← Alle artikler
Arv og skifte

Særkullsbarn og arv: dine rettigheter

📅 13. mai 2026 ⏱ 4 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Et særkullsbarn er et barn som den avdøde har fra et annet forhold enn med ektefellen eller samboeren som lever videre. Arveloven kaller dette en «særskilt livsarving». Begrepet har betydning fordi særkullsbarn har en sterkere stilling enn felles barn når en forelder dør og etterlater seg ektefelle: særkullsbarnet kan kreve arven sin med en gang, og trenger ikke vente til også den gjenlevende ektefellen er død.

Reglene står i arveloven fra 2019. Denne artikkelen forklarer hva særkullsbarn arver, forholdet til uskifte, og hvilken del av arven som ikke kan tas fra dem ved testament.

Arveloven og særkullsbarns rettigheter

Særkullsbarn arver likt med den avdødes andre barn. Etter arveloven § 4 deles arven likt mellom arvelaterens barn, og det gjøres ingen forskjell på felles barn og særkullsbarn. Er et barn død, går barnets del videre til barnets egne barn.

Hvis den avdøde var gift, har ektefellen rett til en firedel av arven, men uansett minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G), jf. arveloven § 8. Resten deles likt mellom barna. En samboer som har, har hatt eller venter barn med den avdøde, har rett til en arv på 4 G, jf. arveloven § 12.

Uskifte krever samtykke fra særkullsbarn. En gjenlevende ektefelle kan som hovedregel overta boet uskiftet, altså vente med å dele arven med felles barn. Overfor særkullsbarn gjelder dette bare hvis særkullsbarnet samtykker, jf. arveloven § 15. Særkullsbarnet kan sette vilkår for samtykket. Er særkullsbarnet mindreårig, kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren.

Samtykker ikke særkullsbarnet, kan det kreve sin arv utbetalt. Ektefellen kan likevel sitte i uskifte med de felles barna, jf. arveloven § 16.

Arvefordeling og særkullsbarn

Pliktdelsarv. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for barna, men pliktdelsarven er aldri større enn 15 G til hvert barn eller hvert barns linje, jf. arveloven § 50. Denne delen kan ikke tas fra et særkullsbarn ved testament uten særskilt hjemmel i lov eller at særkullsbarnet selv samtykker.

Ektefellens minstearv. Når den avdøde har barn, kan ektefellens arv på minst 4 G ikke tas fra ektefellen ved testament, jf. arveloven § 10. Er boet lite, kan minstearven gjøre at barna får lite eller ingenting før ektefellen selv dør.

Eksempler på arvefordeling

Eksempel 1. Kari dør og etterlater seg ektemannen Per, deres to felles barn og sønnen Ola fra et tidligere forhold. Karis arv er 4 millioner kroner. Ektefellens firedel, 1 million kroner, er mer enn 4 G, så Per arver 1 million kroner. De resterende 3 millionene deles likt mellom de tre barna. Ola kan kreve sin million utbetalt nå. Per kan sitte i uskifte med de felles barna, slik at deres andel først deles når Per dør.

Eksempel 2. Samme familie, men Ola samtykker til at Per sitter i uskifte med hele boet. Da får Ola sin arv først når Per dør, eller tidligere hvis Per velger å skifte.

Beløpene er forenklet. Hvor mye som faktisk er arv etter den avdøde, avhenger blant annet av formuesordningen i ekteskapet og av gjeld i boet.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Ofte stilte spørsmål

Hva er en særkullsbarns rettigheter i arveloven?

Særkullsbarn arver likt med den avdødes andre barn (§ 4), har rett til pliktdelsarv (§ 50), og kan nekte at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte med deres del av arven (§ 15).

Hva er forskjellen på en særkullsbarn og en arving?

Alle barn av den avdøde er arvinger. «Særkullsbarn» sier bare at barnet er fra et annet forhold enn med den gjenlevende ektefellen eller samboeren. Forskjellen på særkullsbarn og felles barn har betydning for uskifte, ikke for hvor stor andel av arven barnet får.

Hva skjer hvis en særkullsbarn dør før arven er fordelt?

Dør særkullsbarnet før forelderen, går særkullsbarnets del av arven til dets egne barn, jf. arveloven § 4. Dør særkullsbarnet etter forelderen, men før arven er utbetalt, inngår arven i særkullsbarnets eget dødsbo.

Hva er en særkullsbarns rett til å kreve sin arv med en gang?

Gjenlevende ektefelle kan bare sitte i uskifte overfor særkullsbarn som samtykker (§ 15). Samtykker ikke særkullsbarnet, kan det kreve sin del av arven når forelderen dør. Samtykket kan gis med vilkår.

Hva skjer hvis det er en tvist om en særkullsbarns rettigheter?

Arvingene kan prøve å bli enige i et privat skifte. Blir de ikke enige, kan en arving begjære offentlig skifte av dødsboet i tingretten, som da avgjør tvisten.

Reglene over gjelder arveloven av 2019. Arvesaker kan avhenge av ektepakt, testament og formuesforhold, og det kan være nødvendig med råd fra en advokat i den konkrete saken.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →
Gratis kalkulator
Arvekalkulator

Regn ut hva ektefelle, samboer og barn arver, også med særkullsbarn og testament.

Åpne kalkulatoren →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis