Det er forbudt å behandle noen dårligere fordi de er gravide, har vært i foreldrepermisjon eller planlegger å få barn. Vernet gjelder i hele arbeidsforholdet, fra stillingsutlysning til oppsigelse. Graviditetsdiskriminering er en av de vanligste formene for diskriminering i arbeidslivet. Mange gravide opplever å bli forbigått, få dårligere vilkår eller miste et vikariat. Her forklarer vi hva loven sier, hvordan diskriminering kan se ut, og hva du kan gjøre.
Diskriminering på grunn av graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver er forbudt (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Forbudet gjelder alle sider av arbeidsforholdet: ansettelse, forfremmelse, lønn, opplæring og opphør (likestillings- og diskrimineringsloven § 29).
Arbeidsgiveren må ikke spørre om graviditet eller planer om å få barn i ansettelsesprosessen (likestillings- og diskrimineringsloven § 30). Gravide har dessuten et særlig vern mot oppsigelse: en oppsigelse som skjer mens du er gravid, anses å skyldes graviditeten med mindre arbeidsgiveren gjør noe annet overveiende sannsynlig (arbeidsmiljøloven § 15-9).
Direkte diskriminering er at du behandles dårligere fordi du er gravid, for eksempel ved at du ikke får en stilling (likestillings- og diskrimineringsloven § 7). Indirekte diskriminering er at en regel eller praksis som virker nøytral, i realiteten stiller gravide dårligere, for eksempel at bonus bare gis til dem som har vært på jobb hele året (likestillings- og diskrimineringsloven § 8).
Forskjellsbehandling på grunn av graviditet er bare lovlig når den er nødvendig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet, for eksempel å fjerne gravide fra arbeid med farlige stoffer (likestillings- og diskrimineringsloven § 10). Det betyr ikke at arbeidsgiveren kan si opp eller omplassere til dårligere vilkår. Er arbeidet farlig, skal arbeidsgiveren tilrettelegge eller omplassere, og hvis det ikke går, kan du ha rett til svangerskapspenger.
Alle arbeidstakere og arbeidssøkere, også midlertidig ansatte og vikarer. Typiske eksempler er å ikke få forlenget et vikariat på grunn av graviditet, å bli forbigått ved lønnsoppgjør under permisjon, eller å få spørsmål om familieplaner på intervju.
Arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon, har rett til å komme tilbake til samme eller tilsvarende stilling, og til å nyte godt av forbedringer i arbeidsvilkårene, som lønnsøkninger, som de ville hatt rett til under fraværet (likestillings- og diskrimineringsloven § 33). Arbeidsgiveren kan ikke frata deg ansvarsområder eller gi deg en dårligere stilling fordi du har vært i permisjon.
Gravide arbeidstakere og arbeidssøkere har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver (likestillings- og diskrimineringsloven § 23). Det kan for eksempel være å slippe tunge løft, få flere pauser eller endret arbeidstid. Du har også rett til fri med lønn til svangerskapskontroller når de ikke kan foretas utenom arbeidstiden (arbeidsmiljøloven § 12-1).
Gravide og arbeidstakere i foreldrepermisjon har et særlig vern mot oppsigelse (arbeidsmiljøloven § 15-9). Er du sagt opp mens du er gravid eller i permisjon, er det arbeidsgiveren som må vise at oppsigelsen skyldes andre forhold. Er du i permisjon, kan oppsigelsen heller ikke få virkning før permisjonen er over hvis oppsigelsestiden ellers ville gått ut i permisjonstiden. Vernet gjelder også ved nedbemanning: Graviditet kan ikke være et kriterium ved utvelgelsen.
Forbudet mot diskriminering gjelder også arbeidssøkere. Det er ulovlig å velge bort en gravid søker fordi hun skal ut i permisjon, selv om stillingen er et vikariat og hun bare kan jobbe en kort periode. Det samme gjelder midlertidig ansatte og vikarer som ikke får forlenget arbeidsforholdet. Har arbeidsgiveren et behov som fortsetter, og den gravide ikke får fortsette, må arbeidsgiveren kunne vise en annen saklig grunn.
Kan du ikke fortsette i arbeidet fordi arbeidet kan skade fosteret, og arbeidsgiveren ikke kan tilrettelegge, kan du ha rett til svangerskapspenger fra NAV. Gravide har rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet (arbeidsmiljøloven § 12-2), og foreldre har rett til foreldrepermisjon (arbeidsmiljøloven § 12-5). Bruk av disse rettighetene kan ikke føre til dårligere behandling.
Ingrid var vikar i et halvt år og hadde fått beskjed om at vikariatet skulle forlenges. Da hun fortalte at hun var gravid, fikk hun vite at vikariatet likevel ikke ble forlenget. Det gir grunn til å tro at graviditeten var årsaken, og arbeidsgiveren må sannsynliggjøre en annen grunn.
Sara kom tilbake fra foreldrepermisjon og oppdaget at kollegene hadde fått lønnsøkning, mens hun ikke hadde fått noe. Hun har krav på den lønnsøkningen hun ville fått om hun hadde vært på jobb.
Maria fikk spørsmål på jobbintervju om hun planla å få barn. Spørsmålet er ulovlig. Hun kan klage til Diskrimineringsnemnda, særlig hvis hun ikke fikk jobben.
Likestillingsloven fra 2013 er erstattet av likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018.
Nei. Graviditet er ikke saklig grunn, og bevisbyrden er snudd (arbeidsmiljøloven § 15-9).
Er det omstendigheter som gir grunn til å tro at du er diskriminert, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (likestillings- og diskrimineringsloven § 37).
Ja. Du kan kreve oppreisning for den krenkelsen du er utsatt for, og erstatning for økonomisk tap (likestillings- og diskrimineringsloven § 38).
Ta det opp med arbeidsgiveren skriftlig, kontakt tillitsvalgt, og be Likestillings- og diskrimineringsombudet om veiledning. Saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven § 8).
Nei. Du har ingen plikt til å fortelle det, og arbeidsgiveren kan ikke spørre.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis