Arveforskudd er penger eller verdier en forelder gir et barn mens forelderen lever, med en avtale om at det skal trekkes fra arven senere. Reglene om dette kalles avkorting og står i arveloven § 75. Arveforskudd er vanlig når foreldre vil hjelpe ett av barna inn på boligmarkedet, betale studier eller starte en bedrift. Spørsmålet om gaven skal trekkes fra arven senere, er en vanlig kilde til konflikt mellom søsken. Med riktige avtaler kan konflikten unngås.
Har en livsarving fått en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal den avkortes i arven bare hvis det var satt som en betingelse for ytelsen (arveloven § 75). Vanlige gaver uten slik betingelse avkortes altså ikke. Betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene.
Hvis ikke noe annet er avtalt, settes avkortingsbeløpet til verdien da ytelsen ble mottatt. En leilighet til 2 millioner som barnet fikk for ti år siden, avkortes dermed med 2 millioner, selv om den nå er verdt mer.
Det er viktig å skille mellom tre ting:
Uklarhet om hva som var ment, er den vanligste årsaken til konflikt. En skriftlig avtale som sier hva ytelsen er, løser mye.
En mor har to barn. Hun gir Kari 500 000 kroner som arveforskudd, skriftlig og kjent for broren Per. Ved morens død er det 3 millioner igjen. Med avkorting regnes arven av 3,5 millioner, slik at hvert barn skal ha 1,75 millioner. Kari får 1,25 millioner, Per 1,75 millioner.
Bolighjelp uten betingelse: En far gir datteren 800 000 kroner til egenkapital i bolig, uten å si noe om avkorting. Da er det en gave. Ved farens død deles arven likt mellom barna, og datteren beholder gaven i tillegg.
Avkorting større enn arven: En mor gir sønnen 2 millioner som arveforskudd. Ved hennes død er det 1 million igjen, og hun har to barn. Arven regnes av 3 millioner, slik at hvert barn skal ha 1,5 millioner. Sønnen har allerede fått mer enn sin del. Han får ingenting mer, men trenger ikke betale tilbake. Datteren får hele millionen, selv om det er mindre enn hennes beregnede andel.
Indeksregulering: Foreldrene skriver i avtalen at arveforskuddet skal avkortes med verdien justert for prisstigning. Da avkortes et større beløp enn det som ble gitt.
Arveforskudd påvirker ikke pliktdelsarven til de andre barna. To tredeler av formuen er pliktdelsarv, begrenset til 15 G per barn (arveloven § 50). Uten betingelse om avkorting kan en stor gave til ett barn redusere det de andre arver. Det er derfor viktig å avklare dette skriftlig.
Pliktdelsarven regnes av det som er igjen ved dødsfallet. Gaver gitt i levende live inngår som hovedregel ikke i beregningen, med mindre de var dødsdisposisjoner, altså gaver som ikke var ment å ha realitet før ved dødsfallet (arveloven § 40). En forelder kan derfor gi store gaver mens hun lever, så lenge gavene har reell virkning straks.
Er arvelateren gift, har ektefellen rett til arv og ofte rett til å sitte i uskifte. Sitter ektefellen i uskifte, får barna som hovedregel ikke arven før ektefellen dør eller skifter. Da kan avkortingen skje først når boet skiftes. Har arvelateren barn fra tidligere forhold, særkullsbarn, gjelder egne regler som kan påvirke når de kan kreve sin arv.
Arveavgiften ble opphevet i 2014. Arveforskudd og gaver er derfor som hovedregel skattefrie for mottakeren. Mottakeren overtar likevel giverens skattemessige inngangsverdi for eiendeler som aksjer og eiendom. Det kan gi skatt ved et senere salg. Gis en bolig eller hytte, bør mottakeren få oversikt over opprinnelig kostpris og påkostninger. Ved tinglysing av eiendomsoverdragelser må det som hovedregel betales dokumentavgift, med visse unntak.
Giveren kan ikke ensidig gjøre en vanlig gave om til arveforskudd i ettertid. Mottakeren må i så fall godta det. Giveren kan derimot frafalle en betingelse om avkorting, for eksempel i testament, slik at arveforskuddet likevel ikke skal trekkes fra. Det kan være aktuelt hvis barnet som fikk forskuddet, senere har tatt et stort omsorgsansvar for foreldrene. Slike endringer bør gjøres skriftlig og med de formkravene som gjelder for testament.
Reglene om avkorting i § 75 gjelder ytelser til livsarvinger, det vil si barn, barnebarn og så videre. Gir du penger til andre, for eksempel en samboer eller et søskenbarn, er det en gave eller et lån, og ikke arveforskudd etter loven. Vil du at slike gaver skal få betydning for arven, må det ordnes i testament innenfor rammene av pliktdelsarven.
Ved skiftet skal alle arveforskudd legges frem, slik at fordelingen kan beregnes riktig. Er arvingene uenige om en ytelse var arveforskudd, gave eller lån, kan tingretten avgjøre det. Retten vil se på skriftlige avtaler, kontoutskrifter, e-poster og forklaringer fra vitner. Jo bedre dokumentasjonen er, desto mindre er risikoen for strid. Arvinger som ikke blir enige, kan be om offentlig skifte.
En ytelse som er gitt med betingelse om avkorting i arven (arveloven § 75).
Nei, de trenger ikke godta det, men de kan heller ikke hindre at foreldrene gir arveforskudd. Det viktigste for søsknene er at betingelsen er skriftlig og kjent, slik at fordelingen blir riktig ved skiftet.
Som utgangspunkt med verdien da ytelsen ble mottatt, hvis ikke noe annet er bestemt.
Da regnes ytelsen som en vanlig gave og avkortes ikke.
Barna arver likt (arveloven § 4). Avkorting justerer fordelingen mellom dem.
Avkorting etter § 75 forutsetter at betingelsen ble satt da ytelsen ble gitt. Et testament kan likevel gi regler om fordelingen av den delen av arven som ikke er pliktdelsarv.
Arvingene kan kreve at skiftet gjøres om, eller be tingretten avgjøre tvisten. Det er derfor viktig å legge frem dokumentasjonen tidlig i skifteoppgjøret.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Regn ut hva ektefelle, samboer og barn arver, også med særkullsbarn og testament.
Åpne kalkulatoren →Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis