Når den avdøde bodde i utlandet, var utenlandsk statsborger eller hadde eiendeler i flere land, må man avgjøre hvilket lands arveregler som gjelder, og hvor skiftet skal behandles. Reglene om dette står i arveloven kapittel 17. Stadig flere nordmenn bor i utlandet, for eksempel som pensjonister i Spania, og stadig flere utenlandske statsborgere bor i Norge. Arvesaker med tilknytning til flere land kan bli kompliserte, men med riktig planlegging kan mye uklarhet unngås.
Hovedregelen er at arveretten i landet der arvelateren hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet, skal brukes (arveloven § 78). En nordmann som har bodd fast i Spania i mange år, arver dermed som utgangspunkt etter spansk rett, og en svensk statsborger som bodde i Norge, etter norsk rett.
Arvelateren kan likevel bestemme i testament at arven skal følge arveretten i landet der han eller hun er eller har vært statsborger (arveloven § 79). Et slikt lovvalg kan være lurt hvis du bor i utlandet, men ønsker at norske regler, for eksempel om pliktdelsarv, skal gjelde.
Vanlig bosted er der du har ditt faktiske livssentrum, typisk der du bor fast, har hjemmet ditt og tilbringer mesteparten av tiden. Det avgjøres ut fra en helhetsvurdering. Pensjonister som bor halve året i Norge og halve året i Spania, kan ha uklart bosted. Da er det særlig viktig å ta stilling til lovvalg i testament.
Norske myndigheter skal ikke anvende utenlandsk rett hvis resultatet vil stride mot grunnleggende norske rettsprinsipper (arveloven § 81). Det kan for eksempel gjelde regler som diskriminerer arvinger på grunn av kjønn.
Et testament er formgyldig ikke bare når det oppfyller norske formkrav, men også når det oppfyller formkravene der det ble opprettet, i landet der testator var statsborger, eller der han eller hun hadde bosted (arveloven § 80).
Skifte kan kreves for norsk skiftemyndighet når arvelateren hadde sitt vanlige bosted i Norge (arveloven § 85). Norge har inngått avtaler med andre land, blant annet de nordiske, som kan gi andre regler (arveloven § 82). EUs arveforordning gjelder ikke for Norge, men den påvirker hvordan EU-land behandler arv etter nordmenn som bodde der.
Mellom de nordiske landene gjelder en egen overenskomst. Den har regler om hvilket lands lov som gjelder, og om hvilket land som skal behandle skiftet. Har avdøde bodd i Sverige, Danmark, Finland eller Island, bør du sjekke hva overenskomsten sier.
Norge har ikke arveavgift. Mange andre land har det, og eiendeler i utlandet kan bli ilagt arveavgift der. Arver du eiendom i utlandet, må du også sette deg inn i landets regler for overføring av eiendom. Aksjer og andre eiendeler overtas med skattemessig inngangsverdi etter norske regler når arvingen er bosatt i Norge.
Skiftemyndighet i Norge er tingretten (arveloven § 83). Har avdøde bodd i Norge, behandles boet av tingretten der avdøde hadde sitt alminnelige verneting (arveloven § 84). Når norsk skiftemyndighet behandler boet, skjer behandlingen etter norske regler om skifte, selv om arven fordeles etter utenlandsk rett (arveloven § 85).
Ved internasjonal arv må man også ta stilling til hvilket lands regler som gjelder for formuesforholdet mellom ektefellene, for eksempel felleseie og særeie. Det kan være andre regler enn for selve arven. Har ektefellene ektepakt, bør den oppfylle formkravene i landene der de har tilknytning. Ved dødsfall må formuesforholdet gjøres opp før arven kan beregnes.
Per er norsk og har bodd i Spania i 15 år. Han har to barn i Norge og en ny samboer i Spania. Han skriver testament der han velger norsk arverett. Da gjelder norske regler om pliktdelsarv for barna.
Anna er svensk statsborger og bodde fast i Oslo. Hun døde uten testament. Arven følger som utgangspunkt norsk rett, men den nordiske overenskomsten må vurderes.
Kari arver en leilighet i Frankrike etter faren, som bodde i Norge. Arven fordeles etter norsk rett, men overføringen av leiligheten må skje etter franske regler, og det kan bli fransk avgift.
Som hovedregel følger arven reglene i bostedslandet (arveloven § 78), med mindre det er valgt annet i testament.
Ja, hvis du er eller har vært norsk statsborger, ved å skrive det i testamentet (arveloven § 79).
Selv om arven fordeles etter norsk rett, kan landet der eiendommen ligger, ha egne krav til tinglysing og dokumentasjon.
Skal testamentet brukes i et annet land, kan det kreves oversettelse og eventuelt apostille. Sjekk kravene i landet der testamentet skal brukes.
Ikke automatisk. Følger arven bostedslandets regler, gjelder deres regler om pliktdel, som kan være annerledes. Det er derfor viktig å vurdere lovvalg i testament.
Har avdøde bodd i Norge, behandles saken av tingretten der avdøde hadde sitt bosted (arveloven § 84).
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Regn ut hva ektefelle, samboer og barn arver, også med særkullsbarn og testament.
Åpne kalkulatoren →Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis