Felleseie og særeie er formuesordninger i ekteskap. De sier ikke noe om hvem som eier hva under ekteskapet, men om hva som skal deles hvis ekteskapet tar slutt. Mange tror at felleseie betyr at alt eies sammen, eller at særeie beskytter mot ektefellens kreditorer. Begge deler er misforståelser. Her forklarer vi hva ordningene betyr, hvordan dere kan avtale særeie, og hvilke konsekvenser valget får ved skilsmisse og død.
Felleseie er hovedregelen. Under ekteskapet eier hver av dere fortsatt det dere eier og kjøper, og kan råde over det selv (ekteskapsloven § 31). Ved separasjon eller skilsmisse skal de samlede formuene som utgangspunkt deles likt etter fradrag for gjeld (ekteskapsloven § 58). Det som klart kan føres tilbake til verdier fra før ekteskapet, eller arv og gaver fra andre, kan kreves holdt utenfor (skjevdeling, ekteskapsloven § 59).
Hver ektefelle regner ut nettoverdien av egen formue på skjæringstidspunktet, normalt da separasjonssøknaden ble sendt. Gjeld trekkes fra. Deretter legges nettoverdiene sammen og deles likt. Har den ene en negativ nettoformue, settes den til null. Den andre må altså ikke betale den andres gjeld.
Skjevdeling må kreves. Det er den som krever skjevdeling, som må dokumentere at verdiene klart kan føres tilbake til formue fra før ekteskapet eller arv og gaver fra andre enn ektefellen. Skjevdeling kan bli satt til side hvis den gir et åpenbart urimelig resultat. Ta derfor vare på dokumentasjon som kontoutskrifter, skifteoppgjør og gavebrev.
Noen eiendeler kan holdes utenfor delingen, blant annet eiendeler som utelukkende tjener til personlig bruk, familiebilder og familiepapirer, og visse rettigheter av personlig art (ekteskapsloven § 61). Det kan også være rett til å overta bestemte eiendeler, som innbo i særlige tilfeller (ekteskapsloven § 62), og vederlagskrav når den ene har bidratt til den andres særeie eller skjevdelingsmidler (ekteskapsloven § 63).
Ved ektepakt kan dere avtale at det dere eier eller senere får, skal være særeie og holdes utenfor deling (ekteskapsloven § 42). Ektepakten må være skriftlig og underskrevet av begge i nærvær av to vitner (ekteskapsloven § 54). Arv og gaver kan også gjøres til særeie av giveren.
En som gir en gave eller etterlater arv, kan bestemme at midlene skal være mottakerens særeie (ekteskapsloven § 48). Det er vanlig når foreldre gir barna arveforskudd eller større gaver. Bestemmelsen må gis senest samtidig med gaven eller i testament.
Det som trer i stedet for særeie, for eksempel en ny bolig kjøpt for pengene fra salget av en særeiebolig, blir også særeie (ekteskapsloven § 49). Avkastningen av særeie er som hovedregel også særeie, med mindre annet er bestemt.
En ektepakt må oppfylle formkravene for å være gyldig. Den må være skriftlig, underskrevet av begge ektefeller og bevitnet av to vitner. Ektepakter som skal gjelde overfor kreditorer, må tinglyses i Ektepaktregisteret (ekteskapsloven § 55). Ektepakter kan også gjelde gaver mellom ektefeller (ekteskapsloven § 50).
En ektepakt kan settes til side eller lempes hvis den virker sterkt urimelig overfor en av ektefellene (ekteskapsloven § 46).
Formuesordningen har også betydning når en ektefelle dør. Ved felleseie skal felleseiet først deles, slik at gjenlevende får sin halvdel, før arven etter avdøde beregnes. Gjenlevende kan dessuten ha rett til å sitte i uskifte med felleseiet. Har avdøde særeie, inngår særeiet i dødsboet, og gjenlevende har ikke krav på halvparten av det. Gjenlevende kan likevel ha rett til å sitte i uskifte også med særeie i noen tilfeller (ekteskapsloven § 43). Mange velger derfor særeie ved skilsmisse, men felleseie ved død, for å sikre den gjenlevende best mulig.
Ektefeller kan også avtale unntak fra reglene om skjevdeling (ekteskapsloven § 44) eller avtale hvordan felleseiet skal deles (ekteskapsloven § 45). Slike avtaler må inngås som ektepakt. Ved selve oppgjøret etter separasjon eller skilsmisse står dere fritt til å avtale fordelingen, men en avtale som er urimelig for den ene, kan settes til side.
Samboere har ingen formuesordning. Hver eier sitt, og det som er kjøpt sammen, er sameie. Samboere kan likevel ved brudd få rett til felles bolig og innbo når sterke grunner taler for det (husstandsfellesskapsloven § 3).
Samboere som vil ha et klart oppgjør ved brudd, bør skrive samboeravtale. Den bør si hvem som eier hva, hvordan felles kjøp skal fordeles, og hva som skjer med boligen.
Anne og Lars ble gift uten ektepakt. Anne hadde 500 000 kroner i banken da de giftet seg. Ved skilsmissen 15 år senere krever hun 500 000 kroner skjevdelt. Hun har kontoutskrifter som viser beløpet, og at pengene gikk inn i boligen de kjøpte. Hun får skjevdelt beløpet, og resten deles likt.
Kari og Jon har ektepakt om at Karis bedrift er hennes særeie. Ved skilsmissen holdes bedriften utenfor delingen. Jon har krav på halvparten av felleseiet, men ikke noe av bedriften.
Ole arvet en hytte fra foreldrene, og testamentet sier at den skal være hans særeie. Hytta holdes utenfor delingen ved skilsmisse.
Felleseie deles ved skilsmisse, særeie gjør ikke det.
Ja, ved ny ektepakt med samme formkrav (ekteskapsloven § 54).
Ektefellen har uansett rett til minstearv (arveloven § 8), og barnas pliktdelsarv gjelder (arveloven § 50). Særeie påvirker likevel hva som inngår i ektefellens egen del av boet.
Samboere har ikke særeie eller felleseie. Hver eier sitt, og felles kjøp er sameie.
Har dere ikke ektepakt, har dere felleseie. Sjekk Ektepaktregisteret hvis du er usikker.
Ja, hvis den virker sterkt urimelig overfor en av ektefellene.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis