Når ektefellen dør, må du ta stilling til flere ting: arv, om du vil sitte i uskifte, hvordan dødsboet skal gjøres opp, og om du har rett til ytelser fra NAV. Her er en oversikt over reglene. Mange opplever de første ukene som kaotiske, med begravelse, papirarbeid og frister. Det er derfor nyttig å vite hva som må gjøres raskt, og hva som kan vente.
Dødsfallet meldes som regel til tingretten av begravelsesbyrået eller sykehjemmet. Tingretten sender deretter brev til arvingene om hvordan boet kan gjøres opp. Det er flere frister du må være oppmerksom på:
Minstearven etter §§ 8 og 9 kan bare begrenses ved testament hvis du har fått vite om testamentet før arvelaterens død (arveloven § 10). Barna har likevel krav på sin pliktdelsarv (arveloven § 50).
Var dere gift med felleseie, deles først felleseiet, slik at du får din halvdel før arven beregnes (arveloven § 109).
Kari og Per var gift med felleseie og hadde to barn. Per døde. Felleseiet utgjør 4 millioner kroner. Først får Kari sin halvdel, 2 millioner. Arven etter Per er de andre 2 millionene. Kari arver en fjerdedel av dette, 500 000 kroner, men minst 4 G. Er 4 G mer enn 500 000 kroner, arver hun 4 G. Barna deler resten.
Ektefellens arverett faller bort ved separasjon og skilsmisse (arveloven § 11). Var dere separert da ektefellen døde, har du altså ikke arverett etter loven.
Som gjenlevende ektefelle har du rett til å overta felleseiet uskiftet (arveloven § 14). Du overtar da boet uten at arven deles ut, og barna får sin arv først når du dør eller skifter. Har avdøde barn som ikke er dine (særkullsbarn), må de samtykke (arveloven § 15).
Vil du sitte i uskifte, må du melde fra til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet (arveloven § 19). Du overtar da også ansvaret for avdødes gjeld.
Du kan bo videre i boligen og råde over formuen som før. Du kan likevel ikke gi bort store verdier uten samtykke fra arvingene (arveloven § 23), og du har plikt til å forvalte formuen forsvarlig (arveloven § 22). Gifter du deg igjen eller blir samboer, kan du miste retten til uskifte og må skifte med arvingene (arveloven § 27). Du kan når som helst velge å skifte uskifteboet (arveloven § 28).
Uskifte er ikke alltid det beste. Hadde avdøde mye gjeld, overtar du ansvaret. Har du selv store verdier, kan uskifte gjøre at dine verdier senere fordeles på avdødes arvinger. Vurder også om barna har behov for arven sin nå. Få råd hvis du er usikker.
Dødsboet kan skiftes privat eller offentlig (arveloven § 98). Ved privat skifte overtar arvingene ansvaret for avdødes gjeld. Arvingene må kreve privat skifte innen 60 dager (arveloven § 117). Det er lurt å be tingretten kunngjøre proklama, slik at kreditorene må melde kravene sine innen en frist (arveloven § 121).
Alle arvingene må være enige om beslutninger under et privat skifte (arveloven § 120). Blir de ikke enige, kan saken gå over til offentlig skifte.
Gjenlevende ektefelle kan ha rett til omstillingsstønad i en overgangsperiode (folketrygdloven § 17-5). Barn som har mistet en forelder, kan ha rett til barnepensjon. Søk på nav.no.
Omstillingsstønaden kan som hovedregel gis i inntil tre år etter dødsfallet. Den skal gi en inntektssikring mens du tilpasser deg en ny situasjon, og du må som regel være i aktivitet for å få den (folketrygdloven § 17-7). Barnepensjon gis til barn under en viss alder (folketrygdloven § 18-4).
Har avdøde barn fra et tidligere forhold, kan de kreve arven sin straks. Gjenlevende kan bare sitte i uskifte med samtykke fra særkullsbarna. Mange særkullsbarn samtykker, særlig når det er en god relasjon og de vet at de får arven senere. Særkullsbarn kan også samtykke på vilkår, for eksempel at uskifte bare gjelder boligen. Vil særkullsbarnet ikke samtykke, kan gjenlevende likevel sitte i uskifte med de felles barnas del, mens særkullsbarnet får sin arv utbetalt.
Hadde avdøde testament, må testamentet følges innenfor lovens grenser. Testamentet kan for eksempel bestemme at ektefellen skal arve mer enn minstearven, eller at visse eiendeler skal gå til bestemte personer. Pliktdelsarven til barna kan likevel ikke reduseres. Testamentets bestemmelser oppfylles etter at kreditorene er dekket (arveloven § 124).
Har dere ektepakt om særeie, inngår særeiet i dødsboet uten at du får en halvdel av det. Ektepakter kan også bestemme at særeiet skal bli felleseie ved død, noe som styrker gjenlevendes stilling.
Er arvingene uenige om fordelingen, verdsettelsen av eiendeler eller gyldigheten av et testament, kan tvisten bringes inn for tingretten (arveloven § 126). Tvister er ofte kostbare og belastende. Mekling, enten i retten eller hos en nøytral tredjeperson, kan være en god løsning.
Ved offentlig skifte gjør bobestyreren opp boet, og arvingene er ikke personlig ansvarlige for gjelden. Ved privat skifte og uskifte overtar du ansvaret. Det kan derfor være lurt å be om proklama, slik at kreditorene må melde kravene sine innen en frist. Krav som ikke meldes innen fristen, kan i mange tilfeller ikke gjøres gjeldende mot arvingene. Sikret gjeld, som boliglån med pant, følger som regel boligen.
Er det felles gjeld, for eksempel et felles boliglån, er du fortsatt ansvarlig for hele lånet overfor banken, uansett hvordan dødsboet gjøres opp. Mange har livsforsikring knyttet til boliglånet som innfrir hele eller deler av lånet ved dødsfall. Sjekk dette med banken.
Er du alderspensjonist, kan du ha rett til gjenlevenderett i alderspensjonen fra folketrygden etter egne regler, avhengig av når du og avdøde er født og hvor lenge dere har vært gift. Tjenestepensjonsordninger kan også gi ektefellepensjon. Kontakt NAV og pensjonsleverandørene for å få oversikt.
Sjekk om avdøde hadde tjenestepensjon, individuelle pensjonsavtaler, livsforsikringer eller forsikringer gjennom arbeidsgiver eller fagforening. Mange ordninger har etterlattedekning. Utbetalinger fra livsforsikring går ofte direkte til den som er begunstiget, og inngår ikke i dødsboet.
Inger (68) mistet mannen sin. De hadde to felles barn og felleseie. Hun valgte å sitte i uskifte for å bo videre i huset. Hun meldte fra til tingretten innen 60 dager. Barna får arven når hun dør eller velger å skifte.
Tor (45) mistet kona. Hun hadde en sønn fra et tidligere forhold. Sønnen ville ikke samtykke til uskifte. Tor og sønnen gjennomførte et privat skifte, og Tor fikk sin halvdel av felleseiet pluss sin arv etter loven.
Lene (39) mistet mannen sin, som hadde store forbruksgjeld. Hun vurderte uskifte, men valgte offentlig skifte for å unngå ansvar for gjelden. Hun søkte omstillingsstønad fra NAV og barnepensjon for barna.
Ikke hvis avdøde hadde barn eller foreldre i live. Da arver ektefellen en andel, men minst 4 G eller 6 G.
Ikke hvis boet skiftes offentlig. Sitter du i uskifte eller dere skifter privat, overtar dere ansvaret.
Nei. Samboere har mer begrenset arverett, se arveloven § 12 og arveloven § 13.
Ekteskapsloven regulerer formuesforholdet mellom ektefellene, blant annet felleseie og særeie. Arveloven regulerer hvem som arver og hvordan dødsboet gjøres opp.
Et testament bestemmer hvordan arven skal fordeles innenfor lovens rammer. Det må være skriftlig og bevitnet. Pliktdelsarven til barna og ektefellens minstearv setter grenser.
Det avhenger av hvor komplisert boet er. Enkle bo kan gjøres opp på noen måneder. Er det eiendom, mange arvinger eller uenighet, kan det ta lengre tid. Proklamafristen setter også en nedre grense for når arven bør deles ut.
Nei. Arveavgiften ble opphevet i 2014. Arvingene overtar likevel avdødes skattemessige inngangsverdier, noe som kan gi skatt ved senere salg av for eksempel aksjer eller hytte.
Ja, hvis du sitter i uskifte. Ved skifte kan du som ektefelle ha rett til å overta boligen ved fordelingen, men du må betale de andre arvingene for verdien ut over din andel.
Sitter du i uskifte, faller retten til uskifte bort når du gifter deg, og du må skifte med avdødes arvinger før det nye ekteskapet.
Skriv testament, vurder ektepakt, og sørg for at begunstigelser i forsikringer og pensjoner er oppdatert.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis