Du har rett til å lese journalen din, få kopi og kreve feil rettet. Reglene står i pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven. Journalen er viktig for behandlingen din, men den kan også få betydning for forsikringer, NAV-saker, arbeidsforhold og erstatningskrav. Feil i journalen kan derfor få konsekvenser langt utover helsetjenesten. Her forklarer vi hvordan du får innsyn, hvordan du krever retting eller sletting, og hvem som kan få tilgang til journalen.
Du har rett til innsyn i journalen din med bilag, og etter forespørsel rett til kopi (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1). Innsyn kan bare nektes i helt særlige tilfeller, når det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade.
Helsepersonell skal føre journal for hver pasient (helsepersonelloven § 39), og journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger (helsepersonelloven § 40). Helsepersonellet har plikt til å gi deg innsyn (helsepersonelloven § 41).
Journalen inneholder blant annet:
Er du verge eller har foreldreansvar for et barn under 16 år, har du som hovedregel rett til innsyn i barnets journal. For barn mellom 12 og 16 år kan barnet ha rett til at visse opplysninger ikke gis til foreldrene. Etter at en pasient er død, kan nære pårørende i noen tilfeller få innsyn, med mindre det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det.
Du kan kreve at opplysninger i journalen rettes eller slettes (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2):
Retting betyr at feilen markeres og riktig opplysning føres inn. Den opprinnelige teksten slettes som regel ikke, men det skal fremgå at den er feil. Du kan for eksempel kreve retting av feil medisinliste, feil allergi, feil sykehistorie eller feil gjengivelse av hva du har sagt.
Uenighet om vurderinger er noe annet enn feil fakta. Helsepersonellets faglige vurderinger kan som hovedregel ikke kreves endret bare fordi du er uenig. Du kan likevel be om at din egen oppfatning blir ført inn i journalen.
Sletting er strengere. Opplysninger kan slettes når det er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, og opplysningene er uriktige eller åpenbart unødvendige, eller når det er særlig belastende for deg at de står i journalen. Arkivhensyn og hensynet til senere behandling taler ofte mot sletting.
Du kan motsette deg at journalen eller opplysninger overføres eller gjøres tilgjengelig for andre (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3). Helsepersonell har taushetsplikt (helsepersonelloven § 21), og opplysninger kan bare gis til andre når du samtykker eller det følger av lov (helsepersonelloven § 45). Kjernejournalen og den nasjonale pasientjournalen gjør at helsepersonell kan få tilgang til viktige opplysninger når du trenger hjelp, men du kan reservere deg mot en del av dette.
Helsepersonell som deltar i behandlingen din, kan få tilgang til journalen når det er nødvendig for å gi deg helsehjelp. Andre har som hovedregel ikke tilgang. Du kan på helsenorge.no se hvem som har sett i journalen din i mange tjenester. Oppdager du at noen har sett i journalen uten grunn, kan du klage til virksomheten og be Statsforvalteren vurdere saken. Snoking i journaler er brudd på taushetsplikten.
Kari oppdaget at journalen sa at hun var allergisk mot penicillin, men det gjaldt en annen pasient med samme navn. Hun krevde at opplysningen ble slettet som journal på feil person. Legekontoret rettet feilen straks.
Ole var uenig i legens vurdering av at ryggsmertene hans var stressrelaterte. Han fikk ikke vurderingen fjernet, men fikk ført inn sin egen beskrivelse av plagene.
Lise søkte uføretrygd og oppdaget at journalen manglet opplysninger om en operasjon. Hun ba om at journalen ble supplert med epikrisen fra sykehuset.
Nei. Innsyn og kopi er som hovedregel gratis.
Kravet skal behandles uten ugrunnet opphold. Får du ikke svar innen rimelig tid, bør du purre skriftlig.
Nei, ikke uten samtykke. Arbeidsgiveren har ikke krav på helseopplysninger.
Bare med ditt samtykke. Ved søknad om forsikring eller erstatning blir du ofte bedt om samtykke.
Journalen skal som hovedregel oppbevares lenge, ofte i mange år etter siste behandling, fordi opplysningene kan ha betydning for senere behandling og for dokumentasjon.
Til statsforvalteren i fylket der helsetjenesten holder til.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis