Arveloven § 4
Første arvegangsklasse

Lov om arv og dødsboskifte (arveloven) · i kraft fra 1. januar 2021

De nærmeste slektsarvingene er arvelaterens livsarvinger.

Arven deles likt mellom arvelaterens barn, om ikke noe annet følger av særskilte lovregler. Hvis et barn er død, går dette barnets del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren. På samme måte arver fjernere livsarvinger. Hvis et barn er død og ikke etterlater seg livsarvinger, går dette barnets del av arven til de andre barna eller deres livsarvinger med lik andel på hver gren.

Hvis arvelateren etterlater seg ektefelle eller samboer med arverett, gjelder reglene i kapittel 3 til 6.

For livsarvingenes rett til arv når arvelateren har opprettet testament, gjelder reglene i §§ 50 til 56 .

Se paragrafen på Lovdata

Artikler som forklarer Arveloven § 4

Regn det ut: Arvekalkulator: hvem arver hva, pliktdel og ektefellens minstearv

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

← Arveloven § 1 Hva loven gjelderArveloven § 5 Andre arvegangsklasse →

Alle paragrafer i Arveloven hos SmartJuss

Kilde: Lovdata (lovdata.no), Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0). Teksten er hentet fra vår lovdatabase 14. november 2026. Det er den kunngjorte teksten i Norsk Lovtidend som gjelder. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.