← Alle artikler
Personvern/GDPR

Retten til å bli glemt — slik sletter du deg

📅 29. august 2025 ⏱ 8 min lesetid ✍️ Skrevet av SmartJuss Redaksjonen

Personvernforordningen (GDPR) gjelder som norsk lov (personopplysningsloven § 1). Den gir deg rett til å få slettet opplysninger om deg selv i mange situasjoner, ofte kalt retten til å bli glemt. Retten gjelder overfor både private virksomheter og offentlige organer, for eksempel nettbutikker, treningssentre, arbeidsgivere, apper, sosiale medier og søkemotorer.

I denne artikkelen forklarer vi når du har rett til sletting, når virksomheten kan nekte, hvordan du går frem, og hvor du kan klage.

Hva er retten til å bli glemt?

Retten til å bli glemt er en populær betegnelse på retten til sletting i personvernforordningen artikkel 17. Den betyr at du kan kreve at en virksomhet sletter personopplysninger om deg uten ugrunnet opphold når et av vilkårene i artikkelen er oppfylt. Virksomheten som bestemmer formålet med behandlingen, kalt behandlingsansvarlig, har ansvaret for å slette.

Har virksomheten offentliggjort opplysningene, for eksempel på en nettside, skal den i tillegg treffe rimelige tiltak for å informere andre som behandler opplysningene om at du har bedt om sletting av lenker, kopier eller gjengivelser.

Når har du rett til sletting?

Etter personvernforordningen artikkel 17 kan du kreve sletting blant annet når:

  • opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet de ble samlet inn for
  • du trekker tilbake samtykket, og det ikke finnes annet grunnlag
  • du protesterer mot behandlingen (artikkel 21), og det ikke finnes tungtveiende grunner til å fortsette
  • opplysningene er behandlet ulovlig
  • sletting er nødvendig for å oppfylle en rettslig forpliktelse
  • opplysningene ble samlet inn i forbindelse med tjenester til barn på nett

Retten er ikke absolutt. Virksomheter kan beholde opplysninger når loven krever det, for eksempel regnskapsopplysninger, eller av hensyn til ytringsfriheten.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Når kan virksomheten nekte å slette?

Artikkel 17 nr. 3 gir unntak fra slettingsretten. Virksomheten kan blant annet beholde opplysningene når behandlingen er nødvendig:

  • for å utøve ytrings- og informasjonsfriheten, se også personopplysningsloven § 3 om forholdet til ytringsfriheten
  • for å oppfylle en rettslig forpliktelse, for eksempel bokføringsplikten
  • av hensyn til folkehelse
  • for arkivformål i allmennhetens interesse, forskning eller statistikk, når sletting vil gjøre formålet umulig eller vanskelig
  • for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare rettskrav

Et typisk eksempel er nettbutikken som må beholde kvitteringer og fakturaer i flere år etter bokføringsreglene, selv om du ber om å bli slettet som kunde. Butikken skal da slette det den ikke trenger, som markedsføringsprofiler og kundekonto, og begrense bruken av resten til det loven krever.

Andre rettigheter

  • Innsyn i hvilke opplysninger som er registrert om deg (artikkel 15)
  • Retting av feil (artikkel 16)
  • Begrensning av behandlingen mens et krav om retting eller protest vurderes (artikkel 18)
  • Dataportabilitet, det vil si å få utlevert egne opplysninger i et maskinlesbart format (artikkel 20)
  • Protest mot behandling som bygger på berettiget interesse eller direkte markedsføring (artikkel 21)

Ofte er det lurt å starte med innsyn. Da ser du hva virksomheten faktisk har lagret, og kan be om sletting av det som ikke lenger er nødvendig. Retten til innsyn har enkelte unntak som er fastsatt i loven (personopplysningsloven § 16).

Slik går du frem

  1. Send skriftlig krav til virksomheten, gjerne til personvernombudet, og vis til artikkel 17.
  2. Virksomheten skal svare uten ugrunnet opphold og som hovedregel innen én måned.
  3. Får du avslag eller ikke svar, kan du klage til Datatilsynet.
  4. For søkemotorer kan du be om at treff på navnet ditt fjernes via deres eget skjema.

Hva bør kravet inneholde?

  • Navnet ditt og opplysninger som gjør at virksomheten kan finne deg, for eksempel e-post eller kundenummer
  • hvilke opplysninger du vil ha slettet, eller at du ønsker alle opplysninger slettet
  • hvilket grunnlag i artikkel 17 du bygger på, for eksempel at du trekker samtykket tilbake
  • en frist for svar, med henvisning til at fristen etter forordningen er én måned

Virksomheten kan be deg bekrefte identiteten din før den sletter, slik at ingen andre kan slette opplysningene dine. Fristen på én måned kan forlenges med inntil to måneder hvis saken er komplisert eller det er mange henvendelser, men da skal du få beskjed innen den første måneden.

Særlige områder

Arbeidsforhold

Arbeidsgiveren behandler mange opplysninger om deg, som lønn, fravær, e-post og adgangslogger. Etter at du har sluttet, skal opplysninger som ikke lenger er nødvendige, slettes. Lønns- og regnskapsopplysninger må likevel oppbevares etter bokføringsreglene, og arbeidsgiveren kan beholde det som trengs for å skrive attest eller håndtere et mulig rettskrav. E-postkontoen din skal som hovedregel avsluttes og slettes innen rimelig tid etter at du har sluttet.

Helseopplysninger

Opplysninger i pasientjournalen er regulert av egne regler i helselovgivningen. Du kan som hovedregel ikke kreve at journalen slettes, men du kan kreve retting av feil. Det finnes en snever adgang til å kreve sletting av journalopplysninger som er uriktige eller åpenbart unødvendige. Ta kontakt med den som har ansvaret for journalen, og klag til Statsforvalteren hvis du får avslag.

Offentlige registre

Offentlige organer har ofte plikt til å lagre opplysninger etter arkivregelverket, for eksempel i saker hos NAV, Skatteetaten eller kommunen. Da vil retten til sletting være begrenset, men du kan fortsatt kreve retting av feil og innsyn i hva som er lagret.

Barn

Opplysninger som er samlet inn om barn i forbindelse med nettjenester, står i en særstilling. Har du som barn eller tenåring samtykket til at et nettsted eller en app behandlet opplysninger om deg, kan du senere kreve sletting, selv om du nå er voksen. Foreldre kan også be om sletting på vegne av barn.

Søkemotorer og retten til å bli glemt

Mange forbinder retten til å bli glemt med søkemotorer. Du kan be en søkemotor om å fjerne treff på navnet ditt når informasjonen er uriktig, utdatert, irrelevant eller overdreven. Søkemotoren må veie hensynet til ditt personvern mot allmennhetens interesse i å finne informasjonen. Opplysninger om offentlige personer og om saker av allmenn interesse blir oftere liggende.

Merk at fjerning fra søkeresultatet ikke betyr at selve nettsiden slettes. Vil du ha innholdet fjernet, må du kontakte den som har publisert det.

Eksempler

Sara meldte seg ut av et treningssenter for to år siden, men får fortsatt reklame på e-post og SMS. Hun ber senteret om å slette opplysningene hennes og trekker samtykket til markedsføring. Senteret må slette kontaktopplysningene og markedsføringsdataene, men kan beholde faktura- og regnskapsopplysninger så lenge bokføringsreglene krever det.

Erik søkte jobb hos et firma og fikk avslag. Et halvt år senere ber han firmaet slette CV-en og søknaden. Når rekrutteringen er avsluttet og det ikke er grunn til å tro at saken skal for retten, er opplysningene som regel ikke lenger nødvendige, og de skal slettes.

Lise finner et gammelt forumbilde av seg selv som tenåring når hun søker på navnet sitt. Hun ber forumet om å fjerne bildet og søkemotoren om å fjerne treffet. Fordi bildet ble lagt ut da hun var barn, og det ikke har allmenn interesse, står hun sterkt.

Jon ber en nettavis slette en artikkel om en rettssak han var part i for ti år siden. Avisen avslår med henvisning til ytringsfriheten. Jon kan likevel be søkemotoren vurdere å fjerne treffet på navnet hans.

Vanlige feil

  • Å kreve sletting uten å vite hva som er lagret. Be om innsyn først, så blir kravet mer presist.
  • Å sende kravet til feil sted. Bruk kontaktopplysningene i personvernerklæringen eller personvernombudet.
  • Å regne med at avslutning av kundeforholdet betyr sletting. Mange virksomheter beholder opplysninger til du ber om noe annet.
  • Å glemme å ta vare på dokumentasjon. Ta skjermbilde eller kopi av kravet og svaret. Det trenger du hvis du skal klage.
  • Å tro at alt kan slettes. Opplysninger som virksomheten har lovplikt til å lagre, kan bli liggende.

Hvor klager du?

Får du avslag, eller svarer virksomheten ikke innen fristen, kan du klage til Datatilsynet (personopplysningsloven § 20). Datatilsynet kan pålegge virksomheten å slette opplysninger og kan ilegge overtredelsesgebyr ved alvorlige brudd (personopplysningsloven § 26). Vedtak fra Datatilsynet kan påklages til Personvernnemnda. Mener du at du har lidt et økonomisk eller ikke-økonomisk tap på grunn av ulovlig behandling, kan du i tillegg kreve erstatning etter personvernforordningen artikkel 82.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg kreve at en nettavis sletter en artikkel om meg?

Journalistikk har unntak av hensyn til ytringsfriheten. Du kan likevel be om retting av feil, og klage til Pressens Faglige Utvalg.

Koster det noe?

Nei, innsyn og sletting er som hovedregel gratis.

Hvor lang tid har virksomheten på å svare?

Som hovedregel én måned. Fristen kan forlenges med to måneder i kompliserte saker, men du skal få beskjed om forlengelsen.

Kan jeg selv slette opplysningene mine på nettet?

Mange tjenester har egne funksjoner for å slette konto og innhold. Bruk dem først. Fungerer det ikke, send et skriftlig krav om sletting.

Hva er forskjellen på å bli glemt og å få opplysninger slettet?

Det er det samme. «Retten til å bli glemt» er en populær betegnelse på retten til sletting i artikkel 17.

Kan arbeidsgiveren beholde opplysninger om meg etter at jeg har sluttet?

Arbeidsgiveren kan beholde det som er nødvendig, for eksempel lønns- og regnskapsopplysninger og opplysninger som trengs for attest. Andre opplysninger, som e-postkontoen din, skal som hovedregel slettes etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.

Usikker på dine rettigheter?

Få svar basert på norsk lov — gratis

Still et gratis spørsmål →

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

Trenger du juridisk hjelp?

SmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.

Prøv SmartJuss gratis