Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til ekstra hjelp. I den nye opplæringsloven fra 2024 heter spesialundervisning individuelt tilrettelagt opplæring. Retten gjelder både i grunnskolen og i videregående opplæring. Mange foreldre opplever prosessen som vanskelig å forstå, med sakkyndige vurderinger, vedtak og planer. Her forklarer vi hvordan systemet fungerer, hva eleven har krav på, og hvordan dere kan klage.
Alle elever har rett til tilpasset opplæring innenfor den ordinære undervisningen (opplæringsloven § 11-1). Skolen skal følge med på hvordan elevene utvikler seg, og sette inn tiltak hvis det er tvil om en elev får tilfredsstillende utbytte (opplæringsloven § 11-2). På 1. til 4. trinn skal skolen sørge for intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for elever som trenger det (opplæringsloven § 11-3). Individuelt tilrettelagt opplæring kommer i tillegg når den ordinære opplæringen ikke er nok.
Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen (opplæringsloven § 11-6). I vurderingen skal det særlig legges vekt på elevens utviklingsmuligheter og hva slags opplæring som gir et forsvarlig tilbud.
Retten kan gjelde elever med lærevansker, funksjonsnedsettelser, sosiale og emosjonelle vansker, språkvansker og andre utfordringer. Det er behovet, ikke diagnosen, som avgjør.
PP-tjenesten skal utrede elevens behov og ta stilling til om eleven trenger individuelt tilrettelagt opplæring. Vurderingen skal blant annet beskrive elevens utbytte av den ordinære opplæringen, lærevansker og andre forhold som er viktige, realistiske mål og hvilken opplæring som gir et forsvarlig tilbud (opplæringsloven § 11-8). Foreldrene har rett til å se vurderingen og uttale seg før vedtaket treffes.
Vedtaket skal angi omfang, innhold og organisering av opplæringen, og hvilken kompetanse de som skal gi opplæringen, skal ha. Elever som får individuelt tilrettelagt opplæring, har som hovedregel krav på at opplæringen gis av personale med lærerkompetanse (opplæringsloven § 11-9). Går vedtaket ut på mindre enn det PP-tjenesten anbefaler, skal kommunen begrunne hvorfor.
Ved alle avgjørelser som gjelder elever, skal det som er best for eleven, være et grunnleggende hensyn (opplæringsloven § 10-1). Elevene har rett til medvirkning og skal bli hørt, og det skal legges vekt på meningene deres etter alder og modenhet (opplæringsloven § 10-2).
Elever som strever faglig, opplever ofte også utfordringer i skolemiljøet. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø (opplæringsloven § 12-2). Skolen har en aktivitetsplikt når den får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt (opplæringsloven § 12-4). Har eleven både behov for individuelt tilrettelagt opplæring og utfordringer i skolemiljøet, bør skolen se tiltakene i sammenheng.
Ved overgang fra barnehage til skole, fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående er det viktig at informasjon om behovene til eleven følger med, med samtykke fra foreldrene. I videregående opplæring er det fylkeskommunen som har ansvaret for vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Elever med særlige behov kan etter nærmere regler ha rett til særskilt inntak eller ekstra tid i videregående opplæring. Spør rådgiveren på skolen i god tid før søknadsfristen.
Jonas (9) har store lesevansker. Skolen har prøvd intensiv leseopplæring uten at han har fått tilfredsstillende utbytte. Foreldrene ber om sakkyndig vurdering. PP-tjenesten anbefaler fem timer individuelt tilrettelagt opplæring i uken med spesialpedagog. Kommunen fatter vedtak i tråd med anbefalingen.
Ida (14) har ADHD og har problemer med konsentrasjonen i store grupper. PP-tjenesten anbefaler undervisning i mindre grupper i noen fag. Kommunen gir et vedtak med færre timer enn anbefalt, uten god begrunnelse. Foreldrene klager, og statsforvalteren endrer vedtaket.
Ali (16) går på videregående og har en hørselshemming. Han trenger tekniske hjelpemidler og tilpasset undervisning. Fylkeskommunen har ansvaret for vedtaket.
Ja, foreldre skal samtykke før sakkyndig vurdering og før vedtak fattes.
Vedtaket kan påklages (forvaltningsloven § 28). Klagefristen er tre uker (forvaltningsloven § 29), og klagen sendes til skolen eller kommunen, som videresender den til statsforvalteren.
De har i tillegg rett til individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven.
Ja. Foreldrene har rett til innsyn og til å uttale seg før vedtak.
Det varierer, men saken skal behandles uten ugrunnet opphold. Spør PP-tjenesten om forventet saksbehandlingstid.
PP-tjenesten, skolens rådgiver, foreldreutvalg, Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Statsforvalteren kan gi veiledning.
Denne artikkelen gir generell informasjon og er ikke juridisk rådgivning. SmartJuss kan hjelpe deg å finne og forstå reglene som gjelder i din sak.
Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering
Registrer deg gratis for å lese hele svaret og stille oppfølgingsspørsmål
Les hele svaretSmartJuss gir deg AI-drevet juridisk veiledning basert på norsk lov — raskt og enkelt.
Prøv SmartJuss gratis