Som pasient på sykehus har du rett til informasjon, til å bestemme over egen behandling, til innsyn i journalen og til å klage. Reglene står i pasient- og brukerrettighetsloven. Mange pasienter opplever sykehuset som et system der de har lite å si. Loven gir deg likevel sterke rettigheter, og helsepersonellet har plikt til å respektere dem. Her ser vi på de viktigste rettighetene, hvordan du bruker dem, og hvor du kan få hjelp.
Du har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelpen, blant annet ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsmetoder (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1). Medvirkningen skal tilpasses din evne til å gi og motta informasjon. Har du spørsmål om alternativer, skal du få svar.
Informasjonen skal være tilpasset alder, modenhet, erfaring og språkbakgrunn (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5). Helsepersonellet skal så langt som mulig forsikre seg om at du har forstått. Har du behov for tolk, skal sykehuset sørge for det.
Samtykker du, eller tilsier forholdene det, skal de nærmeste pårørende få informasjon om helsetilstanden din og helsehjelpen (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3). Du bestemmer selv hvem som er nærmeste pårørende.
Helsepersonell har taushetsplikt og skal hindre at uvedkommende får kjennskap til opplysninger om deg (helsepersonelloven § 21). Opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6).
Er pasienten under 16 år, skal både barnet og foreldrene få informasjon (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4). Ungdom mellom 16 og 18 år kan som hovedregel samtykke selv (pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3). For barn under 16 år samtykker foreldrene (pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4), men barnet skal høres etter alder og modenhet.
Du kan som hovedregel nekte å ta imot helsehjelp, også når helsepersonellet mener behandlingen er nødvendig. Du har blant annet rett til å nekte blod av overbevisning, og en døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling (pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9). Det finnes unntak, for eksempel i akutte situasjoner der du ikke kan gi uttrykk for viljen din, og i psykisk helsevern.
Har du rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, skal du få en frist for når behandlingen skal starte (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2). Overholdes ikke fristen, kan du kontakte Helfo, som skal skaffe deg behandling et annet sted.
Du har rett til å velge hvilket sykehus eller hvilken behandlingsinstitusjon som skal vurdere henvisningen og gi behandlingen, blant offentlige og godkjente private virksomheter (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4). Ventetidene varierer mellom sykehusene, så det kan lønne seg å sjekke.
Har du en alvorlig sykdom og trenger behandling over tid, har du rett til å få oppnevnt en kontaktlege (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5a). Har du behov for langvarige og koordinerte tjenester, har du rett til individuell plan (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5).
Du har rett til innsyn i journalen og til kopi. Er opplysningene uriktige eller ufullstendige, kan du kreve dem rettet (pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2, helsepersonelloven § 42). I noen tilfeller kan du også kreve opplysninger slettet (helsepersonelloven § 43).
Mener du at rettighetene dine er brutt, kan du klage. Klagen sendes først til sykehuset, og deretter til statsforvalteren (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2). Pasient- og brukerombudet gir gratis hjelp.
Har du fått en skade på grunn av behandlingen, kan du søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Du har krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved helsehjelpen, selv om ingen kan lastes (pasientskadeloven § 2). Søknaden er gratis. Vedtak fra NPE kan påklages til Pasientskadenemnda, og deretter kan saken bringes inn for domstolene (pasientskadeloven § 18).
Ingrid (72) fikk ikke vite om risikoen for infeksjon før en hofteoperasjon. Hun fikk infeksjon og ble lenge syk. Hun kan klage på manglende informasjon og søke erstatning fra NPE.
Ola (16) skal opereres for et kneskade. Han kan som hovedregel samtykke selv, men foreldrene skal informeres når det er nødvendig for at de skal kunne oppfylle foreldreansvaret.
Fatima har ventet på behandling i fire måneder, og fristen er utløpt. Hun kontakter Helfo, som finner et annet sykehus med ledig kapasitet.
Rett til informasjon, medvirkning, samtykke, journalinnsyn, forsvarlig behandling og klage.
Du kan velge sykehus, men ikke som hovedregel hvilken lege som skal behandle deg. Ved alvorlig sykdom har du rett til kontaktlege.
Ta det opp med avdelingen, skriv klage, og kontakt Pasient- og brukerombudet.
Ja, hvis skaden skyldes svikt ved helsehjelpen. Søk NPE.
De pårørende skal informeres. De kan be om innsyn i journalen etter visse regler og klage hvis de mener behandlingen var mangelfull.
Ja, når det er nødvendig for å gi deg forsvarlig informasjon og helsehjelp.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis