En ektepakt er en avtale mellom ektefeller, eller mellom to som skal gifte seg, om hvordan formuen skal deles hvis ekteskapet tar slutt ved separasjon, skilsmisse eller død. Reglene står i ekteskapsloven. Ektepakt kan bare inngås av ektefeller eller av to som skal gifte seg; samboere kan ikke inngå ektepakt, men kan lage en samboeravtale.
Uten ektepakt er formuen felleseie. Ved separasjon eller skilsmisse deles felleseiet som utgangspunkt likt etter fradrag for gjeld (ekteskapsloven § 58), men verdier som klart kan føres tilbake til det en ektefelle hadde før ekteskapet, eller har arvet eller fått i gave fra andre, kan kreves holdt utenfor delingen (skjevdeling), jf. ekteskapsloven § 59.
Den vanligste ektepakten er en avtale om særeie. Ektefellene kan avtale at det de eier eller senere får, helt eller delvis skal være unntatt fra deling, jf. ekteskapsloven § 42. Ved ektepakt kan de også avtale uskifte med særeie (§ 43) eller at skjevdelingsreglene ikke skal gjelde (§ 44). Gaver mellom ektefeller må som hovedregel gis ved ektepakt (§ 50).
Ektepakten må være skriftlig og underskrives av begge ektefellene samtidig, i nærvær av to vitner, jf. ekteskapsloven § 54. For å gjelde overfor kreditorer må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund (§ 55).
En ektepakt er aldri påkrevd. Den er aktuell når dere ønsker en annen deling enn det loven gir, for eksempel når
Gjeld. En ektepakt er ikke nødvendig for å beskytte den ene mot den andres gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre, med mindre det er særskilt hjemmel for det, jf. ekteskapsloven § 40. Et unntak er vanlige avtaler om det daglige husholdet og barna (§ 41).
Gaver. Skal den ene gi den andre en større gave, for eksempel en del av boligen, må det skje ved ektepakt for å være gyldig (§ 50).
Å avtale en annen deling av formuen enn lovens hovedregel om likedeling av felleseie, typisk ved særeie (§ 42). Ektepakten regulerer ikke hvem som eier hva under ekteskapet, og den regulerer ikke arv.
Nei. En ektefelle som ikke kan fortsette samlivet, kan kreve separasjon (ekteskapsloven § 20), og hver av ektefellene kan kreve skilsmisse etter ett års separasjon (§ 21) eller to års samlivsbrudd (§ 22). Ektepakten har bare betydning for delingen av formuen.
Ja, ved en ny ektepakt som begge inngår med de samme formkravene (ekteskapsloven § 46). En ektepakt om særeie eller skjevdeling kan dessuten helt eller delvis settes ut av kraft av retten hvis den vil virke urimelig overfor den ene (§ 46).
Felleseiet deles mellom dødsboet og den gjenlevende etter ekteskapslovens regler (arveloven § 109). Den gjenlevende arver i tillegg en firedel, minst 4 G, når avdøde har barn (arveloven § 8), og halvparten, minst 6 G, eller alt når det ikke er barn (§ 9). Den gjenlevende kan som hovedregel også velge å sitte i uskifte med felleseiet (arveloven § 14).
Behovet avhenger av formuen, ikke av om dere har barn. Et særeie kan likevel gjøres betinget av at dere ikke får felles barn (§ 42). Arverett må reguleres i testament, ikke i ektepakt.
En ektepakt får store økonomiske følger ved skilsmisse og død. Det er lurt å søke råd hos en advokat før den inngås.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis