GDPR er EUs personvernforordning. Den gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven (personopplysningsloven § 1), og den gir deg kontroll over opplysninger om deg selv. Forordningen trådte i kraft i Norge i 2018 og erstattet den tidligere personopplysningsloven. Den stiller krav til alle som behandler personopplysninger, og gir deg som enkeltperson en rekke rettigheter. Her forklarer vi hva GDPR er, hvilke prinsipper som gjelder, hvilke rettigheter du har, og hvordan du bruker dem.
Personopplysninger er alle opplysninger som kan knyttes til deg som person, direkte eller indirekte. Det gjelder blant annet:
Noen opplysninger er særlig sensitive og har strengere vern, blant annet helseopplysninger, opplysninger om etnisk opprinnelse, religion, politisk oppfatning, fagforeningsmedlemskap, seksuell orientering og biometriske data.
Personopplysninger skal behandles lovlig, rettferdig og åpent, bare for bestemte formål, ikke mer enn nødvendig, korrekt, ikke lagres lenger enn nødvendig, og med god sikkerhet (artikkel 5). Behandlingen må ha et rettslig grunnlag, for eksempel samtykke, avtale eller lovpålagt plikt (artikkel 6).
De vanligste behandlingsgrunnlagene er:
I tillegg har du rett til informasjon om hvordan opplysningene dine brukes (artikkel 13 og 14), rett til å få begrenset behandlingen i visse tilfeller (artikkel 18), og rett til dataportabilitet, det vil si å få opplysninger du har gitt, utlevert i et maskinlesbart format (artikkel 20). Du har også rett til ikke å bli gjenstand for helautomatiserte avgjørelser med rettslig virkning, med visse unntak (artikkel 22).
Datatilsynet er tilsynsmyndighet i Norge (personopplysningsloven § 20). Virksomheter som opplever brudd på personopplysningssikkerheten, må som hovedregel melde fra til Datatilsynet innen 72 timer (artikkel 33).
Datatilsynet kan gi pålegg og ilegge overtredelsesgebyr (personopplysningsloven § 26). Gebyrene kan bli svært store for alvorlige brudd. Vedtak fra Datatilsynet kan påklages til Personvernnemnda.
GDPR gjelder alle virksomheter som behandler opplysninger om deg: arbeidsgiveren, banken, nettbutikken, treningssenteret og det offentlige. Den gjelder ikke det du gjør rent privat.
Legger du ut bilder av andre på sosiale medier, kan det likevel være begrensninger etter andre regler, blant annet åndsverkloven om bilder av personer. Ved journalistikk, kunst og litteratur gjelder unntak av hensyn til ytringsfriheten (personopplysningsloven § 3).
Arbeidsgiveren behandler mange opplysninger om deg, og GDPR gjelder fullt ut i arbeidsforhold. Arbeidsgiveren må ha et rettslig grunnlag for behandlingen, gi deg informasjon om hva som samles inn, og ikke lagre mer enn nødvendig. Kontrolltiltak som kameraovervåking og innsyn i e-post er i tillegg regulert i arbeidsmiljøloven og egne forskrifter. Du har rett til innsyn i personalmappen din, og du kan kreve retting av feil.
Barn har særlig vern. Tjenester på nett som retter seg mot barn, må være ekstra forsiktige med å samle inn opplysninger. I Norge må barn som hovedregel ha fylt 13 år for å kunne samtykke selv til behandling av personopplysninger i informasjonssamfunnstjenester, som sosiale medier. For yngre barn må foreldrene samtykke. Barn har de samme rettighetene som voksne, og foreldre kan som regel utøve rettighetene på vegne av barnet.
Mona får reklame fra en nettbutikk hun aldri har handlet hos. Hun ber om innsyn og får vite at butikken har kjøpt adresselisten fra et annet firma. Hun protesterer mot direkte markedsføring og ber om sletting. Butikken må stanse markedsføringen.
Lars oppdager at arbeidsgiveren har registrert feil fraværsdager i personalsystemet. Han ber om retting med dokumentasjon. Arbeidsgiveren må rette opplysningene.
Sofie ber om innsyn hos et treningssenter og får en liste med opplysninger, men ikke loggene over når hun har vært inne. Hun ber om fullstendig innsyn. Senteret må utlevere alle personopplysninger det har om henne, også adgangslogger.
Send en skriftlig forespørsel til virksomheten. Den skal svare uten ugrunnet opphold og som hovedregel innen én måned.
Klag til virksomheten først, deretter til Datatilsynet.
Det finnes ingen egen «personvernforskrift» med disse reglene. Reglene står i personvernforordningen, som gjelder gjennom personopplysningsloven.
Et uavhengig forvaltningsorgan som fører tilsyn med at personvernreglene følges, og som behandler klager.
Ja. Har du lidt et økonomisk eller ikke-økonomisk tap på grunn av ulovlig behandling, kan du kreve erstatning (artikkel 82).
Ja. Alle som behandler personopplysninger i forbindelse med virksomhet, inkludert foreninger og enkeltpersonforetak, må følge reglene.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis