Avtaleloven § 33

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven] · i kraft fra 3. juli 1918

Selv om en viljeserklæring ellers maatte ansees for gyldig, binder den ikke den, som har avgit den, hvis det paa grund av omstændigheter, som forelaa, da den anden part fik kundskap om erklæringen, og som det maa antages, at han kjendte til, vilde stride mot redelighet eller god tro, om han gjorde erklæringen gjældende.

Se paragrafen på Lovdata

Artikler som forklarer Avtaleloven § 33

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

← Avtaleloven § 31Avtaleloven § 36 →

Alle paragrafer i Avtaleloven hos SmartJuss

Kilde: Lovdata (lovdata.no), Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0). Teksten er hentet fra vår lovdatabase 14. november 2026. Det er den kunngjorte teksten i Norsk Lovtidend som gjelder. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.