← Alle artikler
Familierett

Ektepakt — hva er det og når trenger dere en?

📅 8. oktober 2025 ⏱ 4 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller, eller mellom to som skal gifte seg, om hvordan formuen skal deles hvis ekteskapet tar slutt ved separasjon, skilsmisse eller død. Reglene står i ekteskapsloven. Ektepakt kan bare inngås av ektefeller eller av to som skal gifte seg; samboere kan ikke inngå ektepakt, men kan lage en samboeravtale.

Uten ektepakt er formuen felleseie. Ved separasjon eller skilsmisse deles felleseiet som utgangspunkt likt etter fradrag for gjeld (ekteskapsloven § 58), men verdier som klart kan føres tilbake til det en ektefelle hadde før ekteskapet, eller har arvet eller fått i gave fra andre, kan kreves holdt utenfor delingen (skjevdeling), jf. ekteskapsloven § 59.

Ektepakt - hva er det?

Den vanligste ektepakten er en avtale om særeie. Ektefellene kan avtale at det de eier eller senere får, helt eller delvis skal være unntatt fra deling, jf. ekteskapsloven § 42. Ved ektepakt kan de også avtale uskifte med særeie (§ 43) eller at skjevdelingsreglene ikke skal gjelde (§ 44). Gaver mellom ektefeller må som hovedregel gis ved ektepakt (§ 50).

Ektepakten må være skriftlig og underskrives av begge ektefellene samtidig, i nærvær av to vitner, jf. ekteskapsloven § 54. For å gjelde overfor kreditorer må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund (§ 55).

Eksempler på ektepakt

  • Den ene eier en bolig før ekteskapet og ønsker at hele boligens verdi, også verdiøkning, skal holdes utenfor delingen. Det kan avtales som særeie.
  • Den ene har fått en arv og vil sikre at arven ikke deles, selv om den blir blandet med felles midler. Særeie gjør det lettere enn å dokumentere grunnlaget for skjevdeling.
  • Et par vil at alt skal deles likt, også det den ene hadde før ekteskapet. Da kan de avtale unntak fra skjevdeling (§ 44).

Når trenger dere en ektepakt?

En ektepakt er aldri påkrevd. Den er aktuell når dere ønsker en annen deling enn det loven gir, for eksempel når

  • den ene har vesentlig større formue enn den andre ved inngåelsen av ekteskapet
  • den ene eier en bedrift eller en eiendom som skal holdes utenfor deling
  • den ene ønsker å gi den andre en gave av verdi (§ 50)
  • særeie bare skal gjelde ved skilsmisse, ikke ved død, eller omvendt (§ 42)

Eksempler på situasjoner hvor ektepakt er nødvendig

Gjeld. En ektepakt er ikke nødvendig for å beskytte den ene mot den andres gjeld. En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre, med mindre det er særskilt hjemmel for det, jf. ekteskapsloven § 40. Et unntak er vanlige avtaler om det daglige husholdet og barna (§ 41).

Gaver. Skal den ene gi den andre en større gave, for eksempel en del av boligen, må det skje ved ektepakt for å være gyldig (§ 50).

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Ofte stilte spørsmål

Hva er hovedformålet med en ektepakt?

Å avtale en annen deling av formuen enn lovens hovedregel om likedeling av felleseie, typisk ved særeie (§ 42). Ektepakten regulerer ikke hvem som eier hva under ekteskapet, og den regulerer ikke arv.

Kan en ektepakt være til hinder for en skilsmisse?

Nei. En ektefelle som ikke kan fortsette samlivet, kan kreve separasjon (ekteskapsloven § 20), og hver av ektefellene kan kreve skilsmisse etter ett års separasjon (§ 21) eller to års samlivsbrudd (§ 22). Ektepakten har bare betydning for delingen av formuen.

Kan en ektepakt bli endret eller opphevet?

Ja, ved en ny ektepakt som begge inngår med de samme formkravene (ekteskapsloven § 46). En ektepakt om særeie eller skjevdeling kan dessuten helt eller delvis settes ut av kraft av retten hvis den vil virke urimelig overfor den ene (§ 46).

Hva skjer hvis en ektefelle dør uten en ektepakt?

Felleseiet deles mellom dødsboet og den gjenlevende etter ekteskapslovens regler (arveloven § 109). Den gjenlevende arver i tillegg en firedel, minst 4 G, når avdøde har barn (arveloven § 8), og halvparten, minst 6 G, eller alt når det ikke er barn (§ 9). Den gjenlevende kan som hovedregel også velge å sitte i uskifte med felleseiet (arveloven § 14).

Er en ektepakt nødvendig hvis ektefellene ikke har noen barn?

Behovet avhenger av formuen, ikke av om dere har barn. Et særeie kan likevel gjøres betinget av at dere ikke får felles barn (§ 42). Arverett må reguleres i testament, ikke i ektepakt.

En ektepakt får store økonomiske følger ved skilsmisse og død. Det er lurt å søke råd hos en advokat før den inngås.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis