Skilsmisse søkes i dag digitalt hos statsforvalteren. Du trenger ikke den andres samtykke, og du trenger ikke advokat. Her er papirene og trinnene. Prosessen består i hovedsak av tre deler: mekling hvis dere har barn under 16 år, separasjon, og deretter skilsmisse. Ved siden av dette må dere ordne det økonomiske oppgjøret og avtale hvor barna skal bo.
De fleste må gå veien om separasjon. Separasjon betyr at dere fortsatt er gift, men at dere har bestemt dere for å avslutte ekteskapet. Separasjonsperioden er ment som en tenkepause. Det finnes tre måter å få skilsmisse på:
Mekling er obligatorisk for ektefeller med felles barn under 16 år. Meklingen er gratis, og første time er obligatorisk. Formålet er å hjelpe dere til å bli enige om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, med vekt på hva som er best for barna (ekteskapsloven § 26). Dere kan møte sammen eller hver for dere. Gifte foreldre med felles barn under 16 år må ha møtt til mekling for å få separasjon eller skilsmisse (barneloven § 51). Meklingsattesten har begrenset gyldighet, så søk separasjon mens den gjelder.
Statsforvalteren behandler søknaden og sender en bevilling når vilkårene er oppfylt. Separasjonen får virkning fra den dagen bevillingen er gitt (ekteskapsloven § 25). For delingen av formuen og for arveretten er det likevel datoen søknaden kom inn som teller, se under. Flytter dere sammen igjen i mer enn en kort periode etter separasjonen, faller separasjonen bort, og dere må starte på nytt hvis dere senere vil skilles.
Skilsmissen gir ikke rett til å gifte seg på nytt før bevillingen er endelig eller dommen er rettskraftig (ekteskapsloven § 25). Har bevillingen vært påklaget, er den ikke endelig før søksmålsfristen har gått ut. Dette er viktig hvis en av dere planlegger nytt ekteskap.
Separasjonstiden er mer enn en ventetid. Mye av det praktiske skal på plass mens dere er separert:
Separasjonen gir også et skjæringstidspunkt for hva som skal deles.
| Hva | Fra hvilken dato | Hjemmel |
|---|---|---|
| Hvilken formue som skal deles | Søknaden om separasjon kom inn til statsforvalteren, eller samlivet ble brutt hvis det skjedde først | ekteskapsloven § 60 |
| Arverett etter hverandre faller bort | Søknaden om separasjon er mottatt av statsforvalteren | arveloven § 11 |
| Separasjonen får virkning | Bevillingen er gitt | ekteskapsloven § 25 |
| Kan søke skilsmisse | Ett år etter separasjonsbevillingen | ekteskapsloven § 21 |
Det som skal deles, er formuen hver av dere hadde da søknaden om separasjon kom inn til statsforvalteren, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først. Avkastning som kommer senere, skal ikke deles, og ingen av dere kan kreve fradrag for gjeld den andre stifter etter dette tidspunktet (ekteskapsloven § 60).
Arveretten mellom dere faller bort allerede når søknaden om separasjon er mottatt av statsforvalteren (arveloven § 11). Dør en av dere i separasjonstiden, arver den andre altså ikke etter loven. Et testament til fordel for ektefellen kan likevel gjelde, så gå gjennom testamentet og begunstigelsene i forsikringer så snart som mulig.
Mange tror at begge må være enige for å bli separert eller skilt. Slik er det ikke. Du kan søke alene, og statsforvalteren varsler ektefellen. Ektefellen kan ikke stoppe separasjonen. Det ektefellen kan bestride, er faktiske forhold, for eksempel om dere virkelig har levd atskilt i to år. Da må saken avgjøres av domstolen.
Er ektefellen uenig i delingen eller i spørsmål om barna, løses dette i egne prosesser. Det hindrer ikke at du får separasjon og senere skilsmisse.
Separasjon og skilsmisse gir ikke i seg selv svar på hvem som skal ha hva. Det økonomiske oppgjøret, ofte kalt skiftet, er en egen prosess.
Blir dere ikke enige, kan dere be tingretten om offentlig skifte. Det er dyrere og tar lengre tid enn å bli enige selv. Skriv alltid en skriftlig avtale om delingen og signer den begge to.
Hovedregelen er at ektefellenes gjensidige underholdsplikt opphører ved separasjon og skilsmisse (ekteskapsloven § 79). Har den ene fått dårligere mulighet til å forsørge seg selv på grunn av omsorg for felles barn eller fordelingen av oppgaver i ekteskapet, kan den andre likevel pålegges å betale bidrag i en periode. I andre tilfeller kan bidrag bare pålegges når særlige grunner taler for det. Hvor mye og hvor lenge, avhenger blant annet av behovet og evnen til å betale (ekteskapsloven § 80).
Dere avtaler foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, og samvær. Bor barnet fast hos én av dere, kan den andre ikke motsette seg større avgjørelser som barnehage og flytting innenlands (barneloven § 37). Den forelderen barnet ikke bor hos, har rett til samvær om ikke annet er avtalt eller fastsatt (barneloven § 43). Den som ikke bor med barnet, skal bidra økonomisk gjennom barnebidrag (barneloven § 67).
Ber dere begge om det, kan statsforvalteren gi en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og samvær tvangskraft (barneloven § 55).
Anne og Per har to barn på 6 og 9 år. De går til mekling hos familievernkontoret og blir enige om delt bosted. Anne søker separasjon digitalt med meklingsattesten. Etter ett år søker Per skilsmisse. Anne trenger ikke samtykke.
Kim og Sofie har ingen barn og har bodd hver for seg i to og et halvt år. De kan søke skilsmisse direkte uten separasjon først. De dokumenterer samlivsbruddet med flyttemeldingen til Folkeregisteret.
Mona ble utsatt for alvorlig vold av ektefellen. Hun kan kreve skilsmisse straks uten separasjon. Slike saker avgjøres av domstolen, og hun kan ha rett til fri rettshjelp.
Nei. Hver av dere kan søke alene. Er dere uenige om at samlivet har vært brutt i to år, avgjøres saken av domstolen (ekteskapsloven § 27).
Dere avtaler bosted og samvær. Blir dere ikke enige, avgjør retten (barneloven § 36).
Delingen er en egen prosess ved siden av skilsmissen. Utgangspunktet er likedeling av felleseiet (ekteskapsloven § 58).
Selve søknaden til statsforvalteren krever ikke advokat. Kostnadene kommer først og fremst hvis dere trenger hjelp til delingen, eller hvis en sak må avgjøres av domstolen.
Saksbehandlingstiden hos statsforvalteren varierer. I tillegg kommer separasjonsåret. Totalt tar det derfor vanligvis litt over ett år fra separasjonssøknad til skilsmisse.
Dere bør flytte fra hverandre. Bor dere sammen som ektefeller i lengre tid, faller separasjonen bort. Kortvarige forsøk på å ta opp samlivet igjen gir ikke samme virkning.
Ja. Flytter dere sammen igjen og tar opp samlivet, faller separasjonen bort. Vil dere senere skilles, må dere søke separasjon på nytt.
Ja. Ektefeller har arverett etter hverandre, men den faller bort allerede når søknaden om separasjon er mottatt av statsforvalteren (arveloven § 11). Testamenter og forsikringer som tilgodeser ektefellen, bør gjennomgås.
Datoen søknaden om separasjon kom inn til statsforvalteren, eller datoen samlivet ble brutt hvis det skjedde først (ekteskapsloven § 60). Det du tjener eller sparer etter dette, skal ikke deles.
Nei, ikke for selve søknaden. Ved uenighet om barn eller store verdier kan det likevel være lurt med juridisk hjelp.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis