← Alle artikler
Diskriminering og likestilling

Funksjonshemming og rett til tilrettelegging

📅 1. desember 2025 ⏱ 6 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Personer med funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging i arbeidslivet og i utdanningen. Reglene står i likestillings- og diskrimineringsloven og arbeidsmiljøloven. Formålet er at alle skal kunne delta i arbeid, skole og samfunnsliv på lik linje med andre. Tilrettelegging handler ikke om å gi noen fordeler, men om å fjerne hindringer som gjør det vanskelig å delta. Her forklarer vi hvilke rettigheter du har, hvor grensene går, og hvordan du går frem for å få tilrettelegging.

Hva er en funksjonsnedsettelse?

Loven bruker begrepet funksjonsnedsettelse om tap av eller skade på en kroppsdel eller en av kroppens funksjoner, også psykiske og kognitive. Det kan for eksempel være nedsatt bevegelighet, syn eller hørsel, dysleksi, ADHD, autisme, kroniske sykdommer som revmatisme eller diabetes, og psykiske lidelser. Funksjonsnedsettelsen trenger ikke være varig for at du skal være vernet, men den må ha en viss betydning for hverdagen din.

Diskrimineringsvern

Det er forbudt å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging regnes som diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven § 12).

Diskriminering kan være direkte, for eksempel at en arbeidssøker avvises fordi hun bruker rullestol (likestillings- og diskrimineringsloven § 7). Den kan også være indirekte, for eksempel at en regel som tilsynelatende gjelder alle, i praksis stenger ute personer med funksjonsnedsettelse (likestillings- og diskrimineringsloven § 8). Det er også forbudt å gjengjelde mot noen som har klaget på diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven § 14).

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Tilrettelegging i arbeidslivet

Arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver, så lenge det ikke er en uforholdsmessig byrde (likestillings- og diskrimineringsloven § 22). Har en arbeidstaker fått redusert arbeidsevne på grunn av ulykke, sykdom eller slitasje, skal arbeidsgiveren så langt det er mulig sette i verk tiltak slik at vedkommende kan beholde eller få passende arbeid (arbeidsmiljøloven § 4-6).

Eksempler på tilrettelegging på jobben

  • hev- og senkbart skrivebord, spesialstol eller annet ergonomisk utstyr
  • skjermleser, forstørrelsesprogram eller talegjenkjenning
  • tilpasset arbeidstid, flere pauser eller mulighet for hjemmekontor
  • endrede arbeidsoppgaver eller fritak for enkelte oppgaver
  • tilgjengelig parkeringsplass, rampe eller heis
  • skriftlige instrukser i stedet for muntlige, eller faste rutiner

Hva er en uforholdsmessig byrde?

Retten til tilrettelegging er ikke ubegrenset. Ved vurderingen legges det vekt på blant annet hvor effektivt tiltaket er for å fjerne barrierer, kostnadene, virksomhetens størrelse og ressurser, og om det finnes offentlig støtte. NAV kan for eksempel dekke hjelpemidler og gi tilretteleggingstilskudd. Da blir kostnaden for arbeidsgiveren lavere, og det skal mer til for å avslå.

I ansettelsesprosessen

Arbeidsgiveren kan som hovedregel ikke spørre om helseopplysninger i ansettelsesprosessen, med mindre opplysningene er nødvendige for å utføre arbeidet (likestillings- og diskrimineringsloven § 30). Du kan selv velge om du vil fortelle om funksjonsnedsettelsen. Har du behov for tilrettelegging ved intervju, for eksempel tegnspråktolk eller tilgjengelige lokaler, bør du si fra på forhånd.

Tilrettelegging i utdanning

Elever og studenter med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen (likestillings- og diskrimineringsloven § 21). Opplæringsloven og universitets- og høyskoleloven har i tillegg egne regler.

I grunnskolen og videregående skole har elever rett til den personlige assistansen og de tekniske hjelpemidlene de trenger for å kunne delta i opplæringen (opplæringsloven § 11-4, opplæringsloven § 11-5). Har eleven ikke tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, kan eleven ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring. På universiteter og høyskoler skal studenter få tilrettelagt eksamen, for eksempel med ekstra tid, eget rom eller hjelpemidler.

Tilrettelegging av kommunale tjenester

Barn med funksjonsnedsettelse har rett til egnet individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet, og personer med funksjonsnedsettelse har rett til tilrettelegging av kommunale tjenester som er av varig karakter og stor betydning for den enkelte (likestillings- og diskrimineringsloven § 20).

Hjelp fra NAV

NAV har flere ordninger som kan gjøre tilrettelegging enklere:

  • Hjelpemidler til arbeid og utdanning, som spesialstoler, skjermlesere og høreapparattilbehør, kan lånes fra NAV Hjelpemiddelsentral.
  • Tilretteleggingstilskudd kan gis til arbeidsgivere som har ekstra kostnader med å tilrettelegge for en arbeidstaker.
  • Funksjonsassistanse kan gis til sterkt bevegelseshemmede som trenger praktisk hjelp i arbeidet.
  • Arbeidsrettede tiltak, som arbeidstrening og oppfølging, kan hjelpe deg inn i arbeidslivet.

Tilskudd fra NAV gjør at kostnaden for arbeidsgiveren blir lavere. Det har betydning for vurderingen av om tilretteleggingen er en uforholdsmessig byrde.

Universell utforming

Universell utforming er tilrettelegging på systemnivå. Offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten, har plikt til universell utforming av sine alminnelige funksjoner (likestillings- og diskrimineringsloven § 17). Det gjelder også nettsider, apper og automater, som skal være tilgjengelige for personer med nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet (likestillings- og diskrimineringsloven § 18). Der universell utforming ikke er nok, kommer retten til individuell tilrettelegging inn.

Steg for steg: Slik ber du om tilrettelegging

  1. Beskriv behovet konkret. Hva er vanskelig, og hvilke tiltak kan hjelpe?
  2. Ta det opp skriftlig med arbeidsgiveren, skolen eller studiestedet.
  3. Legg ved dokumentasjon hvis det er nødvendig, for eksempel en uttalelse fra lege eller spesialist. Du trenger ikke oppgi diagnose, men behovet må fremgå.
  4. Undersøk støtteordninger hos NAV, som hjelpemidler og tilretteleggingstilskudd.
  5. Be om skriftlig svar. Avslag bør begrunnes.
  6. Klag hvis du mener avslaget er feil.

Eksempler

Ingrid har revmatisme og har vondt i hendene om morgenen. Hun ber om å starte arbeidsdagen kl. 10 i stedet for kl. 8 og om et ergonomisk tastatur. Tiltakene er rimelige og effektive, og arbeidsgiveren må normalt innfri dem.

Ali er sterkt svaksynt og søker jobb som saksbehandler. Han trenger skjermleser og forstørrelsesprogram. NAV kan dekke hjelpemidlene. Arbeidsgiveren kan ikke avvise ham fordi han trenger hjelpemidler.

Sara har dysleksi og studerer jus. Hun får ekstra tid på eksamen og mulighet til å bruke talesyntese. Studiestedet må tilrettelegge eksamen så lenge det ikke er uforholdsmessig.

Vanlige feil

  • Å vente for lenge med å si fra. Arbeidsgiveren kan ikke tilrettelegge for noe den ikke vet om.
  • Å være for vag. Konkrete forslag gjør det lettere å få gjennomslag.
  • Å glemme NAV. Mange hjelpemidler og tiltak finansieres av NAV.
  • Arbeidsgiveren avslår uten å vurdere. Arbeidsgiveren må gjøre en konkret vurdering.

Ofte stilte spørsmål

Hva er tilrettelegging?

Endringer som gjør at du kan delta på lik linje med andre, for eksempel hjelpemidler, endret arbeidstid, ekstra tid på eksamen eller tilgjengelige lokaler.

Hva er universell utforming?

Virksomheter rettet mot allmennheten skal utforme sine alminnelige funksjoner slik at flest mulig kan bruke dem (likestillings- og diskrimineringsloven § 17).

Hva kan jeg gjøre hvis jeg blir diskriminert?

Ta det opp med arbeidsgiveren eller skolen skriftlig. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir gratis veiledning, og saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven § 8).

Må jeg fortelle arbeidsgiveren om diagnosen?

Nei. Du må beskrive behovet, men ikke diagnosen.

Kan jeg få erstatning?

Ja. Ved brudd på tilretteleggingsplikten kan du kreve oppreisning og erstatning (likestillings- og diskrimineringsloven § 38).

Gjelder retten også for midlertidig ansatte?

Ja. Retten til tilrettelegging gjelder alle arbeidstakere og arbeidssøkere.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis