← Alle artikler
Diskriminering og likestilling

Seksuell trakassering på jobben — dette kan du gjøre

📅 6. september 2025 ⏱ 8 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Seksuell trakassering på jobben er forbudt, og arbeidsgiveren har plikt både til å forebygge og til å følge opp. Her er hva loven sier og hva du kan gjøre. Seksuell trakassering kan ramme alle, uansett kjønn, alder og stilling. Undersøkelser viser at mange har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet på jobb, særlig i serviceyrker, helse og omsorg, og blant unge arbeidstakere. Mange lar være å si fra fordi de er usikre på hva som regnes som trakassering, eller fordi de er redde for konsekvensene.

Hva er seksuell trakassering?

Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom (likestillings- og diskrimineringsloven § 13). Det kan være kommentarer, blikk, berøring, meldinger eller bilder. Det avgjørende er om oppmerksomheten er uønsket.

Eksempler på hva som kan være seksuell trakassering

  • kommentarer om kropp, utseende eller sexliv
  • seksuelle vitser eller hentydninger som gjentas etter at du har sagt fra
  • uønsket berøring, klemming eller kyssing
  • seksuelle forslag, gjerne kombinert med løfter om fordeler eller trusler om ulemper
  • tilsending av seksuelle bilder eller meldinger, også i sosiale medier og chat
  • stirring eller gester med seksuelt innhold

Det er ikke nødvendig at den som trakasserer, mente å krenke. Det er nok at handlingen har krenkende virkning, og at den er uønsket. En enkelt alvorlig hendelse kan være nok. Mindre alvorlige handlinger kan bli trakassering når de gjentas.

Hvem kan trakassere?

Trakassering kan komme fra en leder, en kollega, en kunde, en pasient eller en leverandør. Arbeidsgiverens plikter gjelder også når trakasseringen kommer fra kunder eller andre utenforstående.

Arbeidsgiverens plikter

Arbeidsgiveren skal forebygge og søke å hindre trakassering (likestillings- og diskrimineringsloven § 13). Arbeidstakere skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, og det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig (arbeidsmiljøloven § 4-3). Du har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og du er vernet mot gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.

Grov seksuelt krenkende atferd kan i tillegg være straffbart (straffeloven § 298).

Forebygging i praksis

Arbeidsgiveren bør blant annet:

  • ha skriftlige retningslinjer som sier klart at trakassering ikke aksepteres
  • gi ansatte og ledere opplæring om hva trakassering er og hvordan saker håndteres
  • ha tydelige varslingsrutiner, med mulighet til å varsle til andre enn nærmeste leder
  • kartlegge risiko, for eksempel ved alenearbeid, kveldsarbeid og arbeid med alkohol
  • følge opp saker raskt og ivareta både den som har varslet og den som er beskyldt

Arbeidsgivere har også en aktivitetsplikt som innebærer å arbeide aktivt og målrettet for likestilling og mot trakassering (likestillings- og diskrimineringsloven § 26).

Når saken er meldt

Når arbeidsgiveren får vite om trakassering, må saken undersøkes grundig og forsvarlig. Begge parter skal få komme med sin versjon. Arbeidsgiveren skal sette i verk tiltak for å stanse trakasseringen og hindre at den skjer igjen. Det kan være samtaler, omplassering, advarsel og i alvorlige tilfeller oppsigelse eller avskjed av den som har trakassert.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Slik går du frem

  1. Si fra til den det gjelder, hvis du kan.
  2. Dokumenter: skriv ned hva som skjedde, når og hvem som var til stede. Ta vare på meldinger.
  3. Varsle til leder, verneombud eller tillitsvalgt etter virksomhetens varslingsrutiner.
  4. Søk hjelp hos fastlege eller bedriftshelsetjeneste om du trenger det.
  5. Kontakt Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning.

Du kan også anmelde forholdet til politiet hvis det kan være straffbart. Anmeldelse og arbeidsgiverens oppfølging er to separate spor.

Varsling og vern mot gjengjeldelse

Å si fra om seksuell trakassering er varsling om kritikkverdige forhold. Du har rett til å varsle, og arbeidsgiveren skal ha rutiner for intern varsling i virksomheter med minst fem ansatte. Gjengjeldelse mot den som varsler forsvarlig, er forbudt. Gjengjeldelse kan være oppsigelse, men også mindre åpenbare reaksjoner som dårligere arbeidsoppgaver, utfrysning, endrede vakter eller trusler. Blir du utsatt for gjengjeldelse, kan du kreve oppreisning og erstatning uten å måtte bevise økonomisk tap.

Du kan varsle til:

  • nærmeste leder eller en annen leder
  • HR eller personalavdelingen
  • verneombud eller tillitsvalgt
  • Arbeidstilsynet eller andre offentlige myndigheter
  • advokat, for å få råd

Hvordan bør arbeidsgiveren undersøke saken?

En trakasseringssak skal behandles forsvarlig og raskt. Mange arbeidsgivere bruker en såkalt faktaundersøkelse, der en intern eller ekstern utreder kartlegger hva som har skjedd. En god prosess kjennetegnes ved at:

  • den som har varslet, blir tatt på alvor og får informasjon om fremdriften
  • den som er beskyldt, får vite hva det gjelder og får komme med sin versjon
  • vitner blir hørt
  • konklusjonen bygger på en vurdering av alle opplysninger
  • partene får vite resultatet og hvilke tiltak som settes i verk

Arbeidsgiveren skal ivareta begge parter underveis. Den som er beskyldt, har også krav på en rettferdig behandling. Midlertidige tiltak, som at partene ikke jobber sammen mens saken undersøkes, bør ikke ramme den som har varslet.

Bevisbyrde

Trakassering skjer ofte uten vitner. Loven har derfor en regel om delt bevisbyrde: Gir omstendighetene grunn til å tro at trakassering har skjedd, er det den andre parten som må sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (likestillings- og diskrimineringsloven § 37). Notater, meldinger, forklaringer fra kolleger og legejournal kan alle være omstendigheter som flytter bevisbyrden.

Når trakasseringen er straffbar

Noen former for seksuell trakassering er straffbare. Seksuelt krenkende atferd overfor noen som ikke har samtykket, kan straffes med bot eller fengsel (straffeloven § 298). Seksuell handling uten samtykke, for eksempel beføling, er straffbart etter en strengere bestemmelse (straffeloven § 297). Du kan anmelde forholdet til politiet uavhengig av arbeidsgiverens oppfølging. Du kan ha rett til bistandsadvokat i enkelte saker.

Oppreisning og erstatning

Den som er utsatt for seksuell trakassering, kan kreve oppreisning for den ikke-økonomiske skaden, og erstatning for økonomisk tap, for eksempel tapt inntekt ved sykmelding (likestillings- og diskrimineringsloven § 38). Arbeidsgiveren kan bli ansvarlig hvis han ikke har oppfylt plikten til å forebygge og søke å hindre trakassering. Den som har trakassert, kan også bli personlig ansvarlig.

Diskrimineringsnemnda kan behandle saker om seksuell trakassering. Det er gratis å klage, og du trenger ikke advokat. Nemnda kan treffe vedtak om oppreisning i arbeidsforhold (diskrimineringsombudsloven § 12). Du kan også gå til domstolene.

Hvis du blir beskyldt

Blir du beskyldt for seksuell trakassering, har du rett til å få vite hva beskyldningen gjelder og til å uttale deg. Ta beskyldningen på alvor, ikke kontakt den som har varslet for å diskutere saken, og søk råd hos tillitsvalgt eller advokat. Gjengjeldelse mot den som har varslet, er forbudt, også når du mener varselet er feil.

Eksempler

Maria (22) jobber på en restaurant. Kjøkkensjefen kommenterer gjentatte ganger kroppen hennes og tar på henne når de passerer hverandre. Hun sier fra, men det fortsetter. Hun varsler til daglig leder. Arbeidsgiveren må undersøke saken og sørge for at trakasseringen stopper.

Ahmed jobber i en butikk. En fast kunde sender ham seksuelle meldinger på sosiale medier etter at han har hjulpet henne i butikken. Han forteller lederen om det. Arbeidsgiveren har plikt til å vurdere tiltak, for eksempel å be kunden handle et annet sted eller sørge for at Ahmed slipper å betjene henne.

Line varslet om trakassering fra en leder. Etter varslet fikk hun dårligere vakter og ble holdt utenfor møter. Det kan være gjengjeldelse, som er forbudt. Hun kan kreve oppreisning og erstatning.

Vanlige feil

  • Å tie fordi man tror det må være alvorlig. Også gjentatte mindre alvorlige handlinger kan være trakassering.
  • Å ikke dokumentere. Notater laget like etter hendelsen er viktige bevis.
  • Arbeidsgiveren bagatelliserer. Arbeidsgiveren har plikt til å ta alle varsler på alvor.
  • Arbeidsgiveren flytter den som varslet. Tiltak må ikke ramme den som har sagt fra.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder likestillingsloven?

Reglene står nå i likestillings- og diskrimineringsloven fra 2018.

Hvordan forebygges trakassering?

Gjennom tydelige retningslinjer, opplæring, trygge varslingskanaler og rask oppfølging av saker.

Kan jeg få erstatning?

Ja. Du kan kreve oppreisning og erstatning (likestillings- og diskrimineringsloven § 38). Saker om seksuell trakassering kan behandles av Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven § 8). Gir omstendighetene grunn til å tro at trakassering har skjedd, må den andre parten sannsynliggjøre at det ikke har skjedd (likestillings- og diskrimineringsloven § 37).

Kan Diskrimineringsnemnda gi oppreisning?

Ja. Nemnda kan i saker om seksuell trakassering i arbeidsforhold fastsette oppreisning og erstatning (diskrimineringsombudsloven § 12).

Hva hvis den som trakasserer, er sjefen min?

Varsle til lederens leder, HR, verneombud eller tillitsvalgt. Du kan også kontakte Arbeidstilsynet eller Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Kan jeg bli straffet for å ha sagt nei til en kollega?

Nei. Å avvise uønsket oppmerksomhet er aldri et lovbrudd. Får du negative reaksjoner fordi du har sagt nei eller varslet, kan det være gjengjeldelse.

Gjelder reglene på julebord og firmaturer?

Ja. Arbeidsgiverens ansvar gjelder også arrangementer i regi av arbeidsplassen, som julebord, seminarer og reiser. Mange saker oppstår nettopp der.

Hva er forskjellen på flørt og trakassering?

Flørt er gjensidig og ønsket. Trakassering er uønsket. Har den andre sagt fra, eller burde du forstå at oppmerksomheten er uønsket, må du stoppe.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis