Varetektsfengsling betyr at en mistenkt holdes fengslet før saken er avgjort. Det er et alvorlig inngrep, og vilkårene står i straffeprosessloven. Den som sitter i varetekt, er ikke dømt, og skal behandles som uskyldig til skyld er bevist. Fengslingen skal sikre etterforskningen og hindre nye lovbrudd, ikke straffe. Her forklarer vi vilkårene, prosessen, rettighetene dine og hva som skjer hvis fengslingen viser seg å være uberettiget.
Det kreves skjellig grunn til mistanke om en handling som kan gi mer enn seks måneders fengsel, og i tillegg en særlig fengslingsgrunn (straffeprosessloven § 171):
Ved alvorlige lovbrudd med strafferamme på ti år eller mer kan fengsling også begrunnes i at det ellers vil støte allmennhetens rettsfølelse (straffeprosessloven § 172). Fengsling må alltid være forholdsmessig.
Skjellig grunn til mistanke betyr at det må være mer sannsynlig at den mistenkte har begått handlingen enn at han eller hun ikke har gjort det. Det er altså et krav om sannsynlighetsovervekt, men lavere enn kravet til bevis for domfellelse.
Selv om vilkårene er oppfylt, skal fengsling ikke besluttes hvis det vil være et uforholdsmessig inngrep, sett i lys av sakens art og forholdene ellers. Retten skal vurdere om mindre inngripende tiltak er tilstrekkelige.
I stedet for fengsling kan retten bestemme meldeplikt, innlevering av pass, at den mistenkte ikke skal forlate et bestemt sted, sikkerhetsstillelse eller plassering i institusjon (straffeprosessloven § 188, straffeprosessloven § 181). Personer under 18 år skal bare fengsles når det er særlig påkrevd.
Vil politiet beholde den pågrepne, må de fremstille vedkommende for tingretten snarest mulig og innen 48 timer (straffeprosessloven § 183). Tingretten avgjør ved kjennelse om det skal bli varetektsfengsling (straffeprosessloven § 184). Retten fastsetter en frist som skal være så kort som mulig og ikke over fire uker, men den kan forlenges (straffeprosessloven § 185).
I fengslingsmøtet legger påtalemyndigheten frem grunnlaget for begjæringen. Den mistenkte har rett til forsvarer og kan uttale seg. Retten avgjør ved kjennelse, og kjennelsen skal begrunnes. Den mistenkte kan samtykke til fengsling, men retten må likevel vurdere om vilkårene er oppfylt.
Før varetektsfengsling skjer det som regel en pågripelse, som besluttes av påtalemyndigheten (straffeprosessloven § 175). Beslutningen skal være skriftlig og inneholde en beskrivelse av saken og grunnen til pågripelsen.
Fullstendig isolasjon fra andre innsatte kan bare besluttes av retten ved kjennelse når det er nærliggende fare for bevisforspillelse, og det er et svært inngripende tiltak (straffeprosessloven § 186a). Isolasjon skal være så kort som mulig.
Med mindre retten har ilagt restriksjoner, har du rett til besøk, brev og telefon etter fengselets regler. Har du barn, kan barnet ha rett til kontakt med deg. Snakk med forsvareren om hva som gjelder i din sak.
Blir du dømt til ubetinget fengsel mens du sitter i varetekt, kan du fortsatt holdes fengslet i inntil fire uker etter dommen, om ikke retten bestemmer noe annet (straffeprosessloven § 187). Tiden i varetekt trekkes fra straffen.
Blir du frifunnet, eller blir saken henlagt, kan du ha krav på erstatning for økonomisk tap og oppreisning for fengslingen. Selv når vilkårene for slik erstatning ikke er oppfylt, kan det gis erstatning hvis forfølgningen har påført deg særlig eller uforholdsmessig skade (straffeprosessloven § 445). Erstatningen kan settes ned hvis du selv har gitt grunn til forfølgningen (straffeprosessloven § 446).
Barn under 15 år kan ikke straffes og kan derfor ikke varetektsfengsles. For unge mellom 15 og 18 år er varetekt et ekstraordinært tiltak som bare skal brukes når det er særlig påkrevd. Det skal tas særlig hensyn til den unges alder og behov, og barnevernet skal varsles. Unge skal så langt det er mulig holdes atskilt fra voksne innsatte.
Forsvareren skal ivareta dine interesser i hele prosessen. Forsvareren kan bistå i fengslingsmøtet, anke kjennelsen, be om at restriksjoner oppheves, og følge med på at fristene overholdes. Forsvareren har innsyn i sakens dokumenter og kan gi deg råd om hvorvidt du bør forklare deg. Snakk med forsvareren om alt som angår saken, fordi samtalene er fortrolige.
Ahmed er mistenkt for et grovt ran. Politiet frykter at han vil påvirke vitner. Tingretten fengsler ham i fire uker med brev- og besøksforbud på grunn av fare for bevisforspillelse.
Jonas er mistenkt for narkotikasalg, men har fast bolig og jobb. Retten mener meldeplikt og innlevering av pass er tilstrekkelig, og avslår fengsling.
Sara satt i varetekt i tre måneder, men ble frifunnet. Hun søker erstatning for tapt inntekt og oppreisning for frihetsberøvelsen.
Fire uker om gangen, men fristen kan forlenges flere ganger. Tiden trekkes fra en eventuell straff.
Tingretten, ikke politiet.
Ja. Ved fengsling oppnevnes forsvarer, og staten betaler.
Ja, med mindre retten har ilagt besøksforbud. Fengselet har egne regler for besøk.
Du kan som hovedregel be politiet varsle familien. Er det fare for bevisforspillelse, kan varslingen bli utsatt.
Varetekt er fengsling før saken er avgjort. Soning er gjennomføring av en idømt straff.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis