Husleieloven § 9-3
Adgangen til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig

Lov om husleieavtaler (husleieloven) · i kraft fra 1. januar 2000

Det er ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for bolig for kortere tid enn tre år. Minstetiden kan likevel settes til ett år hvis avtalen gjelder lofts- eller sokkelbolig i enebolig eller bolig i tomannsbolig, og utleieren bor i samme hus. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke dersom:

1. husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, eller

2. utleieren har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen.

husrommet skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen som hører til husstanden, eller

utleieren har en annen saklig grunn for tidsavgrensningen.

Utleieren kan bare påberope seg unntakene i første ledd bokstav a og b dersom leieren senest ved inngåelsen av avtalen skriftlig ble gjort kjent med grunnen for tidsavgrensningen, og husrommet ved utløpet av den avtalte leietid skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen. Utsettes tidspunktet for når husrommet skal brukes i samsvar med den oppgitte grunnen, kan leieavtalen forlenges fram til dette tidspunktet dersom utsettelsen skyldes en uforutsett omstendighet som har inntrådt etter at avtalen ble inngått.

Er tidsbestemt leieavtale for bolig inngått i strid med bestemmelsene i denne paragrafen, skal avtalen anses som tidsubestemt.

Se paragrafen på Lovdata

Artikler som forklarer Husleieloven § 9-3

Regn det ut: Husleiekalkulator: hvor mye kan leien økes etter KPI?

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

← Husleieloven § 9-2 Tidsbestemte leieavtalerHusleieloven § 9-4 Leierens oppsigelse av tidsubestemt leieavtale →

Alle paragrafer i Husleieloven hos SmartJuss

Kilde: Lovdata (lovdata.no), Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0). Teksten er hentet fra vår lovdatabase 14. november 2026. Det er den kunngjorte teksten i Norsk Lovtidend som gjelder. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.