← Alle artikler
Arverett

Barn og arv — barn fra to forhold og fordeling av arv

📅 26. desember 2025 ⏱ 4 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Barn arver likt etter sine foreldre, uansett om de er født i samme forhold, i et tidligere ekteskap eller utenfor ekteskap. Reglene står i arveloven fra 2019. Etter arveloven § 4 deles arven likt mellom arvelaterens barn. Er et barn død, går barnets del videre til barnets egne barn.

Denne artikkelen forklarer hvordan arven fordeles når den avdøde har barn fra to forhold, hvilke regler som gjelder når det er en gjenlevende ektefelle, og hva som skjer ved uenighet.

Barns arverett i norske forhold

Arveretten bygger på foreldreskap etter barneloven, adopsjonsloven eller annen lov, jf. arveloven § 7. Adopterte barn arver dermed som biologiske barn, og barn født utenfor ekteskap arver på samme måte som barn født i ekteskap. Et stebarn som ikke er adoptert, arver ikke etter steforelderen etter loven, men kan tilgodeses i testament.

Gjenlevende ektefelle. Var den avdøde gift, arver ektefellen en firedel, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G), jf. arveloven § 8. Resten deles likt mellom barna.

Uskifte og særkullsbarn. En gjenlevende ektefelle kan som hovedregel overta boet uskiftet overfor felles barn. Overfor barn den avdøde har fra et annet forhold (særkullsbarn), krever uskifte samtykke fra særkullsbarnet, jf. arveloven § 15. Særkullsbarn kan derfor kreve arven sin utbetalt med en gang, mens felles barn ofte må vente til begge foreldrene er døde.

Fordeling av arv mellom barn fra to forhold

Alle barna får like store andeler av det som er igjen etter at ektefellens arv er trukket fra. Et eksempel: Per dør og etterlater seg ektefellen Anne, deres felles barn Mia og sønnen Jonas fra et tidligere forhold. Arven er 3 millioner kroner. Annes firedel er 750 000 kroner, som er mer enn 4 G. Mia og Jonas får 1 125 000 kroner hver. Jonas kan kreve sin del utbetalt nå. Mias del kan bli stående i uskifteboet hvis Anne velger uskifte med henne.

Beløpene er forenklet. Hvor mye som er arv etter den avdøde, avhenger blant annet av formuesordningen i ekteskapet og av gjeld.

Pliktdelsarv. Foreldre kan i testament fordele arven ulikt mellom barna, men bare innenfor rammene av pliktdelsarven. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for barna, men aldri mer enn 15 G til hvert barn eller hvert barns linje, jf. arveloven § 50.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer hvis barna ikke er enige om fordeling av arven?

Arvingene kan skifte boet privat hvis minst én av dem påtar seg ansvaret for avdødes gjeld innen 60 dager (arveloven §§ 116 og 117). Blir de ikke enige, kan hver arving kreve offentlig skifte i tingretten, jf. arveloven § 127. Før offentlig skifte åpnes, holder retten som regel et forberedende møte der dommeren kan mekle (§ 131). Den tidligere skifteretten er avviklet; det er tingretten som behandler slike saker.

Kan barn fra tidligere forhold eller ekteskap arve fra begge foreldre?

Ja. Et barn arver etter begge sine foreldre, uavhengig av om foreldrene var gift med hverandre (arveloven §§ 4 og 7). Barnet arver ikke etter en steforelder uten testament eller adopsjon.

Hva skjer hvis en av foreldrene har gjort et testamente som favoriserer ett av barna?

Et testament kan gi ett barn mer enn de andre, men hvert barn har krav på pliktdelsarv: to tredeler av formuen, likevel maksimalt 15 G per barn (arveloven § 50). Det testamentet gir utover dette, er gyldig så lenge formkravene er oppfylt. Et testament kan også bestemme at et barn skal få pliktdelsarven i kontanter, eller få en bestemt eiendel mot å betale overskytende verdi til boet (§ 51).

Kan barn som er født utenfor ekteskap eller som er adoptert arve fra sine foreldre?

Ja. Arveretten følger foreldreskapet etter barneloven og adopsjonsloven (arveloven § 7). Adopterte barn og barn født utenfor ekteskap arver likt med andre barn (§ 4).

Hva skjer hvis en av arvingene er under 18 år?

Den som har foreldreansvaret, er vergen for barnet, jf. vergemålsloven § 16. Penger og andre finansielle eiendeler barnet arver, forvaltes som hovedregel av statsforvalteren (vergemålsloven § 48). Samtykke fra et mindreårig særkullsbarn til uskifte krever samtykke fra både vergen og statsforvalteren (arveloven § 15). Foreldre kan også i testament begrense barnets råderett over pliktdelsarven frem til barnet fyller 25 år (arveloven § 53).

Arveoppgjør med barn fra flere forhold kan avhenge av ektepakt, testament og uskifte. Tingretten gir veiledning om skifte, og en advokat kan gi råd i den konkrete saken.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →
Gratis kalkulator
Arvekalkulator

Regn ut hva ektefelle, samboer og barn arver, også med særkullsbarn og testament.

Åpne kalkulatoren →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis