Det er forbudt å diskriminere når boliger leies ut eller selges. Både husleieloven og likestillings- og diskrimineringsloven gir deg vern. Undersøkelser har vist at personer med utenlandsk navn får færre svar på boligannonser enn personer med norsk navn, og at familier med barn, personer med funksjonsnedsettelse og unge ofte opplever å bli avvist. Her forklarer vi hva som er ulovlig, når forskjellsbehandling likevel er tillatt, og hva du kan gjøre hvis du blir diskriminert.
Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk (husleieloven § 1-8). Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr i tillegg diskriminering på grunn av blant annet alder og omsorgsoppgaver (likestillings- og diskrimineringsloven § 6).
Eksempler på ulovlig diskriminering:
Direkte diskriminering er når noen behandles dårligere enn andre på grunn av for eksempel etnisitet (likestillings- og diskrimineringsloven § 7). Indirekte diskriminering er når en tilsynelatende nøytral regel eller praksis stiller personer dårligere (likestillings- og diskrimineringsloven § 8). Et krav om «flytende norsk» for å leie en leilighet kan være indirekte diskriminering hvis kravet ikke er nødvendig.
Forbudet gjelder ikke bare utleie. Det gjelder også ved salg av bolig, tildeling av borettslagsandeler og i sameier. Et borettslag kan ikke nekte noen å bli andelseier på grunn av etnisitet eller funksjonsnedsettelse. Også meglere og forretningsførere må følge forbudet.
Forskjellsbehandling er lovlig når den har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig (likestillings- og diskrimineringsloven § 9). Det kan for eksempel gjelde studentboliger eller seniorboliger.
Utleiere kan også stille krav som er saklige og like for alle, for eksempel krav om stabil inntekt, referanser, depositum og at leietakeren ikke har betalingsanmerkninger. Slike krav må praktiseres likt for alle søkere.
Personer med funksjonsnedsettelse har ikke bare vern mot å bli avvist. Utleiere og borettslag kan også ha plikt til å tilrettelegge i rimelig utstrekning, for eksempel ved å tillate en rampe eller håndtak. Universell utforming av nye bygg følger av byggereglene.
Er det omstendigheter som gir grunn til å tro at du er diskriminert, må utleieren sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (likestillings- og diskrimineringsloven § 37). Du kan kreve oppreisning og erstatning (likestillings- og diskrimineringsloven § 38).
Diskriminering er ofte vanskelig å bevise. Nyttige bevis kan være:
Ta vare på annonser og meldinger. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis veiledning, og saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven § 8).
Annonsen er ofte det første stedet diskriminering viser seg. Formuleringer som «kun for nordmenn», «ikke NAV», «passer for voksne uten barn» eller «ikke egnet for rullestolbrukere» kan være ulovlige. Også krav om at søkeren skal ha et bestemt språk, eller sende bilde, kan være problematiske hvis de ikke har en saklig grunn. Utleiere bør bruke nøytrale formuleringer og legge vekt på saklige kriterier som betalingsevne, referanser og hvor lenge søkeren ønsker å leie.
Ved utvelgelse av leietaker bør utleieren behandle alle søkere likt, for eksempel ved å stille de samme spørsmålene og be om den samme dokumentasjonen. Det beskytter både søkerne og utleieren selv.
Ahmed svarte på en annonse og fikk beskjed om at leiligheten var utleid. En time senere sendte en venn med norsk navn en henvendelse og ble invitert på visning. Det er en omstendighet som gir grunn til å tro at Ahmed ble diskriminert, og utleieren må sannsynliggjøre en annen grunn.
Kari er gravid og ble avvist som leietaker fordi utleieren «ikke ønsket barnefamilier». Det er ulovlig forskjellsbehandling på grunn av graviditet.
Lars bruker rullestol og ble nektet å bli andelseier i et borettslag fordi styret mente han ville kreve dyre tilpasninger. Det kan være ulovlig diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse.
Ja. Forbudet gjelder alle som leier ut, også privatpersoner.
Ja, når kravene er saklige og stilles likt til alle.
Nemnda kan slå fast at det har skjedd diskriminering, og i visse saker fastsette oppreisning og erstatning.
Ja. Røyking og dyrehold er ikke vernede diskrimineringsgrunnlag.
Hvis du har grunn til å tro at det ikke stemmer, for eksempel fordi annonsen ligger ute og andre får visning, kan det være en omstendighet som tyder på diskriminering. Dokumenter det.
Å motta ytelser fra NAV er ikke i seg selv et vernet diskrimineringsgrunnlag. Men avvisning av alle som mottar ytelser, kan i praksis ramme grupper som er vernet, for eksempel personer med funksjonsnedsettelse, og kan da være indirekte diskriminering.
Det kan være ulovlig forskjellsbehandling på grunn av omsorgsoppgaver, med mindre det er en saklig og nødvendig grunn.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis