← Alle artikler
Arverett

Internasjonal arv — når avdøde hadde tilknytning til flere land

📅 5. januar 2026 ⏱ 6 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Når den avdøde bodde i utlandet, var utenlandsk statsborger eller hadde eiendeler i flere land, må man avgjøre hvilket lands arveregler som gjelder, og hvor skiftet skal behandles. Reglene om dette står i arveloven kapittel 17. Stadig flere nordmenn bor i utlandet, for eksempel som pensjonister i Spania, og stadig flere utenlandske statsborgere bor i Norge. Arvesaker med tilknytning til flere land kan bli kompliserte, men med riktig planlegging kan mye uklarhet unngås.

Hvilket lands arverett gjelder?

Hovedregelen er at arveretten i landet der arvelateren hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet, skal brukes (arveloven § 78). En nordmann som har bodd fast i Spania i mange år, arver dermed som utgangspunkt etter spansk rett, og en svensk statsborger som bodde i Norge, etter norsk rett.

Arvelateren kan likevel bestemme i testament at arven skal følge arveretten i landet der han eller hun er eller har vært statsborger (arveloven § 79). Et slikt lovvalg kan være lurt hvis du bor i utlandet, men ønsker at norske regler, for eksempel om pliktdelsarv, skal gjelde.

Hva er «vanlig bosted»?

Vanlig bosted er der du har ditt faktiske livssentrum, typisk der du bor fast, har hjemmet ditt og tilbringer mesteparten av tiden. Det avgjøres ut fra en helhetsvurdering. Pensjonister som bor halve året i Norge og halve året i Spania, kan ha uklart bosted. Da er det særlig viktig å ta stilling til lovvalg i testament.

Grenser for utenlandsk rett

Norske myndigheter skal ikke anvende utenlandsk rett hvis resultatet vil stride mot grunnleggende norske rettsprinsipper (arveloven § 81). Det kan for eksempel gjelde regler som diskriminerer arvinger på grunn av kjønn.

Testamentets form

Et testament er formgyldig ikke bare når det oppfyller norske formkrav, men også når det oppfyller formkravene der det ble opprettet, i landet der testator var statsborger, eller der han eller hun hadde bosted (arveloven § 80).

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Hvor skal skiftet behandles?

Skifte kan kreves for norsk skiftemyndighet når arvelateren hadde sitt vanlige bosted i Norge (arveloven § 85). Norge har inngått avtaler med andre land, blant annet de nordiske, som kan gi andre regler (arveloven § 82). EUs arveforordning gjelder ikke for Norge, men den påvirker hvordan EU-land behandler arv etter nordmenn som bodde der.

Den nordiske arve- og skifteoverenskomsten

Mellom de nordiske landene gjelder en egen overenskomst. Den har regler om hvilket lands lov som gjelder, og om hvilket land som skal behandle skiftet. Har avdøde bodd i Sverige, Danmark, Finland eller Island, bør du sjekke hva overenskomsten sier.

Arv fra utlandet og skatt

Norge har ikke arveavgift. Mange andre land har det, og eiendeler i utlandet kan bli ilagt arveavgift der. Arver du eiendom i utlandet, må du også sette deg inn i landets regler for overføring av eiendom. Aksjer og andre eiendeler overtas med skattemessig inngangsverdi etter norske regler når arvingen er bosatt i Norge.

Slik går du frem

  1. Finn ut hvor den avdøde hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet.
  2. Undersøk om det finnes testament med lovvalg.
  3. Kartlegg eiendeler i hvert land. Fast eiendom i utlandet kan kreve egne prosesser der.
  4. Kontakt tingretten der den avdøde bodde i Norge, og vurder advokat i det andre landet.

Planlegging for deg som bor i utlandet

  • Skriv testament og vurder å velge norsk arverett hvis du er norsk statsborger.
  • Sørg for at testamentet oppfyller formkravene både i Norge og i bostedslandet.
  • Lag en oversikt over eiendeler i hvert land.
  • Vurder å ha testament registrert både i Norge og i bostedslandet.

Hvem er skiftemyndighet?

Skiftemyndighet i Norge er tingretten (arveloven § 83). Har avdøde bodd i Norge, behandles boet av tingretten der avdøde hadde sitt alminnelige verneting (arveloven § 84). Når norsk skiftemyndighet behandler boet, skjer behandlingen etter norske regler om skifte, selv om arven fordeles etter utenlandsk rett (arveloven § 85).

Ektefeller og formuesforhold

Ved internasjonal arv må man også ta stilling til hvilket lands regler som gjelder for formuesforholdet mellom ektefellene, for eksempel felleseie og særeie. Det kan være andre regler enn for selve arven. Har ektefellene ektepakt, bør den oppfylle formkravene i landene der de har tilknytning. Ved dødsfall må formuesforholdet gjøres opp før arven kan beregnes.

Eksempler

Per er norsk og har bodd i Spania i 15 år. Han har to barn i Norge og en ny samboer i Spania. Han skriver testament der han velger norsk arverett. Da gjelder norske regler om pliktdelsarv for barna.

Anna er svensk statsborger og bodde fast i Oslo. Hun døde uten testament. Arven følger som utgangspunkt norsk rett, men den nordiske overenskomsten må vurderes.

Kari arver en leilighet i Frankrike etter faren, som bodde i Norge. Arven fordeles etter norsk rett, men overføringen av leiligheten må skje etter franske regler, og det kan bli fransk avgift.

Vanlige feil

  • Å tro at statsborgerskap avgjør. Hovedregelen er vanlig bosted.
  • Å ikke skrive testament når man bor i utlandet.
  • Å glemme formkravene i bostedslandet.
  • Å glemme utenlandsk arveavgift.

Ofte stilte spørsmål

Hvem arver når den avdøde bodde i utlandet?

Som hovedregel følger arven reglene i bostedslandet (arveloven § 78), med mindre det er valgt annet i testament.

Kan jeg velge norsk rett?

Ja, hvis du er eller har vært norsk statsborger, ved å skrive det i testamentet (arveloven § 79).

Hva med eiendom i utlandet?

Selv om arven fordeles etter norsk rett, kan landet der eiendommen ligger, ha egne krav til tinglysing og dokumentasjon.

Må testamentet oversettes?

Skal testamentet brukes i et annet land, kan det kreves oversettelse og eventuelt apostille. Sjekk kravene i landet der testamentet skal brukes.

Gjelder norsk pliktdelsarv hvis avdøde bodde i utlandet?

Ikke automatisk. Følger arven bostedslandets regler, gjelder deres regler om pliktdel, som kan være annerledes. Det er derfor viktig å vurdere lovvalg i testament.

Hvilken tingrett behandler saken?

Har avdøde bodd i Norge, behandles saken av tingretten der avdøde hadde sitt bosted (arveloven § 84).

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →
Gratis kalkulator
Arvekalkulator

Regn ut hva ektefelle, samboer og barn arver, også med særkullsbarn og testament.

Åpne kalkulatoren →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis