Arveloven § 4
Første arvegangsklasse
De nærmeste slektsarvingene er arvelaterens livsarvinger.
Arven deles likt mellom arvelaterens barn, om ikke noe annet følger av særskilte lovregler. Hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren. På samme måte arver fjernere livsarvinger. Hvis et barn er død og ikke etterlater seg livsarvinger, går dette barnets del av arven til de andre barna eller deres livsarvinger med lik andel på hver gren.
Hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder reglene i kapittel 3 til 6.
For livsarvingenes rett til arv når arvelateren har opprettet testament, gjelder reglene i §§ 50 til 56 .
Artikler som forklarer Arveloven § 4
- Hvem arver deg hvis du ikke har testament?
- Fritidseiendom og arv — hva skjer med hytten?
- Barn og arv — barn fra to forhold og fordeling av arv
- Testamentarisk gave til organisasjon — slik gjør du det
- Arveforskudd — konsekvenser og avkorting i arven
- Barns arverett — pliktdelsarv og beskytte arven for barna
- Pliktdelsarv — dette kan du ikke testamentere bort
- Særkullsbarn og arv: dine rettigheter
Regn det ut: Arvekalkulator: hvem arver hva, pliktdel og ektefellens minstearv
Spør om din egen situasjon
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretAlle paragrafer i Arveloven hos SmartJuss
Kilde: Lovdata (lovdata.no), Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0). Teksten er hentet fra vår lovdatabase 14. november 2026. Det er den kunngjorte teksten i Norsk Lovtidend som gjelder. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.