Kvinner og menn har krav på lik lønn for samme arbeid og for arbeid av lik verdi. Reglene står i likestillings- og diskrimineringsloven. Selv om likelønn har vært lovfestet i flere tiår, tjener kvinner i gjennomsnitt fortsatt mindre enn menn i Norge. Noe av forskjellen skyldes at kvinner og menn jobber i ulike yrker og sektorer, men noe kan også skyldes forskjellsbehandling. Her forklarer vi hva loven krever, hvordan du kan finne ut om du får mindre enn kolleger, og hva du kan gjøre.
Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, og lønnen skal fastsettes på samme måte uten hensyn til kjønn (likestillings- og diskrimineringsloven § 34). Det gjelder også når arbeidene tilhører ulike fag eller reguleres av ulike tariffavtaler. Om arbeidene er av lik verdi, avgjøres etter en helhetsvurdering av blant annet kompetanse, innsats, ansvar og arbeidsforhold.
Arbeidsgivere skal arbeide aktivt for likestilling, og de som har plikt til det, skal kartlegge lønn etter kjønn (likestillings- og diskrimineringsloven § 26).
Med lønn menes alminnelig arbeidsvederlag og alle andre tillegg eller fordeler som ytes av arbeidsgiveren. Det omfatter blant annet grunnlønn, bonuser, tillegg, overtidssatser, firmabil, pensjonsordninger og andre goder. Forskjeller i ett av disse kan være brudd på likelønnsregelen.
To stillinger kan ha lik verdi selv om de er helt forskjellige. En sykepleier og en ingeniør i samme kommune kan ha arbeid av lik verdi hvis kravene til kompetanse, ansvar og innsats er sammenlignbare. Vurderingen skal gjøres uten å legge vekt på hvilke yrker som tradisjonelt er kvinne- eller mannsdominerte.
Lønnsforskjeller kan være lovlige når de skyldes saklige forhold som ikke har med kjønn å gjøre, for eksempel ulik ansiennitet, kompetanse, resultater eller markedssituasjon for en bestemt type kompetanse. Arbeidsgiveren må kunne begrunne forskjellen. Hvis forskjellen i realiteten følger kjønn, kan det likevel være ulovlig indirekte diskriminering.
Det er forbudt å diskriminere på grunn av blant annet kjønn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering og alder (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Gir omstendighetene grunn til å tro at diskriminering har skjedd, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (likestillings- og diskrimineringsloven § 37).
Lønnsdiskriminering kan også gjelde andre grunnlag enn kjønn. Det er for eksempel ulovlig å betale en arbeidstaker mindre fordi hun har vært i foreldrepermisjon, eller fordi han har en annen etnisk bakgrunn. Arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon, har rett til lønnsjustering som andre (likestillings- og diskrimineringsloven § 33).
Har du mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelsen, kan du kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om lønnsnivået og kriteriene for fastsettelsen av lønn for den eller de du sammenligner deg med (likestillings- og diskrimineringsloven § 32). Du har taushetsplikt om opplysningene du får. Retten er viktig, fordi lønn ofte ikke er kjent blant kolleger.
Mange lønnsforskjeller skjuler seg i tillegg og goder, ikke i grunnlønnen. Typiske eksempler er bonuser som tildeles etter skjønn, telefon- og bilordninger og ulike pensjonsordninger. Sammenlign derfor hele lønnspakken. Arbeidsgiveren må kunne begrunne forskjeller også i slike ytelser.
Kari og Per er ansatt som rådgivere i samme avdeling, med samme utdanning og erfaring. Per har 40 000 kroner mer i året. Kari krever opplysninger om lønnen hans og kriteriene. Arbeidsgiveren kan ikke vise til saklige grunner, og Kari kan kreve lik lønn og erstatning for differansen.
Lise kom tilbake fra foreldrepermisjon og oppdaget at hun ikke hadde fått den lønnsjusteringen kollegene fikk mens hun var borte. Det er i strid med loven. Hun kan kreve justeringen med virkning fra samme tidspunkt som kollegene.
Ingrid er sykepleier i en kommune, og mener stillingen hennes har lik verdi som en mannsdominert teknisk stilling som er bedre betalt. Vurderingen er kompleks, og det er lurt å søke hjelp hos fagforeningen og ombudet.
Lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn.
Be arbeidsgiveren om opplysninger om lønnsnivået. Tillitsvalgte kan også hjelpe.
Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis veiledning. Saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven § 8) eller domstolene.
Ja. Ved brudd på likelønnsregelen kan du kreve erstatning for økonomisk tap og oppreisning (likestillings- og diskrimineringsloven § 38).
Nei. Det er forbudt å gjengjelde mot noen som har klaget på diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven § 14).
Ja. Deltidsansatte skal ha samme timelønn som heltidsansatte i tilsvarende stillinger.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis