver i Norge når blant annet (utlendingsloven § 23):
Hovedveien er tillatelse som faglært, som krever fagbrev, høyere utdanning eller særlige kvalifikasjoner. Det finnes egne ordninger for sesongarbeid, utsendte arbeidstakere (utlendingsloven § 24) og selvstendig næringsdrivende (utlendingsloven § 25).
Som faglært må du som regel dokumentere fullført yrkesutdanning på videregående nivå, utdanning fra universitet eller høyskole, eller særlige kvalifikasjoner som er opparbeidet gjennom lang arbeidserfaring. Stillingen må kreve den kompetansen du har. Det stilles også krav om at stillingen er heltid, og at lønnen er på et visst nivå. De konkrete kravene står i utlendingsforskriften og endres fra tid til annen, så sjekk UDIs nettsider før du søker.
Det kan gis tidsbegrensede tillatelser for sesongarbeid, typisk i landbruk og reiseliv. Slike tillatelser gir ikke grunnlag for permanent opphold, og arbeidet må faktisk være sesongbetont.
Skal du arbeide i Norge for en utenlandsk arbeidsgiver som har et oppdrag her, gjelder egne regler (utlendingsloven § 24). Det samme gjelder selvstendige oppdragstakere fra utlandet. Også her må lønns- og arbeidsvilkårene være i tråd med norske krav.
Vil du starte egen virksomhet i Norge, kan du søke tillatelse som selvstendig næringsdrivende (utlendingsloven § 25). Det stilles krav til blant annet kompetanse, en realistisk forretningsplan og at virksomheten kan gi forsvarlig inntekt.
Studenter har egne tillatelser (utlendingsloven § 26). En studietillatelse gir som regel rett til å arbeide et begrenset antall timer ved siden av studiene. Etter fullført utdanning kan det være mulig å få en tidsbegrenset tillatelse for å søke arbeid.
Du må som hovedregel ha fått tillatelsen før du begynner å arbeide. For noen grupper finnes det ordninger som gjør at du kan starte arbeidet mens søknaden behandles. Ikke start arbeidet før du vet at du har lov til det.
Maria er sykepleier fra Filippinene og har fått tilbud om fast stilling på et sykehjem. Hun må ha autorisasjon som sykepleier i Norge og søke oppholdstillatelse som faglært. Arbeidsgiveren bekrefter lønn og arbeidsvilkår i UDIs skjema for tilbud om arbeid.
Tomasz er polsk statsborger og har fått jobb hos en byggentreprenør i Bergen. Han trenger ingen arbeidstillatelse, men fordi han skal være i Norge mer enn tre måneder, må han registrere seg innen tre måneder etter innreisen. Han må også melde flytting til Skatteetaten hvis han skal bo her i minst seks måneder.
Ravi fra India har tatt mastergrad i Norge. Han har fått tilbud om jobb som dataingeniør. Han kan søke om å bytte fra studietillatelse til tillatelse som faglært, forutsatt at stillingen krever utdanningen hans og lønnen oppfyller kravene.
Når du har fått tillatelse og begynner å arbeide, gjelder norsk arbeidsrett for deg på samme måte som for andre arbeidstakere. Du skal ha skriftlig arbeidsavtale, arbeidstiden skal følge arbeidsmiljøloven, og du har rett til ferie og feriepenger. I mange bransjer, blant annet bygg, renhold, verft og landbruk, er tariffavtaler allmenngjort, slik at det gjelder minstelønn for alle som arbeider der.
Før du kan få lønn, trenger du skattekort og et identifikasjonsnummer. De som skal være kortvarig i Norge, får D-nummer, mens de som flytter hit for minst seks måneder, kan få fødselsnummer. Arbeidsgiveren skal også melde deg inn i arbeidsgiverregisteret, og du blir som hovedregel medlem av folketrygden når du arbeider her.
Opplever du lønn eller vilkår som er dårligere enn avtalt, kan du kontakte Arbeidstilsynet eller en fagforening. Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) gir veiledning om skatt, registrering og tillatelser i flere byer.
Har du hatt tillatelser som gir grunnlag for det i tre år sammenhengende, kan du søke permanent oppholdstillatelse dersom de øvrige vilkårene er oppfylt (utlendingsloven § 62). Det stilles blant annet krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og til at du har forsørget deg selv. Ikke alle tillatelser gir grunnlag for permanent opphold, for eksempel ikke sesongarbeid.
Avslag kan påklages (forvaltningsloven § 28), og klagefristen er tre uker (forvaltningsloven § 29). Klagen sendes til UDI, som vurderer saken på nytt. Opprettholder UDI avslaget, sendes klagen til Utlendingsnemnda (UNE). Klagen bør forklare hvorfor du mener vedtaket er feil, og du bør legge ved ny dokumentasjon hvis noe manglet.
Du må som regel ha et konkret arbeidstilbud, være fylt 18 år og ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn tariff eller det som er normalt. For de fleste kreves også at du er faglært.
Etter loven er det oppholdstillatelsen som gir rett til å arbeide. «Arbeidstillatelse» brukes i dagligtale om en oppholdstillatelse for arbeid.
Nei. EØS-borgere har oppholdsrett som arbeidstakere, men må registrere seg hvis de skal være her mer enn tre måneder.
Det avhenger av tillatelsen. Er den knyttet til en bestemt arbeidsgiver eller stilling, må du som regel søke ny tillatelse før du bytter.
Familiemedlemmer kan søke familieinnvandring. Det stilles egne krav, blant annet til inntekt og bolig.
Det kan føre til bøter, utvisning og innreiseforbud. Arbeidsgiveren kan også straffes.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis