EØS-borgere har en egen og enklere ordning for opphold i Norge enn andre utlendinger. Reglene står i utlendingsloven kapittel 13 (utlendingsloven § 110). Ordningen bygger på EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for personer. Det betyr at EØS-borgere kan reise til Norge for å jobbe, studere eller bo, uten å søke om tillatelse på forhånd. Det finnes likevel noen krav og plikter. Her forklarer vi hvilke rettigheter du har, hvordan du registrerer deg, og hva som gjelder for familien din.
Inntil tre måneder. En EØS-borger med gyldig pass eller nasjonalt ID-kort har oppholdsrett i inntil tre måneder, så lenge vedkommende ikke blir en urimelig byrde for velferdsordningene (utlendingsloven § 111).
Mer enn tre måneder. Du har oppholdsrett utover tre måneder så lenge du er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende, yter tjenester, studerer, eller har nok midler til å forsørge deg selv og sykeforsikring (utlendingsloven § 112). Du trenger ikke arbeidstillatelse, og arbeidsmiljøloven gjelder for deg på samme måte som for norske arbeidstakere.
Varig oppholdsrett. Etter fem års sammenhengende lovlig opphold får du varig oppholdsrett (utlendingsloven § 115), og kan søke om varig oppholdsbevis (utlendingsloven § 119).
Kommer du til Norge for å søke arbeid, kan du oppholde deg her i en periode mens du søker. Du må kunne vise at du aktivt søker arbeid og har en reell mulighet til å få jobb. Får du jobb, får du oppholdsrett som arbeidstaker.
Har du jobbet i Norge og blir ufrivillig arbeidsledig, kan du som hovedregel beholde oppholdsretten en periode, forutsatt at du er registrert som arbeidssøker hos NAV. Hvor lenge, avhenger av hvor lenge du har jobbet. Blir du midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke, beholder du også oppholdsretten.
Skal du være i Norge i mer enn tre måneder, må du registrere deg. Fristen er tre måneder fra innreisen, og du får registreringsbevis straks når dokumentasjonen er på plass (utlendingsloven § 117). Registreringen gjøres hos politiet, normalt etter at du har søkt via UDIs nettsider. Ta med pass eller ID-kort og dokumentasjon på grunnlaget, for eksempel arbeidskontrakt.
Registreringen hos politiet er ikke det samme som registrering i Folkeregisteret. Skal du bo i Norge i minst seks måneder, må du melde flytting til Skatteetaten og får da fødselsnummer. Skal du være her kortere, kan du få D-nummer. Du trenger også skattekort før du begynner å jobbe.
Familiemedlemmer som selv er EØS-borgere, har oppholdsrett så lenge du har det (utlendingsloven § 113). Familiemedlemmer fra land utenfor EØS kan ha oppholdsrett etter egne regler (utlendingsloven § 114) og må søke om oppholdskort (utlendingsloven § 118). Familiemedlemmer er blant annet ektefelle, samboer, barn under 21 år og forsørgede foreldre.
Oppholdsretten kan falle bort hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt, for eksempel hvis du ikke lenger jobber og ikke har midler til å forsørge deg selv. Oppholdsdokumenter kan tilbakekalles (utlendingsloven § 120). EØS-borgere kan utvises av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet, men terskelen er høy (utlendingsloven § 122).
Som EØS-borger har du samme rettigheter i arbeidslivet som norske arbeidstakere. Du skal ha skriftlig arbeidsavtale, og arbeidstidsreglene gjelder fullt ut. I flere bransjer, som bygg, renhold, verft, landbruk og transport, er tariffavtaler allmenngjort, slik at det gjelder minstelønn. Arbeidstilsynet fører tilsyn og kan ta imot tips om sosial dumping. Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) gir veiledning om skatt, registrering og rettigheter.
Anna fra Polen har fått jobb som snekker i Bergen. Hun registrerer seg hos politiet innen tre måneder med arbeidskontrakten og passet. Hun får registreringsbevis samme dag.
Lukas fra Tyskland er student ved et norsk universitet. Han registrerer seg som student, med opptaksbrev og dokumentasjon på midler og sykeforsikring.
Maria fra Spania er gift med Ahmed fra Marokko. Ahmed må søke om oppholdskort som familiemedlem av en EØS-borger.
EU-landene, Island, Liechtenstein og Norge. Borgere fra Sveits har på de fleste områder samme rettigheter.
Du må ha et grunnlag etter utlendingsloven § 112, typisk arbeid, studier eller egne midler, og kunne dokumentere det.
Ja. Familiemedlemmer som selv er EØS-borgere, har oppholdsrett så lenge du har det (utlendingsloven § 113). Familiemedlemmer fra land utenfor EØS må søke om oppholdskort.
Avslag er et enkeltvedtak som kan påklages (forvaltningsloven § 28). Klagefristen er tre uker fra du mottok vedtaket (forvaltningsloven § 29).
Når du jobber i Norge, blir du som hovedregel medlem av folketrygden og opptjener rettigheter som andre arbeidstakere. Reglene for trygdekoordinering i EØS kan gi rett til å legge sammen perioder fra flere land.
Det er ikke et krav for oppholdsrett, men i praksis trenger du norsk bankkonto for lønn og betalinger. Banken krever legitimasjon og fødselsnummer eller D-nummer.
EØS-reglene gir i noen tilfeller rett til å ta med dagpenger fra et annet EØS-land i en begrenset periode mens du søker jobb i Norge. Det krever søknad i hjemlandet før du reiser.
Britiske borgere som ikke var bosatt i Norge før brexit, følger som hovedregel de vanlige reglene for borgere utenfor EØS.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis