Blir du innkalt til avhør hos politiet, er det viktigste å vite dette: du har ingen plikt til å forklare deg, verken som mistenkt eller som vitne. Politiet kan be deg om å forklare deg, men kan ikke pålegge deg det (straffeprosessloven § 230). Er du mistenkt, skal politiet før avhøret fortelle deg hva saken gjelder og at du ikke har plikt til å forklare deg (straffeprosessloven § 232). Du har også rett til å ha med deg en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken (straffeprosessloven § 94). Her går vi gjennom hva som skjer i et politiavhør, hvilke rettigheter du har som mistenkt og som vitne, og hva du bør tenke gjennom før du sier noe.
| Mistenkt | Vitne | |
|---|---|---|
| Plikt til å møte når du er innkalt | Ja | Ja |
| Plikt til å forklare seg for politiet | Nei | Nei (unntak for offentlige tjenestemenn om forhold fra stillingen) |
| Skal få vite hva saken gjelder | Ja, før avhøret | Ja, i praksis |
| Rett til forsvarer | Ja, etter eget valg | Nei, men du kan ha med deg en advokat hvis politiet tillater det |
| Kan nekte å svare på spørsmål som kan føre til straff for deg selv eller dine nærmeste | Ja | Ja, også i retten |
| Plikt til å forklare seg i retten | Nei | Ja, som hovedregel, med fritak for nærstående |
Hvilke rettigheter du har, avhenger av hvilken rolle du har i saken.
Rollen kan endre seg underveis. Et vitneavhør kan gå over til å bli et avhør av en mistenkt hvis politiet får mistanke mot deg. Da skal politiet stoppe og gi deg den informasjonen en mistenkt har krav på før avhøret fortsetter. Er du usikker på hvilken rolle du har, spør politiet direkte før avhøret starter.
Retten til ikke å bidra til å inkriminere seg selv er et grunnleggende prinsipp i norsk straffeprosess, og den følger også av menneskerettighetene. For mistenkte står det uttrykkelig i loven at politiet skal opplyse om at du ikke har plikt til å forklare deg (straffeprosessloven § 232). Det samme gjentas første gang du møter i retten som siktet (straffeprosessloven § 90).
Det betyr at du kan:
Velger du å forklare deg, oppfordrer politiet deg til å forklare deg sannferdig. Det er ikke straffbart for en mistenkt å forklare seg uriktig om egne forhold, men det kan svekke troverdigheten din senere, og falsk forklaring som rammer andre kan være straffbart.
Kan det å tie brukes mot deg? I retten kan rettens leder gjøre siktede oppmerksom på at det å nekte å svare, eller å forklare seg forbeholdent, kan bli ansett for å tale mot ham (straffeprosessloven § 93). Det betyr ikke at taushet alene er bevis for skyld, men at retten kan se den i sammenheng med de andre bevisene. Mange advokater råder derfor til å forklare seg når saken er avklart nok til at du vet hva du blir beskyldt for, og ikke nødvendigvis i det første avhøret.
Som siktet har du rett til å la deg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken, og politiet skal gjøre deg kjent med det (straffeprosessloven § 94). I praksis kan du be om at avhøret utsettes til forsvareren kan være til stede. Er du under 18 år, er det vergen din som velger forsvarer.
Hvem betaler? Du betaler selv for en privat forsvarer. I en del situasjoner har du krav på offentlig forsvarer, som staten betaler:
Utenfor disse tilfellene må du som regel betale selv. Har du rettshjelpsforsikring, kan den dekke noe, men den dekker sjelden straffesaker. Les mer om fri rettshjelp.
Også vitner har frihet til å la være å forklare seg for politiet (straffeprosessloven § 230). Unntaket er offentlige tjenestemenn, som plikter å forklare seg om forhold de har fått kjennskap til i stillingen, så langt taushetsplikten tillater det.
I retten er det annerledes. Der har et vitne som hovedregel plikt til å møte og forklare seg. Det finnes likevel to viktige unntak:
Er du fornærmet, altså den som er utsatt for den straffbare handlingen, kan du i noen saker ha rett til bistandsadvokat (straffeprosessloven § 107a). Det gjelder blant annet saker om vold i nære relasjoner, seksuallovbrudd og saker der du har fått betydelig skade.
Er mistenkte under 18 år, bør vergen, som oftest foreldrene, som regel få være til stede under avhøret og uttale seg (straffeprosessloven § 232 tredje ledd). Barn under 16 år som er vitner eller fornærmede i saker om for eksempel vold i nære relasjoner og seksuallovbrudd, avhøres ved tilrettelagt avhør på et Statens barnehus (straffeprosessloven § 239). Avhøret tas opp på video, slik at barnet slipper å forklare seg i retten.
Forstår du ikke norsk godt nok, skal avhøret skje med tolk. Det er politiet som skaffer og betaler tolken. Si fra med en gang hvis du ikke forstår tolken eller spørsmålene. Det du sier, blir skrevet ned eller tatt opp, og det er avgjørende at det blir gjengitt riktig.
Som mistenkt og forsvarer har du på begjæring rett til innsyn i sakens dokumenter, så langt det kan skje uten skade for etterforskningen eller fare for andre (straffeprosessloven § 242). Politiet kan altså nekte innsyn tidlig i etterforskningen, for eksempel før de har avhørt vitner. Når saken er klar for tiltale, får forsvareren normalt tilgang til hele saken.
Jonas blir stoppet etter en fest og spurt om en slåsskamp utenfor. Politiet sier at han er vitne. Under samtalen begynner spørsmålene å handle om hva Jonas selv gjorde. Jonas spør om han er mistenkt. Politiet bekrefter det, og gir ham informasjon om at han ikke har plikt til å forklare seg og at han kan ha forsvarer. Jonas velger å vente med å forklare seg til han har snakket med en advokat.
Fatima er vitne til et innbrudd i naboens bod. Politiet ringer og vil avhøre henne. Hun har ingen plikt til å forklare seg for politiet, men velger å gjøre det fordi hun vil hjelpe naboen. Hun ber om å få lese avhøret før hun godtar det, og retter et klokkeslett som var skrevet feil.
Erik er mistenkt for underslag på jobben. Han får innkalling til avhør om en uke. Han kontakter en forsvarer, som ber politiet om innsyn i hva saken gjelder før avhøret. Etter samtalen med forsvareren forklarer Erik seg og legger fram dokumentasjon som viser at pengene var avtalt forskuddsbetaling.
Ja, du må møte når du er innkalt, men du har ingen plikt til å forklare deg. Oppmøtet er for å avklare om du vil gi forklaring. Uteblir du uten gyldig fravær, kan påtalemyndigheten beslutte at du skal hentes (straffeprosessloven § 230 tredje ledd). Politiet kan også pågripe deg når vilkårene er oppfylt, for eksempel ved fare for bevisforspillelse (straffeprosessloven § 171). Heller ikke pågripelse gir plikt til å forklare seg.
Ja. Som mistenkt eller siktet har du rett til forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken (straffeprosessloven § 94). Du kan be om at avhøret utsettes til forsvareren kan komme.
Ja. Avhør tas ofte opp med lyd eller bilde, særlig i alvorlige saker. Du kan be om kopi gjennom innsynsretten.
Du kan gi en ny forklaring og rette opp det du mener var feil. Den første forklaringen blir likevel liggende i saken, og retten kan se på forskjellene.
Da skal du ha tolk. Si fra med en gang hvis du ikke forstår tolken.
Pågriper politiet deg og vil holde på deg, må du fremstilles for tingretten snarest mulig og innen 48 timer, med en begjæring om varetektsfengsling (straffeprosessloven § 183).
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. Står du i en konkret sak, bør du snakke med en forsvarer. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis