← Alle artikler
Familierett

Skilsmissepapirer: steg-for-steg-guide

📅 13. mai 2026 ⏱ 10 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Skilsmisse søkes i dag digitalt hos statsforvalteren. Du trenger ikke den andres samtykke, og du trenger ikke advokat. Her er papirene og trinnene. Prosessen består i hovedsak av tre deler: mekling hvis dere har barn under 16 år, separasjon, og deretter skilsmisse. Ved siden av dette må dere ordne det økonomiske oppgjøret og avtale hvor barna skal bo.

Separasjon eller skilsmisse direkte?

De fleste må gå veien om separasjon. Separasjon betyr at dere fortsatt er gift, men at dere har bestemt dere for å avslutte ekteskapet. Separasjonsperioden er ment som en tenkepause. Det finnes tre måter å få skilsmisse på:

  • Etter separasjon: Når dere har vært separert i minst ett år, kan hver av dere søke skilsmisse (ekteskapsloven § 21).
  • Etter to års samlivsbrudd: Har dere bodd fra hverandre i minst to år, kan dere søke skilsmisse direkte (ekteskapsloven § 22).
  • Ved overgrep: Har ektefellen forsøkt å drepe eller alvorlig mishandlet deg eller barna, kan du kreve skilsmisse straks (ekteskapsloven § 23).

Steg for steg

  1. Mekling hvis dere har felles barn under 16 år. Meklingen gjøres hos familievernkontoret, og dere får en meklingsattest (ekteskapsloven § 26, barneloven § 51).
  2. Søk separasjon hos statsforvalteren. Det kreves ingen grunn (ekteskapsloven § 20). Separasjon og skilsmisse gis av statsforvalteren som hovedregel (ekteskapsloven § 27).
  3. Vent ett år. Etter minst ett års separasjon kan hver av dere søke skilsmisse (ekteskapsloven § 21).
  4. Søk skilsmisse. Søknaden sendes også digitalt. Har samlivet vært brutt i to år, kan dere søke skilsmisse direkte (ekteskapsloven § 22).

Om meklingen

Mekling er obligatorisk for ektefeller med felles barn under 16 år. Meklingen er gratis, og første time er obligatorisk. Formålet er å hjelpe dere til å bli enige om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, med vekt på hva som er best for barna (ekteskapsloven § 26). Dere kan møte sammen eller hver for dere. Gifte foreldre med felles barn under 16 år må ha møtt til mekling for å få separasjon eller skilsmisse (barneloven § 51). Meklingsattesten har begrenset gyldighet, så søk separasjon mens den gjelder.

Om separasjonsbevillingen

Statsforvalteren behandler søknaden og sender en bevilling når vilkårene er oppfylt. Separasjonen får virkning fra den dagen bevillingen er gitt (ekteskapsloven § 25). For delingen av formuen og for arveretten er det likevel datoen søknaden kom inn som teller, se under. Flytter dere sammen igjen i mer enn en kort periode etter separasjonen, faller separasjonen bort, og dere må starte på nytt hvis dere senere vil skilles.

Om skilsmissebevillingen

Skilsmissen gir ikke rett til å gifte seg på nytt før bevillingen er endelig eller dommen er rettskraftig (ekteskapsloven § 25). Har bevillingen vært påklaget, er den ikke endelig før søksmålsfristen har gått ut. Dette er viktig hvis en av dere planlegger nytt ekteskap.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Dette trenger du

  • Fødselsnummer og opplysninger om ektefellen
  • Meklingsattest hvis dere har barn under 16
  • Datoen samlivet ble brutt eller separasjonsbevillingen ble gitt
  • Informasjon om dere er enige om at samlivet er brutt, hvis du søker skilsmisse etter to års samlivsbrudd
  • Eventuelle avtaler om barn, bolig og økonomi, hvis dere har inngått slike

Hva skjer i separasjonstiden?

Separasjonstiden er mer enn en ventetid. Mye av det praktiske skal på plass mens dere er separert:

  • Bolig: Dere må avklare hvem som skal bo i boligen, og om den skal selges. Den felles boligen kan ikke selges eller pantsettes av den ene uten skriftlig samtykke fra den andre (ekteskapsloven § 32).
  • Innbo: Vanlig innbo i felles bolig kan heller ikke selges eller pantsettes uten samtykke fra den andre (ekteskapsloven § 33).
  • Folkeregisteret: Den som flytter, må melde flytting. Flyttedatoen kan være nyttig dokumentasjon senere.
  • Bank og lån: Avklar felles kontoer, kredittkort og lån. Felles lån er fortsatt felles selv om dere er separert.
  • Forsikring og pensjon: Sjekk begunstigelser i livsforsikringer og pensjonsavtaler. Ektefellen kan fortsatt stå som begunstiget.
  • Barnetrygd og bidrag: Den barnet bor fast hos, kan ha rett til utvidet barnetrygd. Søk på nav.no.

Separasjonen gir også et skjæringstidspunkt for hva som skal deles.

Viktige datoer: skjæringstidspunkt og arv

Hva Fra hvilken dato Hjemmel
Hvilken formue som skal deles Søknaden om separasjon kom inn til statsforvalteren, eller samlivet ble brutt hvis det skjedde først ekteskapsloven § 60
Arverett etter hverandre faller bort Søknaden om separasjon er mottatt av statsforvalteren arveloven § 11
Separasjonen får virkning Bevillingen er gitt ekteskapsloven § 25
Kan søke skilsmisse Ett år etter separasjonsbevillingen ekteskapsloven § 21

Det som skal deles, er formuen hver av dere hadde da søknaden om separasjon kom inn til statsforvalteren, eller da samlivet ble brutt hvis det skjedde først. Avkastning som kommer senere, skal ikke deles, og ingen av dere kan kreve fradrag for gjeld den andre stifter etter dette tidspunktet (ekteskapsloven § 60).

Arveretten mellom dere faller bort allerede når søknaden om separasjon er mottatt av statsforvalteren (arveloven § 11). Dør en av dere i separasjonstiden, arver den andre altså ikke etter loven. Et testament til fordel for ektefellen kan likevel gjelde, så gå gjennom testamentet og begunstigelsene i forsikringer så snart som mulig.

Når den andre ikke vil skilles

Mange tror at begge må være enige for å bli separert eller skilt. Slik er det ikke. Du kan søke alene, og statsforvalteren varsler ektefellen. Ektefellen kan ikke stoppe separasjonen. Det ektefellen kan bestride, er faktiske forhold, for eksempel om dere virkelig har levd atskilt i to år. Da må saken avgjøres av domstolen.

Er ektefellen uenig i delingen eller i spørsmål om barna, løses dette i egne prosesser. Det hindrer ikke at du får separasjon og senere skilsmisse.

Det økonomiske oppgjøret

Separasjon og skilsmisse gir ikke i seg selv svar på hvem som skal ha hva. Det økonomiske oppgjøret, ofte kalt skiftet, er en egen prosess.

  • Likedeling: Utgangspunktet er at nettoverdien av felleseiet deles likt (ekteskapsloven § 58).
  • Skjevdeling: Verdier som klart kan føres tilbake til det du hadde da dere giftet dere, eller til arv og gaver fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen (ekteskapsloven § 59).
  • Særeie: Har dere ektepakt om særeie, holdes særeiet utenfor delingen (ekteskapsloven § 42).
  • Avtalefrihet: Dere kan avtale oppgjøret selv, men en avtale som er urimelig for en av dere, kan settes til side (ekteskapsloven § 65).

Blir dere ikke enige, kan dere be tingretten om offentlig skifte. Det er dyrere og tar lengre tid enn å bli enige selv. Skriv alltid en skriftlig avtale om delingen og signer den begge to.

Slik gjør dere et privat skifte

  1. Lag en oversikt over alt dere eier og skylder, hver for dere og sammen, på skjæringstidspunktet.
  2. Verdsett eiendelene. Bolig verdsettes ofte med takst eller meglervurdering. Bil og andre store eiendeler kan vurderes ut fra markedspris.
  3. Trekk fra gjeld i hver ektefelles formue.
  4. Identifiser skjevdelingsmidler og særeie med dokumentasjon, for eksempel kontoutskrifter fra da dere giftet dere eller dokumentasjon på arv.
  5. Beregn hva hver av dere skal ha, og bli enige om hvem som overtar hva.
  6. Skriv avtalen og signer. Ved overføring av bolig må skjøte tinglyses.

Ektefellebidrag

Hovedregelen er at ektefellenes gjensidige underholdsplikt opphører ved separasjon og skilsmisse (ekteskapsloven § 79). Har den ene fått dårligere mulighet til å forsørge seg selv på grunn av omsorg for felles barn eller fordelingen av oppgaver i ekteskapet, kan den andre likevel pålegges å betale bidrag i en periode. I andre tilfeller kan bidrag bare pålegges når særlige grunner taler for det. Hvor mye og hvor lenge, avhenger blant annet av behovet og evnen til å betale (ekteskapsloven § 80).

Barna

Dere avtaler foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, og samvær. Bor barnet fast hos én av dere, kan den andre ikke motsette seg større avgjørelser som barnehage og flytting innenlands (barneloven § 37). Den forelderen barnet ikke bor hos, har rett til samvær om ikke annet er avtalt eller fastsatt (barneloven § 43). Den som ikke bor med barnet, skal bidra økonomisk gjennom barnebidrag (barneloven § 67).

Ber dere begge om det, kan statsforvalteren gi en skriftlig avtale om foreldreansvar, bosted og samvær tvangskraft (barneloven § 55).

Eksempler

Anne og Per har to barn på 6 og 9 år. De går til mekling hos familievernkontoret og blir enige om delt bosted. Anne søker separasjon digitalt med meklingsattesten. Etter ett år søker Per skilsmisse. Anne trenger ikke samtykke.

Kim og Sofie har ingen barn og har bodd hver for seg i to og et halvt år. De kan søke skilsmisse direkte uten separasjon først. De dokumenterer samlivsbruddet med flyttemeldingen til Folkeregisteret.

Mona ble utsatt for alvorlig vold av ektefellen. Hun kan kreve skilsmisse straks uten separasjon. Slike saker avgjøres av domstolen, og hun kan ha rett til fri rettshjelp.

Vanlige feil

  • Å glemme meklingsattesten. Søknaden blir ikke behandlet uten den når dere har barn under 16 år.
  • Å flytte sammen igjen etter separasjonen. Varer samlivet mer enn en kort periode, faller separasjonen bort.
  • Å blande skilsmissen og delingen. Bevillingen avgjør ikke hvem som skal ha boligen.
  • Å signere en urimelig avtale i en vanskelig situasjon. Ta deg tid, og få råd før du signerer.
  • Å glemme ektepakt og testament. Gamle testamenter til fordel for ektefellen kan få betydning hvis de ikke endres.

Hvor får du hjelp?

  • Statsforvalteren: behandler søknader om separasjon og skilsmisse.
  • Familievernkontoret: mekling og samtaler om samarbeid og barn.
  • NAV: barnebidrag hvis dere ikke blir enige.
  • Tingretten: offentlig skifte og saker om barnefordeling.
  • Advokat eller rettshjelp: for kompliserte oppgjør. Du kan ha rett til fri rettshjelp i noen saker.

Ofte stilte spørsmål

Må vi være enige?

Nei. Hver av dere kan søke alene. Er dere uenige om at samlivet har vært brutt i to år, avgjøres saken av domstolen (ekteskapsloven § 27).

Hva med barna?

Dere avtaler bosted og samvær. Blir dere ikke enige, avgjør retten (barneloven § 36).

Hva med eiendelene?

Delingen er en egen prosess ved siden av skilsmissen. Utgangspunktet er likedeling av felleseiet (ekteskapsloven § 58).

Hva koster det?

Selve søknaden til statsforvalteren krever ikke advokat. Kostnadene kommer først og fremst hvis dere trenger hjelp til delingen, eller hvis en sak må avgjøres av domstolen.

Hvor lang tid tar det?

Saksbehandlingstiden hos statsforvalteren varierer. I tillegg kommer separasjonsåret. Totalt tar det derfor vanligvis litt over ett år fra separasjonssøknad til skilsmisse.

Må vi bo hver for oss under separasjonen?

Dere bør flytte fra hverandre. Bor dere sammen som ektefeller i lengre tid, faller separasjonen bort. Kortvarige forsøk på å ta opp samlivet igjen gir ikke samme virkning.

Kan vi angre separasjonen?

Ja. Flytter dere sammen igjen og tar opp samlivet, faller separasjonen bort. Vil dere senere skilles, må dere søke separasjon på nytt.

Påvirker separasjon og skilsmisse arv?

Ja. Ektefeller har arverett etter hverandre, men den faller bort allerede når søknaden om separasjon er mottatt av statsforvalteren (arveloven § 11). Testamenter og forsikringer som tilgodeser ektefellen, bør gjennomgås.

Hvilken dato avgjør hva som skal deles?

Datoen søknaden om separasjon kom inn til statsforvalteren, eller datoen samlivet ble brutt hvis det skjedde først (ekteskapsloven § 60). Det du tjener eller sparer etter dette, skal ikke deles.

Trenger jeg advokat?

Nei, ikke for selve søknaden. Ved uenighet om barn eller store verdier kan det likevel være lurt med juridisk hjelp.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis