Personer med funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging i arbeidslivet og i utdanningen. Reglene står i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Formålet er at alle skal kunne delta i arbeid, skole og samfunnsliv på lik linje med andre. Tilrettelegging handler ikke om å gi noen fordeler, men om å fjerne hindringer som gjør det vanskelig å delta. Her forklarer vi hvilke rettigheter du har, hvor grensene går, og hvordan du går frem for å få tilrettelegging.
Loven bruker begrepet funksjonsnedsettelse om tap av eller skade på en kroppsdel eller en av kroppens funksjoner, også psykiske og kognitive. Det kan for eksempel være nedsatt bevegelighet, syn eller hørsel, dysleksi, ADHD, autisme, kroniske sykdommer som revmatisme eller diabetes, og psykiske lidelser. Funksjonsnedsettelsen trenger ikke være varig for at du skal være vernet, men den må ha en viss betydning for hverdagen din.
Det er forbudt å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging regnes som diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven § 12).
Diskriminering kan være direkte, for eksempel at en arbeidssøker avvises fordi hun bruker rullestol (likestillings- og diskrimineringsloven § 7). Den kan også være indirekte, for eksempel at en regel som tilsynelatende gjelder alle, i praksis stenger ute personer med funksjonsnedsettelse (likestillings- og diskrimineringsloven § 8). Det er også forbudt å gjengjelde mot noen som har klaget på diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven § 14).
Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, så lenge det ikke er en uforholdsmessig byrde (likestillings- og diskrimineringsloven § 22). Har en arbeidstaker fått redusert arbeidsevne på grunn av ulykke, sykdom eller slitasje, skal arbeidsgiveren så langt det er mulig sette i verk tiltak slik at vedkommende kan beholde eller få passende arbeid (arbeidsmiljøloven § 4-6).
Retten til tilrettelegging er ikke ubegrenset. Ved vurderingen legges det vekt på blant annet hvor effektivt tiltaket er for å fjerne barrierer, kostnadene, virksomhetens størrelse og ressurser, og om det finnes offentlig støtte. NAV kan for eksempel dekke hjelpemidler og gi tilretteleggingstilskudd. Da blir kostnaden for arbeidsgiveren lavere, og det skal mer til for å avslå.
Arbeidsgiveren kan som hovedregel ikke spørre om helseopplysninger i ansettelsesprosessen, med mindre opplysningene er nødvendige for å utføre arbeidet (likestillings- og diskrimineringsloven § 30). Du kan selv velge om du vil fortelle om funksjonsnedsettelsen. Har du behov for tilrettelegging ved intervju, for eksempel tegnspråktolk eller tilgjengelige lokaler, bør du si fra på forhånd.
Elever og studenter med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen (likestillings- og diskrimineringsloven § 21). Opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven har i tillegg egne regler.
I grunnskolen og videregående skole har elever rett til den personlige assistansen og de tekniske hjelpemidlene de trenger for å kunne delta i opplæringen (opplæringsloven § 11-4, opplæringsloven § 11-5). Har eleven ikke tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, kan eleven ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring. På universiteter og høyskoler skal studenter få tilrettelagt eksamen, for eksempel med ekstra tid, eget rom eller hjelpemidler.
Barn med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet, og personer med funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging av kommunale tjenester som er av varig karakter og stor betydning for den enkelte (likestillings- og diskrimineringsloven § 20).
NAV har flere ordninger som kan gjøre tilrettelegging enklere:
Tilskudd fra NAV gjør at kostnaden for arbeidsgiveren blir lavere. Det har betydning for vurderingen av om tilretteleggingen er en uforholdsmessig byrde.
Universell utforming er tilrettelegging på systemnivå. Offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten, har plikt til universell utforming av sine alminnelige funksjoner (likestillings- og diskrimineringsloven § 17). Det gjelder også nettsider, apper og automater, som skal være tilgjengelige for personer med nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet (likestillings- og diskrimineringsloven § 18). Der universell utforming ikke er nok, kommer retten til individuell tilrettelegging inn.
Ingrid har revmatisme og har vondt i hendene om morgenen. Hun ber om å starte arbeidsdagen kl. 10 i stedet for kl. 8 og om et ergonomisk tastatur. Tiltakene er rimelige og effektive, og arbeidsgiveren må normalt innfri dem.
Ali er sterkt svaksynt og søker jobb som saksbehandler. Han trenger skjermleser og forstørrelsesprogram. NAV kan dekke hjelpemidlene. Arbeidsgiveren kan ikke avvise ham fordi han trenger hjelpemidler.
Sara har dysleksi og studerer jus. Hun får ekstra tid på eksamen og mulighet til å bruke talesyntese. Studiestedet må tilrettelegge eksamen så lenge det ikke er uforholdsmessig.
Endringer som gjør at du kan delta på lik linje med andre, for eksempel hjelpemidler, endret arbeidstid, ekstra tid på eksamen eller tilgjengelige lokaler.
Virksomheter rettet mot allmennheten skal utforme sine alminnelige funksjoner slik at flest mulig kan bruke dem (likestillings- og diskrimineringsloven § 17).
Ta det opp med arbeidsgiveren eller skolen skriftlig. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis veiledning, og saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven § 8).
Nei. Du må beskrive behovet, men ikke diagnosen.
Ja. Ved brudd på tilretteleggingsplikten kan du kreve oppreisning og erstatning (likestillings- og diskrimineringsloven § 38).
Ja. Retten til tilrettelegging gjelder alle arbeidstakere og arbeidssøkere.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis