Pliktdelsarv er den delen av arven barn og andre livsarvinger har krav på, uansett hva som står i testamentet. Reglene står i arveloven av 2019. Arveloven av 1972 er opphevet. Pliktdelsarven er et sterkt vern for barna, men den har et tak, og arvelateren har likevel en viss frihet til å bestemme over formuen sin. Her forklarer vi hvordan pliktdelsarven beregnes, hva testamentet kan bestemme, og hva som skjer ved gaver i levende live.
To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Livsarvinger er barn, barnebarn og så videre (arveloven § 4).
Er et barn død, går barnets pliktdelsarv videre til barnets barn. Det kalles at arven går «i linje». Adoptivbarn har samme rett som biologiske barn. Stebarn arver ikke etter loven, med mindre de er adoptert.
Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament hvis det er særskilt hjemmel i lov, eller livsarvingene samtykker (arveloven § 50). Det testamentet kan bestemme, er blant annet:
Den delen av formuen som ikke er pliktdelsarv, kan testamenteres fritt (arveloven § 40).
Barn som arvelateren fortsatt forsørget da han eller hun døde, kan ha rett til en sum av boet til livsopphold og utdanning, hvis det er rimelig (arveloven § 56). Retten kan ikke begrenses ved testament.
Er arvelateren gift, arver ektefellen en fjerdedel av formuen, men minst 4 G, når det er barn (arveloven § 8). Ektefellens minstearv går foran barnas pliktdelsarv. I små bo kan ektefellen derfor arve alt. Sitter ektefellen i uskifte, får barna ikke arven før ektefellen dør eller skifter.
Pliktdelsarven beregnes av det som er igjen ved dødsfallet. Gaver som er gitt mens arvelateren levde, inngår som hovedregel ikke. En forelder kan altså gi bort store verdier i levende live. Gaver som i realiteten er ment å få virkning først ved døden, regnes likevel som dødsdisposisjoner og må følge reglene for testament (arveloven § 40). Gaver til ett av barna kan avkortes i arven hvis det er satt som betingelse.
Samboere har begrenset arverett etter loven. Samboere med felles barn arver minst 4 G etter loven (arveloven § 12), og samboere som har bodd sammen i minst fem år, kan få tilsvarende arv ved testament (arveloven § 13). Samboerens arv går foran barnas pliktdelsarv innenfor disse rammene. Ønsker du å sikre samboeren mer, må det skje ved testament innenfor den frie delen.
Er du arving og mener at testamentet krenker pliktdelsarven din, bør du varsle tingretten og de andre arvingene raskt. Ved privat skifte må alle arvingene være enige, og du kan nekte å godta en fordeling som går ut over pliktdelsarven. Ved uenighet kan saken avgjøres av tingretten.
En enslig mor har to barn og etterlater 12 millioner kroner. To tredeler er 8 millioner, altså 4 millioner per barn. Anta at 15 G er et lavere beløp enn 4 millioner. Da er pliktdelsarven 15 G per barn, og resten kan hun testamentere fritt, for eksempel til en organisasjon.
Ole har tre barn og vil gi hytta til den yngste datteren. Han kan bestemme i testamentet at hun skal overta hytta som en del av sin arv, og betale de andre hvis hytta er verdt mer enn hennes del.
Kari vil at sønnens arv skal være særeie, slik at den holdes utenfor delingen hvis sønnen skilles. Hun skriver dette i testamentet.
Per vil testamentere alt til en veldedig organisasjon. Barna har likevel krav på pliktdelsarven, så organisasjonen får bare den frie delen.
Arvelaterens livsarvinger: barn, og barnebarn hvis et barn er død.
Nei, ikke uten samtykke eller særskilt hjemmel i lov. Testamentet kan derimot gi den frie delen til andre.
Ta nettoformuen, gang med to tredeler, og del på antall barn. Er resultatet høyere enn 15 G per barn, settes det ned til 15 G. Eksempel: formue 3 millioner og to barn gir 1 million hver i pliktdelsarv, godt under taket.
Ja. En arving kan gi helt eller delvis avkall på arven, og den fordeles da som om arvingen var død før arvelateren (arveloven § 74).
Ja. Testator kan bestemme hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte, men verdien må tilsvare pliktdelsarven (arveloven § 51).
Pliktdelsarven beregnes av nettoformuen etter at gjelden er betalt. Er det mer gjeld enn eiendeler, er det ingen arv å fordele.
Nei, ikke etter loven, med mindre de er adoptert. Stebarn kan arve gjennom testament.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Regn ut hva ektefelle, samboer og barn arver, også med særkullsbarn og testament.
Åpne kalkulatoren →Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis