← Alle artikler
Personvern/GDPR

Hva er datatilsynet og hva kan de hjelpe med?

📅 7. november 2025 ⏱ 8 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Datatilsynet er tilsynsmyndigheten for personvern i Norge. Det fører kontroll med at bedrifter, organisasjoner og offentlige etater følger personvernreglene, behandler klager fra privatpersoner og kan gi pålegg, tvangsmulkt og store overtredelsesgebyrer. Men Datatilsynet er ikke en domstol, og det kan ikke gi deg erstatning. Her forklarer vi hva Datatilsynet kan hjelpe med, hva du må gjøre selv først, hvordan du klager, og hvilke saker som hører hjemme et annet sted.

Hva er Datatilsynet?

Personvernreglene i Norge består av personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR), som gjelder som norsk lov (personopplysningsloven § 1). Datatilsynet er tilsynsmyndigheten etter forordningen. Det er et uavhengig forvaltningsorgan: Regjeringen og departementet kan ikke instruere Datatilsynet i enkeltsaker og kan ikke omgjøre vedtakene (personopplysningsloven § 20).

Datatilsynet fører tilsyn med både private og offentlige virksomheter, for eksempel arbeidsgivere, nettbutikker, banker, treningssentre, skoler, kommuner og NAV. Et unntak er domstolene når de behandler personopplysninger som ledd i å dømme i saker. Det har ikke Datatilsynet kompetanse til å føre tilsyn med (personvernforordningen artikkel 55).

Hva Datatilsynet kan hjelpe deg med

Datatilsynet kan ikke gi deg erstatning eller oppreisning. Det må du kreve fra virksomheten, og eventuelt gå til domstolene med, se under.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Rettighetene du kan kreve oppfylt

Før du klager til Datatilsynet, må du som regel ha bedt virksomheten om å oppfylle rettighetene dine. De viktigste er:

Rettighet Hva den gir deg Hjemmel
Innsyn Se hvilke opplysninger virksomheten har om deg, hvorfor og hvem de er delt med artikkel 15
Retting Få rettet uriktige opplysninger artikkel 16
Sletting Få slettet opplysninger som ikke lenger er nødvendige, eller som er behandlet ulovlig artikkel 17
Begrensning Få stanset bruken mens en uenighet avklares artikkel 18
Dataportabilitet Få utlevert opplysninger du har gitt, i et maskinlesbart format artikkel 20
Protest Protestere mot behandling, blant annet mot direkte markedsføring artikkel 21

Virksomheten skal svare uten ugrunnet opphold og senest innen én måned etter at den fikk henvendelsen din. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges med to måneder, men da skal du få beskjed om det innen den første måneden (personvernforordningen artikkel 12). Det skal som hovedregel ikke koste noe.

Retten til innsyn følger av personvernforordningen artikkel 15. Retten til sletting følger av personvernforordningen artikkel 17.

Slik klager du til Datatilsynet

  1. Kontakt virksomheten først. Skriv til personvernombudet, hvis virksomheten har et, eller til kundeservice. Vis til artikkelen i personvernforordningen og si hva du ber om. Ta vare på en kopi.
  2. Vent på svar i én måned.
  3. Klag til Datatilsynet hvis du ikke får svar, eller svaret er mangelfullt. Det gjøres med skjemaet på datatilsynet.no. Klagen er gratis.
  4. Legg ved dokumentasjon: din henvendelse til virksomheten, svaret du fikk, skjermbilder og datoer.
  5. Beskriv kort hva som skjedde, hvilke opplysninger det gjelder, og hva du ønsker.

Datatilsynet skal holde deg orientert om hvordan klagen behandles, og om resultatet (personvernforordningen artikkel 77). Tilsynet prioriterer saker etter alvorlighet. Enkle saker avsluttes ofte med at virksomheten får veiledning eller et pålegg. Saksbehandlingstiden kan være lang.

Hvis Datatilsynet avslår eller ikke behandler klagen

Datatilsynets vedtak kan påklages til Personvernnemnda (personopplysningsloven § 22). Klagefristen er tre uker etter forvaltningsloven. Du har også rett til å gå til domstolene hvis tilsynet ikke behandler klagen eller ikke gir deg beskjed innen tre måneder (personvernforordningen artikkel 78).

Erstatning: krav mot virksomheten

Har du lidd tap på grunn av et brudd på personvernreglene, kan du kreve erstatning fra virksomheten (personvernforordningen artikkel 82). Det gjelder både økonomisk tap og ikke-økonomisk skade. Etter norsk rett kan virksomheten også pålegges å betale oppreisning (personopplysningsloven § 30).

Kravet sender du til virksomheten. Avslår den, kan saken bringes inn for forliksrådet eller tingretten. Du kan klage til Datatilsynet og kreve erstatning samtidig (personvernforordningen artikkel 79).

Overtredelsesgebyr

Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr som skal være virkningsfulle, stå i rimelig forhold til bruddet og virke avskrekkende (personvernforordningen artikkel 83). For de alvorligste bruddene kan gebyret bli opptil 20 millioner euro eller 4 prosent av virksomhetens samlede årlige omsetning på verdensbasis, avhengig av hva som er høyest. Også kommuner og statlige organer kan få gebyr (personopplysningsloven § 26). Gebyret skal betales innen fire uker etter at vedtaket er endelig, og virksomheten kan få saken prøvd fullt ut av domstolene (personopplysningsloven § 27).

Når virksomheten har hatt et sikkerhetsbrudd

Er opplysningene dine kommet på avveie, for eksempel ved et datainnbrudd eller en e-post sendt til feil mottaker, skal virksomheten melde bruddet til Datatilsynet innen 72 timer etter at den ble kjent med det, med mindre det er lite sannsynlig at bruddet medfører risiko for deg (personvernforordningen artikkel 33). Er risikoen høy, skal du som er rammet, også varsles direkte (personvernforordningen artikkel 34).

Har du fått varsel om et brudd, bør du bytte passord, følge med på bankkontoen og være ekstra på vakt mot svindelforsøk. Du kan be virksomheten om innsyn i hvilke opplysninger som er rammet.

Typiske saker for Datatilsynet

  • Kameraovervåking av naboer, arbeidsplasser eller fellesarealer i borettslag
  • Arbeidsgivers innsyn i e-post og filer, og overvåking av ansatte
  • Kredittvurdering uten saklig behov
  • Innsyn du ikke får fra en virksomhet
  • Sletting av gamle kundeopplysninger, bilder eller kontoer
  • Opplysninger om barn i skole, barnehage og apper
  • Sikkerhetsbrudd og lekkasjer av personopplysninger

Saker som hører hjemme et annet sted

Problem Hvor du henvender deg
Reklame på e-post eller SMS uten samtykke Forbrukertilsynet (markedsføringsloven § 15)
Telefonsalg selv om du har reservert deg Forbrukertilsynet (markedsføringsloven § 12) og Reservasjonsregisteret
Svindel, ID-tyveri, deling av intime bilder Politiet
Ærekrenkelser og krenkende publisering i media Pressens Faglige Utvalg, eventuelt domstolene
Krav om erstatning Virksomheten, deretter forliksrådet eller tingretten
Feil i journal hos lege eller sykehus Først behandlingsstedet, deretter statsforvalteren eller Datatilsynet

markedsføringsloven § 15 forbyr markedsføring på e-post og SMS til privatpersoner uten forhåndssamtykke. Det er Forbrukertilsynet som håndhever den regelen, ikke Datatilsynet.

Eksempler

Sara ba en treningskjede om innsyn i hvilke opplysninger de hadde om henne etter at hun sa opp medlemskapet. Hun fikk ikke svar på seks uker. Hun klaget til Datatilsynet og la ved e-posten med datoen. Kjeden fikk pålegg om å gi innsyn.

Jonas oppdaget at naboen hadde satt opp et kamera som filmet inngangspartiet og hagen hans. Han ba naboen flytte kameraet. Da naboen nektet, klaget han til Datatilsynet, som kan gi pålegg om å stanse eller endre overvåkingen.

Mona fikk e-post med nyhetsbrev fra en nettbutikk hun aldri hadde handlet hos. Det er brudd på markedsføringsloven § 15, og hun meldte saken til Forbrukertilsynet. Hun ba i tillegg nettbutikken om innsyn i hvor de hadde fått e-postadressen hennes fra.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan klager jeg til Datatilsynet?

Kontakt virksomheten først og be om det du har krav på. Får du ikke svar innen én måned, eller svaret er mangelfullt, klager du med skjemaet på datatilsynet.no. Legg ved korrespondansen.

Koster det noe å klage til Datatilsynet?

Nei. Det er gratis å klage, og du trenger ikke advokat.

Kan Datatilsynet gi meg erstatning?

Nei. Datatilsynet kan gi virksomheten pålegg og overtredelsesgebyr, men erstatning og oppreisning må du kreve fra virksomheten, eventuelt via domstolene (personvernforordningen artikkel 82, personopplysningsloven § 30).

Kan jeg klage på en kommune eller NAV?

Ja. Datatilsynet fører tilsyn med offentlige virksomheter også, og kan ilegge dem overtredelsesgebyr (personopplysningsloven § 26).

Hvor lang tid har en virksomhet på å svare på innsynskrav?

Én måned. I særlige tilfeller kan fristen forlenges med to måneder, men du skal få beskjed innen den første måneden (personvernforordningen artikkel 12).

Hvem behandler klager over Datatilsynet?

Personvernnemnda behandler klager over Datatilsynets vedtak (personopplysningsloven § 22).

Kan Datatilsynet hjelpe meg med spam og telefonsalg?

Nei, det er Forbrukertilsynet som håndhever reglene om markedsføring på e-post, SMS og telefon (markedsføringsloven §§ 12 og 15).

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis