Personvernforordningen (GDPR) gjelder som norsk lov (personopplysningsloven § 1). Den gir deg rett til å få slettet opplysninger om deg selv i mange situasjoner, ofte kalt retten til å bli glemt. Retten gjelder overfor både private virksomheter og offentlige organer, for eksempel nettbutikker, treningssentre, arbeidsgivere, apper, sosiale medier og søkemotorer.
I denne artikkelen forklarer vi når du har rett til sletting, når virksomheten kan nekte, hvordan du går frem, og hvor du kan klage.
Retten til å bli glemt er en populær betegnelse på retten til sletting i personvernforordningen artikkel 17. Den betyr at du kan kreve at en virksomhet sletter personopplysninger om deg uten ugrunnet opphold når et av vilkårene i artikkelen er oppfylt. Virksomheten som bestemmer formålet med behandlingen, kalt behandlingsansvarlig, har ansvaret for å slette.
Har virksomheten offentliggjort opplysningene, for eksempel på en nettside, skal den i tillegg treffe rimelige tiltak for å informere andre som behandler opplysningene om at du har bedt om sletting av lenker, kopier eller gjengivelser.
Etter personvernforordningen artikkel 17 kan du kreve sletting blant annet når:
Retten er ikke absolutt. Virksomheter kan beholde opplysninger når loven krever det, for eksempel regnskapsopplysninger, eller av hensyn til ytringsfriheten.
Artikkel 17 nr. 3 gir unntak fra slettingsretten. Virksomheten kan blant annet beholde opplysningene når behandlingen er nødvendig:
Et typisk eksempel er nettbutikken som må beholde kvitteringer og fakturaer i flere år etter bokføringsreglene, selv om du ber om å bli slettet som kunde. Butikken skal da slette det den ikke trenger, som markedsføringsprofiler og kundekonto, og begrense bruken av resten til det loven krever.
Ofte er det lurt å starte med innsyn. Da ser du hva virksomheten faktisk har lagret, og kan be om sletting av det som ikke lenger er nødvendig. Retten til innsyn har enkelte unntak som er fastsatt i loven (personopplysningsloven § 16).
Virksomheten kan be deg bekrefte identiteten din før den sletter, slik at ingen andre kan slette opplysningene dine. Fristen på én måned kan forlenges med inntil to måneder hvis saken er komplisert eller det er mange henvendelser, men da skal du få beskjed innen den første måneden.
Arbeidsgiveren behandler mange opplysninger om deg, som lønn, fravær, e-post og adgangslogger. Etter at du har sluttet, skal opplysninger som ikke lenger er nødvendige, slettes. Lønns- og regnskapsopplysninger må likevel oppbevares etter bokføringsreglene, og arbeidsgiveren kan beholde det som trengs for å skrive attest eller håndtere et mulig rettskrav. E-postkontoen din skal som hovedregel avsluttes og slettes innen rimelig tid etter at du har sluttet.
Opplysninger i pasientjournalen er regulert av egne regler i helselovgivningen. Du kan som hovedregel ikke kreve at journalen slettes, men du kan kreve retting av feil. Det finnes en snever adgang til å kreve sletting av journalopplysninger som er uriktige eller åpenbart unødvendige. Ta kontakt med den som har ansvaret for journalen, og klag til Statsforvalteren hvis du får avslag.
Offentlige organer har ofte plikt til å lagre opplysninger etter arkivregelverket, for eksempel i saker hos NAV, Skatteetaten eller kommunen. Da vil retten til sletting være begrenset, men du kan fortsatt kreve retting av feil og innsyn i hva som er lagret.
Opplysninger som er samlet inn om barn i forbindelse med nettjenester, står i en særstilling. Har du som barn eller tenåring samtykket til at et nettsted eller en app behandlet opplysninger om deg, kan du senere kreve sletting, selv om du nå er voksen. Foreldre kan også be om sletting på vegne av barn.
Mange forbinder retten til å bli glemt med søkemotorer. Du kan be en søkemotor om å fjerne treff på navnet ditt når informasjonen er uriktig, utdatert, irrelevant eller overdreven. Søkemotoren må veie hensynet til ditt personvern mot allmennhetens interesse i å finne informasjonen. Opplysninger om offentlige personer og om saker av allmenn interesse blir oftere liggende.
Merk at fjerning fra søkeresultatet ikke betyr at selve nettsiden slettes. Vil du ha innholdet fjernet, må du kontakte den som har publisert det.
Sara meldte seg ut av et treningssenter for to år siden, men får fortsatt reklame på e-post og SMS. Hun ber senteret om å slette opplysningene hennes og trekker samtykket til markedsføring. Senteret må slette kontaktopplysningene og markedsføringsdataene, men kan beholde faktura- og regnskapsopplysninger så lenge bokføringsreglene krever det.
Erik søkte jobb hos et firma og fikk avslag. Et halvt år senere ber han firmaet slette CV-en og søknaden. Når rekrutteringen er avsluttet og det ikke er grunn til å tro at saken skal for retten, er opplysningene som regel ikke lenger nødvendige, og de skal slettes.
Lise finner et gammelt forumbilde av seg selv som tenåring når hun søker på navnet sitt. Hun ber forumet om å fjerne bildet og søkemotoren om å fjerne treffet. Fordi bildet ble lagt ut da hun var barn, og det ikke har allmenn interesse, står hun sterkt.
Jon ber en nettavis slette en artikkel om en rettssak han var part i for ti år siden. Avisen avslår med henvisning til ytringsfriheten. Jon kan likevel be søkemotoren vurdere å fjerne treffet på navnet hans.
Får du avslag, eller svarer virksomheten ikke innen fristen, kan du klage til Datatilsynet (personopplysningsloven § 20). Datatilsynet kan pålegge virksomheten å slette opplysninger og kan ilegge overtredelsesgebyr ved alvorlige brudd (personopplysningsloven § 26). Vedtak fra Datatilsynet kan påklages til Personvernnemnda. Mener du at du har lidt et økonomisk eller ikke-økonomisk tap på grunn av ulovlig behandling, kan du i tillegg kreve erstatning etter personvernforordningen artikkel 82.
Journalistikk har unntak av hensyn til ytringsfriheten. Du kan likevel be om retting av feil, og klage til Pressens Faglige Utvalg.
Nei, innsyn og sletting er som hovedregel gratis.
Som hovedregel én måned. Fristen kan forlenges med to måneder i kompliserte saker, men du skal få beskjed om forlengelsen.
Mange tjenester har egne funksjoner for å slette konto og innhold. Bruk dem først. Fungerer det ikke, send et skriftlig krav om sletting.
Det er det samme. «Retten til å bli glemt» er en populær betegnelse på retten til sletting i artikkel 17.
Arbeidsgiveren kan beholde det som er nødvendig, for eksempel lønns- og regnskapsopplysninger og opplysninger som trengs for attest. Andre opplysninger, som e-postkontoen din, skal som hovedregel slettes etter at arbeidsforholdet er avsluttet.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis