Datatilsynet er tilsynsmyndigheten for personvern i Norge. Det fører kontroll med at bedrifter, organisasjoner og offentlige etater følger personvernreglene, behandler klager fra privatpersoner og kan gi pålegg, tvangsmulkt og store overtredelsesgebyrer. Men Datatilsynet er ikke en domstol, og det kan ikke gi deg erstatning. Her forklarer vi hva Datatilsynet kan hjelpe med, hva du må gjøre selv først, hvordan du klager, og hvilke saker som hører hjemme et annet sted.
Personvernreglene i Norge består av personopplysningsloven og EUs personvernforordning (GDPR), som gjelder som norsk lov (personopplysningsloven § 1). Datatilsynet er tilsynsmyndigheten etter forordningen. Det er et uavhengig forvaltningsorgan: Regjeringen og departementet kan ikke instruere Datatilsynet i enkeltsaker og kan ikke omgjøre vedtakene (personopplysningsloven § 20).
Datatilsynet fører tilsyn med både private og offentlige virksomheter, for eksempel arbeidsgivere, nettbutikker, banker, treningssentre, skoler, kommuner og NAV. Et unntak er domstolene når de behandler personopplysninger som ledd i å dømme i saker. Det har ikke Datatilsynet kompetanse til å føre tilsyn med (personvernforordningen artikkel 55).
Datatilsynet kan ikke gi deg erstatning eller oppreisning. Det må du kreve fra virksomheten, og eventuelt gå til domstolene med, se under.
Før du klager til Datatilsynet, må du som regel ha bedt virksomheten om å oppfylle rettighetene dine. De viktigste er:
| Rettighet | Hva den gir deg | Hjemmel |
|---|---|---|
| Innsyn | Se hvilke opplysninger virksomheten har om deg, hvorfor og hvem de er delt med | artikkel 15 |
| Retting | Få rettet uriktige opplysninger | artikkel 16 |
| Sletting | Få slettet opplysninger som ikke lenger er nødvendige, eller som er behandlet ulovlig | artikkel 17 |
| Begrensning | Få stanset bruken mens en uenighet avklares | artikkel 18 |
| Dataportabilitet | Få utlevert opplysninger du har gitt, i et maskinlesbart format | artikkel 20 |
| Protest | Protestere mot behandling, blant annet mot direkte markedsføring | artikkel 21 |
Virksomheten skal svare uten ugrunnet opphold og senest innen én måned etter at den fikk henvendelsen din. Fristen kan i særlige tilfeller forlenges med to måneder, men da skal du få beskjed om det innen den første måneden (personvernforordningen artikkel 12). Det skal som hovedregel ikke koste noe.
Retten til innsyn følger av personvernforordningen artikkel 15. Retten til sletting følger av personvernforordningen artikkel 17.
Datatilsynet skal holde deg orientert om hvordan klagen behandles, og om resultatet (personvernforordningen artikkel 77). Tilsynet prioriterer saker etter alvorlighet. Enkle saker avsluttes ofte med at virksomheten får veiledning eller et pålegg. Saksbehandlingstiden kan være lang.
Datatilsynets vedtak kan påklages til Personvernnemnda (personopplysningsloven § 22). Klagefristen er tre uker etter forvaltningsloven. Du har også rett til å gå til domstolene hvis tilsynet ikke behandler klagen eller ikke gir deg beskjed innen tre måneder (personvernforordningen artikkel 78).
Har du lidd tap på grunn av et brudd på personvernreglene, kan du kreve erstatning fra virksomheten (personvernforordningen artikkel 82). Det gjelder både økonomisk tap og ikke-økonomisk skade. Etter norsk rett kan virksomheten også pålegges å betale oppreisning (personopplysningsloven § 30).
Kravet sender du til virksomheten. Avslår den, kan saken bringes inn for forliksrådet eller tingretten. Du kan klage til Datatilsynet og kreve erstatning samtidig (personvernforordningen artikkel 79).
Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr som skal være virkningsfulle, stå i rimelig forhold til bruddet og virke avskrekkende (personvernforordningen artikkel 83). For de alvorligste bruddene kan gebyret bli opptil 20 millioner euro eller 4 prosent av virksomhetens samlede årlige omsetning på verdensbasis, avhengig av hva som er høyest. Også kommuner og statlige organer kan få gebyr (personopplysningsloven § 26). Gebyret skal betales innen fire uker etter at vedtaket er endelig, og virksomheten kan få saken prøvd fullt ut av domstolene (personopplysningsloven § 27).
Er opplysningene dine kommet på avveie, for eksempel ved et datainnbrudd eller en e-post sendt til feil mottaker, skal virksomheten melde bruddet til Datatilsynet innen 72 timer etter at den ble kjent med det, med mindre det er lite sannsynlig at bruddet medfører risiko for deg (personvernforordningen artikkel 33). Er risikoen høy, skal du som er rammet, også varsles direkte (personvernforordningen artikkel 34).
Har du fått varsel om et brudd, bør du bytte passord, følge med på bankkontoen og være ekstra på vakt mot svindelforsøk. Du kan be virksomheten om innsyn i hvilke opplysninger som er rammet.
| Problem | Hvor du henvender deg |
|---|---|
| Reklame på e-post eller SMS uten samtykke | Forbrukertilsynet (markedsføringsloven § 15) |
| Telefonsalg selv om du har reservert deg | Forbrukertilsynet (markedsføringsloven § 12) og Reservasjonsregisteret |
| Svindel, ID-tyveri, deling av intime bilder | Politiet |
| Ærekrenkelser og krenkende publisering i media | Pressens Faglige Utvalg, eventuelt domstolene |
| Krav om erstatning | Virksomheten, deretter forliksrådet eller tingretten |
| Feil i journal hos lege eller sykehus | Først behandlingsstedet, deretter statsforvalteren eller Datatilsynet |
markedsføringsloven § 15 forbyr markedsføring på e-post og SMS til privatpersoner uten forhåndssamtykke. Det er Forbrukertilsynet som håndhever den regelen, ikke Datatilsynet.
Sara ba en treningskjede om innsyn i hvilke opplysninger de hadde om henne etter at hun sa opp medlemskapet. Hun fikk ikke svar på seks uker. Hun klaget til Datatilsynet og la ved e-posten med datoen. Kjeden fikk pålegg om å gi innsyn.
Jonas oppdaget at naboen hadde satt opp et kamera som filmet inngangspartiet og hagen hans. Han ba naboen flytte kameraet. Da naboen nektet, klaget han til Datatilsynet, som kan gi pålegg om å stanse eller endre overvåkingen.
Mona fikk e-post med nyhetsbrev fra en nettbutikk hun aldri hadde handlet hos. Det er brudd på markedsføringsloven § 15, og hun meldte saken til Forbrukertilsynet. Hun ba i tillegg nettbutikken om innsyn i hvor de hadde fått e-postadressen hennes fra.
Kontakt virksomheten først og be om det du har krav på. Får du ikke svar innen én måned, eller svaret er mangelfullt, klager du med skjemaet på datatilsynet.no. Legg ved korrespondansen.
Nei. Det er gratis å klage, og du trenger ikke advokat.
Nei. Datatilsynet kan gi virksomheten pålegg og overtredelsesgebyr, men erstatning og oppreisning må du kreve fra virksomheten, eventuelt via domstolene (personvernforordningen artikkel 82, personopplysningsloven § 30).
Ja. Datatilsynet fører tilsyn med offentlige virksomheter også, og kan ilegge dem overtredelsesgebyr (personopplysningsloven § 26).
Én måned. I særlige tilfeller kan fristen forlenges med to måneder, men du skal få beskjed innen den første måneden (personvernforordningen artikkel 12).
Personvernnemnda behandler klager over Datatilsynets vedtak (personopplysningsloven § 22).
Nei, det er Forbrukertilsynet som håndhever reglene om markedsføring på e-post, SMS og telefon (markedsføringsloven §§ 12 og 15).
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis