«Barnets beste» er et grunnleggende prinsipp i norsk rett. Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn, skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn. Prinsippet gjelder for foreldre, domstoler, barnevernet, skoler, NAV, helsetjenesten og alle andre som tar avgjørelser om barn. Det betyr ikke at barnets ønsker alltid skal følges, men at barnets interesser alltid skal vurderes og veie tungt.
I denne artikkelen forklarer vi hvor prinsippet står, hva som legges vekt på, hvordan det brukes i praksis ved samlivsbrudd og i barnevernet, og hva du kan gjøre hvis du mener barnets beste ikke er ivaretatt.
Grunnloven gir også alle, også barn, rett til respekt for privatliv og familieliv (grunnloven § 102). Barnets rett til familieliv og barnets rett til beskyttelse må noen ganger veies mot hverandre.
Barnets behov for stabilitet og omsorg, tilknytning til foreldre og søsken, barnets egen mening og beskyttelse mot vold og skadelige forhold. Barnet skal ikke utsettes for vold eller behandles slik at helsen blir skadet (barneloven § 48).
Vurderingen er alltid konkret. Det som er best for ett barn, er ikke nødvendigvis best for et annet. Typiske momenter er:
Barn som er fylt sju år, og yngre barn som kan danne seg egne synspunkter, skal få si sin mening. Fra 12 år skal den tillegges stor vekt (barneloven § 31).
At barnet skal bli hørt, betyr ikke at barnet skal velge. Mange barn ønsker ikke ansvaret for å bestemme mellom foreldrene. Barnet skal få informasjon og mulighet til å si hva det mener, men voksne har ansvaret for avgjørelsen. I barnevernssaker har barnet en tilsvarende rett til å medvirke (barnevernsloven § 1-4).
Når foreldre flytter fra hverandre, må de ta stilling til foreldreansvar, fast bosted og samvær. Foreldrene kan avtale dette selv, men avtalen skal ivareta barnets beste. Kommer saken for retten, er barnets beste det avgjørende hensynet. Retten kan blant annet oppnevne sakkyndig og la barnet få snakke med en dommer eller en sakkyndig.
Barnet har rett til samvær med begge foreldrene (barneloven § 42), med mindre samvær ikke er til beste for barnet. Er det fare for vold eller overgrep, må retten bestemme at samvær ikke skal skje, eller at det skal skje under tilsyn.
Barnevernet skal sikre at barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barn har rett til omsorg og familieliv (barnevernsloven § 1-5), og barnevernet skal som hovedregel forsøke hjelpetiltak i hjemmet før mer inngripende tiltak vurderes. Omsorgsovertakelse er et alvorlig inngrep som bare kan skje når vilkårene i loven er oppfylt og det er nødvendig ut fra barnets situasjon (barnevernsloven § 5-1).
Barnevernet kan ikke ta barn ut av hjemmet fordi barnet kan få det litt bedre et annet sted. Terskelen er høy, og tiltaket skal være forholdsmessig.
Emma (9 år) sine foreldre skal skilles. Moren vil flytte til en annen by. Emma sier til familieterapeuten at hun vil fortsette på samme skole og være med venninnene sine. Foreldrene blir enige om at Emma skal bo fast hos faren med utvidet samvær med moren, fordi det gir henne mest stabilitet.
Jakob (14 år) ønsker å bo hos faren. Foreldrene er uenige, og saken går til retten. Fordi Jakob er over 12 år, legger retten stor vekt på hans ønske, men vurderer også om ønsket er godt begrunnet og hvordan det vil påvirke skolegangen.
Noah (4 år) bor hos moren. Barnehagen er bekymret for at han ofte kommer sulten og uten skikkelige klær. Barnevernet undersøker saken og tilbyr hjelpetiltak, som veiledning og støttekontakt, i stedet for å flytte Noah.
Det som gir barnet trygg omsorg, stabilitet og god kontakt med begge foreldrene, med mindre kontakten er skadelig.
Lytt til barnet, tenk på barnets behov før dine egne, og søk råd hos familievernet hvis dere er uenige.
Ja. Barnevernet gir råd og veiledning og kan tilby hjelpetiltak. Du kan selv ta kontakt.
Dere må først til mekling. Blir dere ikke enige, kan saken bringes inn for tingretten.
Vedtak fra barnevernet kan klages til Statsforvalteren. Dommer kan ankes. Fristene står i vedtaket eller dommen.
I barnevernssaker kan barnet i noen tilfeller være part og ha rett til advokat. I barnefordelingssaker kan retten oppnevne en representant for barnet.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis