Barn er de nærmeste arvingene etter foreldrene sine. Arveloven gir dem både rett til arv når det ikke er laget testament, og en beskyttet minstedel, pliktdelsarven, som foreldrene som hovedregel ikke kan ta fra dem ved testament.
Barn og deres etterkommere er arvelaterens livsarvinger og arver i første arvegangsklasse. Arven deles likt mellom barna. Er et barn død, går barnets del videre til barnets egne barn (arveloven § 4). Det gjøres ingen forskjell på felles barn og særkullsbarn.
Etterlater arvelateren seg ektefelle, har ektefellen rett til en fjerdedel av arven når det er livsarvinger, og minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (arveloven § 8). Resten går til barna.
To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament hvis det er særskilt hjemmel for det i lov, eller hvis barna samtykker.
Eksempel: En mor dør uten ektefelle og etterlater seg to barn og en formue på 3 millioner kroner. Pliktdelsarven er to tredeler, altså 2 millioner, og hvert barn har krav på minst 1 million. Den siste millionen kan moren testamentere bort til andre. Uten testament arver barna hele formuen, 1,5 millioner hver.
Arvelateren kan bestemme i testament at et barn skal få pliktdelsarven utbetalt i penger, eller få rett til å overta en bestemt eiendel mot å betale det overskytende til boet (arveloven § 51).
I testament kan arvelateren innenfor lovens rammer bestemme hvem som skal arve (arveloven § 40). Et testament skal være skriftlig og underskrevet av testator, og to vitner som er til stede samtidig eller hver for seg, skal bevitne underskriften (arveloven § 42). Det som ikke er bundet som pliktdelsarv, kan testamenteres fritt, for eksempel til ett av barna, til en samboer eller til en organisasjon.
Er arvelateren gift, kan gjenlevende ektefelle ha rett til å sitte i uskifte. Felles barn må da vente på arven til gjenlevende dør eller skifter. Særkullsbarn, det vil si barn som avdøde har med en annen enn ektefellen, kan kreve arven sin utbetalt straks. Gjenlevende kan bare sitte i uskifte med særkullsbarnets del hvis særkullsbarnet samtykker (arveloven § 15).
Er det til det beste for livsarvingen, kan arvelateren i testament bestemme at et barn ikke skal få fri råderett over pliktdelsarven før det fyller 25 år (arveloven § 53). Avkastningen tilfaller barnet uansett. Ordningen kan brukes når foreldrene er bekymret for at et ungt barn skal bruke opp arven for raskt.
Barn som arvelateren fortsatt forsørget ved dødsfallet, kan ha rett til en sum av boet til livsopphold og utdanning, hvis det er rimelig (arveloven § 56). Retten kan ikke begrenses ved testament.
Arver et barn under 18 år, er det vergen som forvalter arven. Finansielle eiendeler over en viss verdi skal forvaltes av statsforvalteren (vergemålsloven § 48). Pengene utbetales til barnet når det blir myndig, med mindre noe annet er bestemt.
Kari har to barn og en samboer. Uten testament arver barna alt, med unntak av samboerens rettigheter hvis de har felles barn. Kari skriver testament for å gi samboeren den frie delen.
Per har tre barn, og ett av dem er 19 år. Per bestemmer i testamentet at barnets arv ikke skal stå til fri disposisjon før barnet fyller 25 år.
Ola har en datter fra et tidligere forhold. Når Ola dør, krever datteren arven sin straks i stedet for å samtykke til uskifte.
Den delen av arven barna har krav på uansett testament: to tredeler av formuen, men aldri mer enn 15 G per barn eller barns linje (arveloven § 50).
Ja. En arving kan gi helt eller delvis avkall på fremtidig eller falt arv. Arven fordeles da som om arvingen var død før arvelateren, slik at den normalt går videre til arvingens egne barn (arveloven § 74).
Arv til mindreårige forvaltes som hovedregel av Statsforvalteren etter vergemålsloven når beløpet er over en viss grense. Arvelateren kan også i testament gi bestemmelser om særeie eller forvaltning av den delen som ikke er pliktdelsarv. Det finnes ingen egen ordning i arveloven som heter «arvefond».
Bare hvis barna samtykker, eller hvis det er særskilt hjemmel i lov (arveloven § 50). Testamentet kan derimot gi ett barn mer enn de andre ved å testamentere bort den frie delen.
Har den avdøde ingen arvinger etter loven eller testament, går nettoformuen til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge (arveloven § 76). Det finnes ingen «statsarv».
Nei, ikke etter loven, med mindre de er adoptert. Stebarn kan arve gjennom testament.
Ja. Barnebarna deler sin forelders del likt (arveloven § 4).
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Arveoppgjør med testament, særkullsbarn eller store verdier bør gjennomgås med en advokat. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene i arveloven.
Regn ut hva ektefelle, samboer og barn arver, også med særkullsbarn og testament.
Åpne kalkulatoren →Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis