Foreldreansvar er retten og plikten til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold. Reglene står i barneloven kapittel 5. Foreldreansvaret er noe annet enn hvor barnet bor og hvor mye samvær barnet har med hver av foreldrene. Mange blander disse begrepene, og det kan føre til unødvendige konflikter. Her forklarer vi hva foreldreansvaret innebærer, hvem som har det, hvilke avgjørelser som krever enighet, og hva som skjer når foreldre er uenige.
Barnet har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret. De har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, og ansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. Har foreldrene felles foreldreansvar, skal de ta avgjørelsene sammen (barneloven § 30). Typiske avgjørelser er valg av skole, pass, innmelding i trossamfunn og større medisinske spørsmål.
Barnet skal få si sin mening etter hvert som det blir i stand til å danne seg egne synspunkter, og det skal legges vekt på meningen etter alder og modenhet (barneloven § 31).
Foreldrene skal gi barnet stadig større selvbestemmelse med alderen, frem til det fyller 18 år (barneloven § 33). Barn som har fylt 15 år, bestemmer selv over valg av utdanning og om de vil melde seg inn i eller ut av foreninger (barneloven § 32). Også i helsespørsmål har ungdom egne rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven.
Foreldreansvaret gir ikke bare rettigheter. Foreldrene har plikt til å sørge for at barnet får forsvarlig oppdragelse og forsørgelse, og barnet skal ikke utsettes for vold eller behandles slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare. Vold i oppdragelsen er forbudt, også som ledd i oppdragelsen.
Foreldre som er gift, har foreldreansvaret sammen. Ved separasjon eller skilsmisse kan de avtale at de fortsatt skal ha det sammen, eller at én skal ha det alene (barneloven § 34). Foreldre som ikke er gift, har også foreldreansvaret sammen. Bor de ikke sammen, kan mor innen ett år fra farskapet ble fastsatt melde fra til folkeregisteret om at hun vil ha det alene (barneloven § 35).
Dør den ene av foreldrene som har felles foreldreansvar, får den gjenlevende foreldreansvaret alene (barneloven § 38). Avtaler om foreldreansvar skal meldes til folkeregisteret for å være gyldige (barneloven § 39).
Foreldreansvar er noe annet enn hvor barnet bor fast. Den barnet bor fast hos, kan alene ta en del større avgjørelser om dagliglivet, som barnehage og hvor i landet barnet skal bo (barneloven § 37). Barnet har rett til samvær med begge foreldrene (barneloven § 42).
Kortere utenlandsreiser kan den som har felles foreldreansvar, gjennomføre uten den andres samtykke (barneloven § 41). Er det tvil om barnet vil komme tilbake, kan retten forby reisen.
Barnehager, skoler og helsetjenester forholder seg ofte til den som har foreldreansvaret. Har dere felles foreldreansvar, har begge rett til informasjon og til å delta i møter. Den forelderen som ikke har foreldreansvar, har likevel som hovedregel rett til opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialtjenesten og politiet (barneloven § 47). Retten kan nektes hvis det kan være til skade for barnet.
Ved helsehjelp er det nok at én av foreldrene samtykker til vanlig helsehjelp, som legekontroller. Større inngrep krever samtykke fra begge når foreldreansvaret er felles. Ungdom over 16 år kan som hovedregel samtykke til helsehjelp selv.
Foreldreansvaret er noe annet enn forsørgelsesplikten. Begge foreldrene har plikt til å forsørge barnet, uansett hvem som har foreldreansvaret. Den som ikke bor sammen med barnet, skal betale barnebidrag (barneloven § 67). Barnets egne midler, for eksempel arv, forvaltes av vergen, som normalt er den som har foreldreansvaret.
Med felles foreldreansvar må foreldrene ta de store avgjørelsene sammen. Saker om foreldreansvar, bosted og samvær kan bringes inn for retten etter mekling, og det avgjørende er hva som er best for barnet (barneloven § 48).
Har en forelder utsatt barnet eller den andre forelderen for vold eller overgrep, kan retten gi den andre foreldreansvaret alene. Barnets sikkerhet går foran hensynet til samarbeid. Retten kan også bestemme at samvær bare skal skje under tilsyn, eller at det ikke skal være samvær. Er barnet i fare, bør du kontakte politiet og barnevernet.
Lene og Per har felles foreldreansvar for datteren på 10 år. Datteren bor fast hos Lene. Lene vil flytte fra Oslo til Bergen. Hun kan bestemme det alene, men må varsle Per minst tre måneder før.
Ahmed og Sara har felles foreldreansvar, men er uenige om sønnen skal få pass. Pass krever samtykke fra begge. Ahmed må enten få Saras samtykke eller få spørsmålet avgjort av retten.
Ole har foreldreansvaret alene etter at moren døde. Han kan selv søke pass og velge skole for barnet.
Foreldreansvaret ligger hos foreldrene. Andre kan bare få det etter særlige regler, for eksempel når en forelder dør.
Med felles foreldreansvar må foreldrene ta de store avgjørelsene sammen. Saker om foreldreansvar, bosted og samvær kan bringes inn for retten etter mekling, og det avgjørende er hva som er best for barnet (barneloven § 48).
Da kan barnevernet gripe inn etter barnevernsloven. Foreldre som trenger hjelp, kan også kontakte familievernkontoret eller helsestasjonen.
Barnet bestemmer selv over valg av utdanning og medlemskap i foreninger. I andre spørsmål skal barnets mening veie tungt.
Ja, som hovedregel har begge foreldrene rett til opplysninger om barnet fra skole, barnehage og helsetjeneste, med mindre det kan skade barnet.
Ja, når foreldreansvaret er felles, må begge samtykke. Har én av dere foreldreansvaret alene, er det nok med den forelderens samtykke.
Bare i særlige tilfeller, for eksempel når foreldrene er døde, og da etter avgjørelse av retten.
Ja. Foreldrene kan avtale en ny ordning, eller saken kan avgjøres av retten.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis