Mange tror at alt blir felles når man gifter seg. Slik er det ikke. Etter ekteskapsloven § 31 medfører ekteskapet ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier, med mindre noe annet er bestemt. Hver ektefelle eier det han eller hun har kjøpt eller fått. Eiendeler som ektefellene kjøper sammen, blir sameie mellom dem, og for slikt sameie gjelder sameigelova så langt ikke annet følger av forholdet mellom ektefeller.
Det er viktig å skille mellom to spørsmål: hvem som eier en eiendel under ekteskapet, og hvordan verdiene deles hvis ekteskapet tar slutt. Det første avgjøres etter vanlige eierregler. Det andre avgjøres av formuesordningen (felleseie eller særeie).
| Spørsmål | Hva avgjør det | Hjemmel |
|---|---|---|
| Hvem eier boligen, bilen eller kontoen | Hvem som kjøpte og betalte, og hvem som står som eier | ekteskapsloven § 31 |
| Hvem kan selge felles bolig | Eieren, men bare med skriftlig samtykke fra den andre | ekteskapsloven § 32 |
| Hva som deles ved skilsmisse | Felleseie deles likt, med skjevdeling og særeie som unntak | ekteskapsloven §§ 58 og 59 |
| Hvem kreditorene kan gå på | Den som eier eiendelen | ekteskapsloven § 40 |
Når det vurderes hvem som har kjøpt eiendeler til felles personlig bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det også legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet (§ 31). Selv om bare den ene står som eier, kan begge ha bidratt.
Uansett hvem som eier boligen, kan ingen av ektefellene selge, pantsette eller leie ut den felles boligen uten skriftlig samtykke fra den andre, jf. ekteskapsloven § 32. Det samme gjelder vanlig innbo i det felles hjemmet (§ 33).
Avtaler mellom ektefeller om formuesordningen kalles ektepakt. Ved ektepakt kan ektefellene avtale at det de eier eller senere får, skal være særeie, det vil si unntatt fra deling, jf. ekteskapsloven § 42. Særeiet kan gjelde hele formuen eller bare deler av den, og kan for eksempel gjøres tidsbegrenset.
En ektepakt må være skriftlig og underskrives av begge ektefellene samtidig, i nærvær av to vitner, jf. ekteskapsloven § 54. For at ektepakten skal gjelde overfor kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund (§ 55).
Særeie avgjør hva som skal deles ved et oppgjør, ikke hvem som eier eiendelene under ekteskapet. En bolig begge eier sammen, er fortsatt i sameie selv om ektefellene har særeie.
Overfører den ene ektefellen en eiendel til den andre, er det en gave som må skje ved ektepakt for å være gyldig, med unntak for vanlige gaver (ekteskapsloven § 50). Gjelder overføringen fast eiendom, må ektepakten i tillegg tinglyses i grunnboken (§ 55). En avtale om at det en ektefelle får i framtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag, er ugyldig, med unntak for vanlig innbo.
Deling av formuen skjer blant annet når det er gitt separasjon eller skilsmisse, jf. ekteskapsloven § 57. Utgangspunktet er at ektefellenes samlede formue som er felleseie, deles likt etter fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58. Det er verdiene som deles, ikke nødvendigvis selve eiendelene.
Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til det en ektefelle hadde før ekteskapet, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen, jf. ekteskapsloven § 59. Retten til skjevdeling kan helt eller delvis falle bort hvis den vil gi et åpenbart urimelig resultat. Da skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.
At den ene har tjent mer enn den andre, gir ikke i seg selv grunnlag for ulik deling av felleseiet.
Eiendeler som holdes utenfor. En ektefelle kan holde utenfor delingen eiendeler som bare tjener til hans eller hennes personlige bruk, og familiebilder og familiepapirer fra egen slekt. Rettigheter i trygde- og pensjonsordninger holdes også som hovedregel utenfor (ekteskapsloven § 61). Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle få overta vanlig innbo selv om verdien er høyere enn det han eller hun ellers ville fått (ekteskapsloven § 62).
Felles gjeld. Har dere lån som begge er ansvarlige for, kan hver av dere kreve at den andres del blir betalt før delingen (ekteskapsloven § 64).
Hilde og Martin kjøpte en leilighet sammen for 4 millioner kroner, og begge står som eiere med halvparten hver. Martin hadde 600 000 kroner i sparepenger fra før ekteskapet, som gikk til egenkapitalen. Ved skilsmissen kan han kreve 600 000 kroner skjevdelt, hvis han kan dokumentere at pengene klart kan føres tilbake til det han hadde før ekteskapet. Resten av verdien deles likt.
Sara arvet en hytte etter faren og har eid den alene i hele ekteskapet. Hytta er hennes, og verdien kan kreves skjevdelt ved skilsmisse fordi den er arv fra andre enn ektefellen.
Erik står alene som eier av boligen, men ektefellen har hatt hovedansvaret for hjemmet og barna. Når det skal vurderes hvem som har kjøpt boligen, skal det legges vekt på arbeidet i hjemmet. Erik kan heller ikke selge boligen uten skriftlig samtykke fra ektefellen.
Sameie oppstår når ektefellene kjøper noe sammen (ekteskapsloven § 31). Det som bare den ene har kjøpt, eier han eller hun alene. For sameie gjelder sameigelova, med mindre forholdet mellom ektefellene tilsier noe annet.
En ektepakt om særeie (§ 42) avgjør hva som skal holdes utenfor delingen ved separasjon, skilsmisse eller død. Den endrer ikke eierforholdet i seg selv. Gaver mellom ektefeller må som hovedregel skje ved ektepakt for å være gyldige, med unntak for vanlige gaver (§ 50). Overføres fast eiendom, må ektepakten i tillegg tinglyses i grunnboken (§ 55).
Ja. Felleseie deles som hovedregel likt (§ 58), men verdier ektefellen hadde før ekteskapet eller har arvet eller fått i gave, kan kreves skjevdelt (§ 59). Særeie etter ektepakt deles ikke. En ektepakt kan settes helt eller delvis ut av kraft hvis den virker urimelig overfor en av partene (§ 46).
Ved dødsfall deles felleseiet mellom dødsboet og den gjenlevende etter reglene i ekteskapsloven, jf. arveloven § 109. Den gjenlevende arver i tillegg etter arveloven § 8 eller § 9, og kan som hovedregel velge å sitte i uskifte med felleseiet (arveloven § 14).
Ja, for større gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige, med unntak for vanlige gaver og for pensjon, livsforsikring og lignende ytelser (ekteskapsloven § 50).
Nei. Kreditorene kan bare gå på det skyldneren eier. Eier dere noe i sameie, kan de gå på skyldnerens andel. En ektepakt om overføring må tinglyses i Ektepaktregisteret for å gjelde overfor kreditorene (ekteskapsloven § 55).
Ja. Ektefellene kan når som helst inngå en ny ektepakt som opphever eller endrer en tidligere avtale om særeie (ekteskapsloven § 46). Ektepakten må oppfylle formkravene i § 54.
Formuesforholdet mellom ektefeller avhenger av ektepakter, hvem som har betalt hva, og hvordan eiendelene er ervervet. Ved separasjon, skilsmisse eller arv bør du søke råd hos en advokat.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis