En ektepakt er en avtale mellom ektefeller, eller mellom to som skal gifte seg, om formuesforholdet mellom dem. Reglene står i ekteskapsloven §§ 42–55. Uten ektepakt er formuen felleseie, og ved separasjon eller skilsmisse deles felleseiet som utgangspunkt likt etter fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58. En ektepakt brukes til å avtale noe annet enn dette.
En ektepakt regulerer formuesordningen. Den kan ikke regulere arv; det må gjøres i testament etter arveloven § 40. Den regulerer heller ikke daglig økonomi eller andre praktiske sider ved samlivet.
Ekteskapsloven gir ektefellene disse mulighetene ved ektepakt:
Kari eier en leilighet hun kjøpte før hun giftet seg med Ola. Uten ektepakt kan hun ved en skilsmisse kreve å holde verdien av leiligheten utenfor delingen etter reglene om skjevdeling i § 59, men bare den verdien som klart kan føres tilbake til det hun eide da de giftet seg. Med en ektepakt om særeie for leiligheten, og det som trer i stedet for den, holdes den utenfor delingen uten slik dokumentasjon. Det som trer i stedet for særeie, og avkastning av særeie, blir også særeie med mindre annet er avtalt (§ 49).
En ektepakt bør klart angi hvilke eiendeler eller hvilken formue avtalen gjelder, og om den gjelder ved skilsmisse, ved død eller begge deler. Den bør også angi eventuelle vilkår, for eksempel tidsbegrensning.
Formkrav. Ektepakten må være skriftlig. Begge ektefellene må underskrive samtidig, i nærvær av to vitner som begge har godtatt, og vitnene må underskrive mens ektefellene er til stede, jf. ekteskapsloven § 54. Vitnene må være myndige.
Tinglysing. For at ektepakten skal gjelde overfor kreditorene, må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund. Overføres fast eiendom, må det også tinglyses i grunnboken (§ 55).
Mindreårige. En ektefelle som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må ha samtykke fra vergen (§ 47).
Et par ønsker at alt skal være felles og deles likt, også verdier den ene hadde før ekteskapet. Da kan de i en ektepakt avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde (§ 44). Hvordan paret fordeler løpende utgifter, reguleres ikke av en ektepakt.
En avtale mellom ektefeller om formuesordningen, for eksempel særeie (§ 42) eller unntak fra skjevdeling (§ 44). Den kan også inngås før ekteskapet, med sikte på det.
Hvilken formue som skal være særeie eller unntatt fra skjevdeling, om ordningen skal gjelde ved skilsmisse, død eller begge, og eventuelle vilkår eller tidsbegrensninger. Skal den ene gi den andre en gave, må også det skje ved ektepakt (§ 50).
Nei. Ektepakten må være skriftlig og underskrevet av begge ektefellene i nærvær av to vitner (ekteskapsloven § 54). Oppfylles ikke formkravene, er den ikke bindende.
En avtale om særeie, uskifte med særeie eller unntak fra skjevdeling kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. Retten kan i stedet tilkjenne den som blir urimelig dårlig stilt, et beløp fra den andre, jf. ekteskapsloven § 46. Krav om dette må settes fram innen visse frister.
Ja, ved en ny ektepakt som oppfyller de samme formkravene (§ 46 og § 54). Den ene ektefellen kan ikke endre eller oppheve ektepakten alene.
En ektepakt får store økonomiske følger ved skilsmisse og død. Det er lurt å søke råd hos en advokat før den inngås.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis