Avtaleloven § 36

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven] · i kraft fra 3. juli 1918

En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner.

Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane.

Se paragrafen på Lovdata

Artikler som forklarer Avtaleloven § 36

Spør om din egen situasjon

Svar basert på norsk lov – gratis, uten registrering

← Avtaleloven § 33

Alle paragrafer i Avtaleloven hos SmartJuss

Kilde: Lovdata (lovdata.no), Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0). Teksten er hentet fra vår lovdatabase 14. november 2026. Det er den kunngjorte teksten i Norsk Lovtidend som gjelder. Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.